Jeg så visst denne filmen sist også... Og den er like fantastisk nå som den var da. Skuespillerne, humoren, gullkorna, og ikke minst musikken. De utgjør en helhet, som gjør dette til en komedie som er verdt å se. "Komedie" er i utgangspunktet en vanskelig sjanger å få til på en god måte, så de få som virkelig er gode bør ses flere ganger. Jeg oppdaget også plutselig at Juno vant Oscar for beste originale manus - så det er ikke bare jeg som mener det er en god film.
Jeg liker hvordan "tenåringsgraviditet" på en måte er essensen i filmen, hovedelementet, men samtidig en bagatell. Et middel for å fortelle en annen historie. Om den forrige filmen skrev jeg at jeg sleit med å identifisere meg med karakterene i filmene, men det problemet har jeg ikke med Juno - selv om jeg aldri har vært gravid. Det viser at det ikke er handlingene som avgjør om man klarer å føle med karakterene, men heller stemningen. Nå skulle jeg gjerne skrivd noe meningsfullt om hva som er den egentlige essensen i filmen, men la oss bare si at det er stemningen.
9/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar