Jeg gikk inn i denne filmen vel vitende at det aldri kunne gå bra. Det er nok av lignende filmer, som Sweet November og A Little Bit of Heaven, og siden jeg har sett de to før så var jeg forsåvidt veldig klar over hvordan jeg kom til å reagere. Og det er litt fascinerende når du reagerer nøyaktig som du forventer, når du både er forberedt på det, og er fullt klar over at det bare er en film...
Long story short: Griffin har kreft. Phoenix har kreft. Den ene har bestemt seg for at kreften ikke skal stå i veien for å leve livet videre, den andre har mer bestemt seg for å ikke knytte seg til nye folk, men ender opp med å ikke kunne motstå.
Det er visstnok en romantisk komedie, men jeg kan vel innrømme at det nok kom langt flere tårer enn latterkuler. Samtidig klarte de forsåvidt å balansere alvor og humor fint ganske langt ut i filmen. Skuespillerne gjør en god jobb, og jeg har (kanskje ikke overraskende) ingen problemer med å leve meg inn i historien og virkelig føle med karakterene...
7/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar