KRR16: Veronica Mars

We used to be friends - a long time ago. 

Etter ørten (syv) år uten Veronica Mars er hun endelig tilbake! Dette har jeg ventet på siden dagen jeg fikk beskjed om at serien var kansellert, eventuelt siden jeg så den siste episoden i mai 2007 (for jeg visste vel at serien var kansellert da jeg så de siste par episodene). Jeg har vel sett de tre sesongene omtrent en gang i året siden. Det er få serier jeg har ønsket mer tilbake enn denne... og nå kom den altså. Filmen. Oppfølgeren. Fortsettelsen. Den kom i går, og jeg har allerede sett den to ganger.

Handlingen har hoppet ni år frem, i forhold til serien, til 10 års reunion for Neptune High. Logan er anklaget for mord, noe som naturligvis trekker Veronica Mars tilbake til hjemlige trakter. Mer har jeg ikke lyst til å si om handlingen. 

Når det gjelder filmen i seg selv sitter jeg igjen med veldig blandede følelser. Det var imponerende hva de hadde fått til - alle personene de hadde fått samlet fra den originale serien, og diverse kjente skuespillere. Samholdet mellom vennene føltes ekte. Følelsene. Handlingen. Det føltes ikke som en billigfilm, tvert om; det føltes som den originale serien. Og referanse til Buffy (Hellmouth) = stort pluss!

På den andre siden føltes det som om de hadde skvisa en hel sesong inn i én film. Riktignok en lang episode, mer en dobbeltepisode. Med nok mysterier til å fylle 22 episoder. Nå skal det sies at det er en følelse jeg ofte får etter en periode der jeg har sett mye serier, noe jeg tilfeldigvis har nå. Det var mye jeg savnet, som jeg gjerne skulle sett mer av, men jeg skjønner at det er begrenset hvor mye man får inn på mindre enn 2 timer. Hadde jeg ikke sett serien kan jeg se for meg at jeg gjerne skulle hatt mer oppbygging av karakterene, av forholdet mellom alle sammen. Noe av handlingen kan sikkert oppfattes som unødvendig og tilfeldig, men oppleves som herlige treats for ihuga fans. Som meg.

Jeg er biased. Jeg vet ikke hva som skulle til for at jeg ikke skulle like filmen. Det er en sårt savnet serie, og enhver lille smakebit slukes fullt, helt og så raskt som mulig. Hva kan jeg si: "People say I'm a marshmallow" (for å sitere filmen). Jeg vil ha mer! Det er nesten så jeg skulle ønske filmen var dårligere...

9/10