Plottet, sånn kort og greit, er at Miley Cyrus spiller en rebelsk tenåring som, sammen med sin bror, drar for å være med faren en sommer. Hun finner en fyr som hun blir forelsket i, så blir hun sur på han, så blir hun glad i han igjen, for så å bli sur på han, for å bli glad i han, for å bli sur på han... og så mot slutten så viser det seg at hun er glad i han likevel! Det viser seg også at hun ikke er spesielt rebelsk.Og så kan hun spille piano, men har ikke spilt siden foreldrene ble skilt for to år siden. Tittelen på filmen har vel noe med det å gjøre.
Det kom kanskje frem at jeg ble litt irritert på at de var så mye frem og tilbake med den kjærligheten? Det får være måte på! Historien utenom de to som går så frem og tilbake kunne hatt potensial, og lillebroren er en artig liten fyr. Cyrus er ikke veldig overbevisende som rebelsk, men på det punktet blir hun avslørt i filmen, så det kan jeg kanskje ikke kritisere for mye. Det er synd at fokuset havnet på Cyrus' sommerflørt og intrigene som fulgte med der.
Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde... av en eller annen grunn trodde jeg at jeg skulle se en annen film, men når jeg først var igang så ble det til at jeg så resten også. Ganske tidlig under filmen måtte jeg inn på imdb og sjekke om ikke jeg hadde sett denne før - og jo da. Og det var ikke en spesielt god karakter den fikk da heller. Nå får den faktisk dårligere, fordi jeg tror jeg til tider kan være for snill med karakterene...
4/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar