The Way Way Back var en koselig film! En skikkelig godfilm! Det er så herlig når filmer inneholder hovedkarakterer du klarer å kjenne deg igjen i, til tross for at hovedkarakteren er er en 14 år gammel gutt... Duncan, som han heter, er en fyr du virkelig blir glad i.
For å si litt om handlingen, så kan jeg vel nevne at Duncan skal tilbringe sin sommerferie sammen med sin mor, og morens kjæreste + hans datter. I løpet av de første spilleminuttene ser vi en scene der kjæresten til moren spør Duncan hvordan han vil karakterisere seg selv, på en scala fra 1 til 10. Allerede i det øyeblikket, med måten den scenen utspiller seg, får du lyst til å forsvare Duncan, og gi "stefaren" en på trynet. Det setter virkelig tonen for filmen.. vel, det er kanskje feil å si det på den måten. Men på den andre siden er det kanskje helt rett. Du får se den, og se om du skjønner hva jeg mener. Videre ser vi en Duncan som sliter med å finne seg til rette på ferien, men som på ett punkt finner noe, og noen, som gjør alt levelig igjen.
The Way Way Back er en av de bedre dramakomediene jeg har sett på lenge. Anbefales på det sterkeste! Det er vanskelig å forklare, men humoren oppleves naturlig - du flirer nesten mest av at de flirer, og ikke fordi de gjør noe dumt/flaut. Samtidig var det ingenting som er overdrevent til den grad at det ikke er realistisk. Definitivt en film jeg kan se flere ganger.
8/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar