KRR156: Grusomme Meg

Når en tyv stjeler en hel pyramide, må Gru komme på noe enda grusommere for å få status som den grusomste. For å hjelpe med saken bruker han tre foreldreløse jenter, og planlegger å stjele månen.

Animasjonsfilmer er bedre på engelsk... men jeg må vel bare innse at når jeg skal se film med barn så blir det på norsk. Jeg innbiller meg at litt av humoren forsvinner, men det er likevel en grei animasjonsfilm. Få overraskelser, men det er nå helt greit. 

6/10

KRR155: Hope Floats

Birdee blir invitert på et talkshow, arrangert av ei venninne. Hun blir fortalt at hun skal få en makeover, men i sannhet skal venninnen fortelle at hun har hatt et forhold Birdees mann. Og han skal nå forlate Birdee til fordel for henne. Birdee flytter da hjem til sin mor sammen med sin datter, og de forsøker å starte på nytt. 

Med den innledningen er det jo ikke tvil om hvem du skal ha sympati med, og hvor dust mannen må være for å gå med på noe sånt. Forutenom én scene er filmen ellers ganske midt på treet. Det er en drama med karakterer som alle har sine gode og dårlige sider, som dessverre skiller seg lite ut. Scenen som omtrent knuste hjertet mitt skal Mae Whitman ha all ære for. Hva er vel mer hjerteknusende enn en ti år gammel jente som innser at faren ikke er interessert i å ha henne med seg? 

6/10

KRR154: The Cutting Edge: Fire and Ice

James McKinsey gjør noe så dumt som å slå til en lagkamerat, og blir kastet ut av "speed skating" på ubestemt tid. For å fortsette med skøyting tyr han til kunstløp, og får tryglet med seg Alex Delgado (fra tre'ern). De må jobbe hardt for å bli et par, slik at de kan gå for gull.

Det er begrenset hvor mye meningsfull sportsinspirasjon jeg orker på én dag (jfr. Forever Strong), så da måtte det bli litt middelmådig sportsgreier også. Jeg har jo tidligere sett tre'ern, så nå så jeg firern. Historien til Alex har vi jo fra tre'ern, men historien om James får vi bare små smakebiter av. Hadde jeg sett filmen fordi jeg var superglad i skøyting, så kanskje jeg hadde vært glad for det, men hele poenget med slike filmer er at du skal få følelsen av at disse folka er noen du kunne tenke deg å bli kjent med, at du føler med de, at de er gode folk. Det er en stor mangel i denne filmen. Det blir intriger og skøyting, og jeg er ikke veldig glad i noen av delene... Ok tidsfordriv, men den kunne blitt bedre med noen veldig enkle grep - og det er litt irriterende å vite.

5/10

KRR153: Forever Strong

Forever Strong er en film om en fyr som må havne på en institusjon (juvenile detention center) for å få orden på livet. I starten handler alt om å holde ut til han kommer ut igjen, så får han spille på et lag som viser han at livet er litt mer enn det det har vært tidligere.

Dette er en av de inspirerende sportsfilmene, som passer perfekt på en søndags formiddag. Filmen er litt som Stick It, bare at det her handler om en gutt, og i stedet for å bruke akrobatikk som redningen, så spiller han rugby. Vi har litt familiedrama, vennskapsdrama, lagåndsdrama, og naturligvis en liten moralpreken om at alkohol og narkotika er dumme ting å drive med. Det går jo ikke an å ikke bli inspirert!

7/10

KRR152: The Ghost Writer

Etter at den forrige forfatteren døde, blir hovedpersonen ansatt for å gjøre ferdig selvbiografien om den tidligere britiske statsministeren, Adam Lang. Mr. Lang blir så beskyldt for å ha overlatt krigsfanger til tortur, og forfatteren begynner å se nærmere på omstendighetene rundt den forrige forfatterens dødsfall... 

Det var en sånn passe spennende thriller. Den holdt oppe spenningen gjennom filmen, og jeg ante lite om hva som kom til å hende. Mitt eneste (vel, mitt største vertfall) problem med filmen er at den oppleves lite troverdig, lite sannsynlig. Jeg kan se scifi som føles mer ekte. 

6/10

KRR151: October Baby

Da Hannah kollapser på scenen får hun (etterpå) vite at hun er syk fordi hun ble født prematur, og er egentlig adoptert. Siden verden som hun kjenner den har kollapset drar hun for å finne ut hvor hun kom fra. 

Nå kommer det noen spoilere, men det er ikke så mye handlingen som følelsene som er i fokus i filmen, så jeg velger å tenke at det går fint. Dette var en fin film, og det jeg fikk ut av det var at noen ganger må man ut i verden (ut av huset vertfall) for å finne ut at det man har ikke bare er godt nok, men faktisk det beste du kunne hatt. 

Filmen har også et annet budskap, som de i rulleteksten er snille nok til å si rett til deg: Every Life is Beautiful. Som fører meg til spoiler nr.2: Hannah er ikke bare adoptert, hun er et resultat av en mislykket abort. Filmen viser kun Hannah's side, men vi får korte glimt innimellom av hvordan de andre involverte (som hennes adoptivforeldre, og hennes biologiske mor) opplever situasjonen. Og jeg synes de gjør en god jobb med å lage sympatiske karakterer. Verden er ikke svart-hvit, og det er ingen slemminger som har gjort situasjonen vanskelig med vilje. Her kunne jeg gått inn i en diskusjon om abort og denslags, men det er et sårbart tema for mange. Det som var fint med denne filmen er at de ikke prøver å gi deg en moralsk pekefinger om hva du skal velge. Jeg opplever det ikke sånn vertfall. Abort er vanskelig, så enkelt er det. 

Som sagt: en fin film om ei jente på jakt etter litt kunnskap om hvem hun egentlig er. 

7/10

KRR150: Inside Llewyn Davis

Llewyn Davis er en artist som sliter med å tjene penger, og derfor sover på omgang på venners sofa. Det fører til en og annen utfordring, og det er ikke alltid enkelt verken for Llewyn eller vennene.

Nå skal jeg være litt kynisk: Dette føltes som en film som prøver å være viktig. Alt jeg ser er en håpløs fyr som ikke klarer å innse at han er håpløs. Mulig det er sånn det er å være en artist med lite suksess, det vet jeg lite om, men jeg blir lett litt frustrert på folk som ikke klarer å ta seg sammen. Han spiller fin musikk da... 

5/10

KRR149: Oz the Great and Powerful

Lagt til en tid før Wizard of Oz, møter vi magikeren Oscar aka Oz, som blir tatt opp i en storm og ender opp i landet Oz. Her får han beskjed om at han må bekjempe den onde heksen, og da vil han bli konge. 

Ikke for å komme med en for stor spoiler, men det var jo ingen overraskelse at magikeren Oz endte opp som the Wizard of Oz. Men det var en søt historie i samme stil som Wizard of Oz, og det var litt artig å se hvor mye jeg kjente igjen fra verdenen, altså både hvor mye jeg klarte å huske fra den forrige filmen, og hvor mange elementer de hadde med som gikk igjen i begge filmene. Ellers må jeg også si at Oz er en veldig vakker verden. Nydelige farger og animasjoner, som glir fint inn i rekken med Alice in Wonderland og Charlie and the Chocolate Factory. Eneste den mangler er Johnny Depp. For å gli inn i rekken altså. Filmen i seg selv var helt grei. 

6/10

KRR148: Zombieland

Et virus har gjort folk om til zombier, og det er omtrent ingen mennesker igjen (virker det som). Det går en historie om et sted på andre siden av landet som ikke er berørt av viruset, og Columbus bestemmer seg for å prøve å dra dit. På veien møter han Tallahassee, som også skal den veien. De blir også rundlurt av Wichita og Little Rock, før de også blir med på ferden. 

Til å være en zombiefilm så var filmen heldigvis ikke veldig "zombiete". Jeg er ikke spesielt glad i zombier. De møter stadig på noen hjernespisende zombier, men det virker som de var ganske enkle å kvitte seg med, og filmen fokuserer langt mer på de fire folka enn på at verden omtrent er utryddet for mennesker. Tidvis morsom, lite skummel, og ellers grei underholdning.

6/10

KRR147: Ghosts of Mississippi

En borgerrettsforkjemper ble drept i Mississippi, og over 20 år senere kommer det en mann som er villig til å gjøre innsatsen som kreves for at drapsmannen skal stilles for retten - og bli dømt. Dette er en sørstatsfilm som setter lys på tiden etter at slavene var frigjort, tiden der KKK var noe man aksepterte å ha i nabolaget. 

En forsåvidt bra film. Mulig den ikke blir spesielt bra av å bli sett kl.4 om natta, men jeg klarte å få med meg historien likevel. Den er egentlig ganske typisk innen sjangeren, lite som skiller seg veldig ut. Men en bra film. Grei vertfall.

6/10

KRR146: Precious

Precious, en 16-17 år gammel jente, er gravid med sitt andre barn. Hennes far er deres far... Graviditeten fører til at hun blir kastet ut av skolen, men rektoren hjelper henne å finne en alternativ skole. Filmen handler i stor grad om situasjonen til Precious og hvordan hun har kommet i den. 

Dette var en ubehagelig film, og jeg satt igjen med en tanke om at det er utrolig hvor ille verden er for noen. Alt folk får seg til å gjøre mot sine "kjære". Samtidig er det minst like utrolig hvordan noen, på tross av verden, kommer seg gjennom alt verden kaster mot de og står på andre siden som et bra menneske. En imponerende historie!

8/10

KRR145: The Wolverine

Wolverine befinner seg i Japan, der han plutselig må beskytte ei jente mens hans egne evner til å lege seg selv forsvinner.

Kanskje ikke den beste sammenfatningen av filmen, men jeg skylder på at man ikke skal røpe for mye om filmen. Jeg har visst tenkt så mange ganger på å se denne filmen at jeg faktisk trodde jeg hadde sett den. Men det hadde jeg ikke gitt! Personlig så foretrekker jeg Hugh Jackman i denne rollen framfor f.eks. Jean Valjean, så det var et godt gjensyn. Den passer fint inn i rekka med X-Men-filmer, og det er action som det skal være. "Slemmingen" gjør at jeg mister litt troen på menneskeheten, men jeg trøster meg med at det bare er en film... 

7/10

KRR144: Take Me Home

Da Claire får beskjed om at faren har hatt et hjerteinfarkt, setter hun seg i en taxi og ber sjåføren kjøre. Før de vet ordet av det er de på vei tvers over landet. Og da skjer det som skjer når folk tilbringer mye tid sammen: De begynner å prate og det kommer stadig frem ting de ikke er spesielt stolte av.

Denne filmen ble også valgt i et halvveis koma, der målet var å få satt på en film, det spilte liten rolle hva det var. Til å være en film jeg ellers helt sikkert ikke hadde vurdert, så var dette ei lita perle. Jeg liker karakterene (og skuespillerne), og blir litt fanget i historiene deres. Det var også litt befriende å se en film om noen som kjører på tvers av USA uten at fokus lå på "SE på vårt flotte land!" med flere snutter med meningsfull musikk og panorama over Yellowstone og alt annet de sikkert kjørte forbi. Min opplevelse kan kanskje oppsummeres som at det var en "down to earth", litt "ordentlig", romantisk komedie.

7/10

KRR143: Finding Normal

Vet du hva du gjør når du sitter omtrent i koma etter nattevakt, fullstendig døgnvill og aller helst bare vil tilbringe resten av dagen under et teppe med et tonn sjokolade tilgjengelig? Du bruker vertfall ikke tid på å tenke hardt og lenge på hvilken film du skal se.... og på den måten ender du opp med filmer du ellers aldri hadde sett. 

Finding Normal handler om en doktor som  må tilbringe de neste dagene i den lille byen Normal, for å jobbe inn penger hun skylder for ubetalte bøter. Byens dommer/doktor/prest/hvamervardethanvar har en baktanke med det hele... Som storbydoktor er hun i utgangspunktet ikke interessert, men hva skjer?

Jada, det er en ganske åpenlys film. Med et ikke spesielt godt skjult religiøst tema. Men overraskende grei. Selv om det religiøse ikke var spesielt godt skjult, så var det heller ikke veldig påtrengende, og historien var sjarmerende uten å være overdreven. Jeg hadde så lave forventinger, så det var ikke vanskelig å bli positivt overrasket. Men om et par dager regner jeg med at hele greia er glemt, for den skiller seg lite ut. 

6/10

KRR142: A Good Day to Die Hard

Endelig. ENDELIG! Det er nesten litt flaut, men til å være en relativt hardbarka Willis-fan, så har jeg ikke sett denne før nå. Jeg har leita, men ikke følt for å bruke så mye penger på å få sett den... så da har tiden gått. 

I den femte Die Hard-filmen reiser John McClane til Russland for å finne sønnen sin. Det han finner var langt fra det han forventet, og det innebærer (naturligvis, det er jo en Die Hard-film) mye skyting, mye ødeleggelse av biler og eiendom. Og selvfølgelig en ordentlig eksplosjon. 

Die Hard-serien er i mine øyne en av de bedre actionfilm-seriene som er laget, men selv jeg må innrømme at det kanskje holder nå. Mitt lille google-søk tilsier imidlertid at det skal komme en til, så da får vi se... Denne filmen inneholdt vertfall det meste av det du forventer i en action. Og John McClane fikk vist litt mer av familien sin, enn en telefonsamtale eller to i løpet av filmen. Slemmingene var litt sånn at jeg ikke egentlig brydde meg om de ble tatt eller ikke, så det var noen mangler der. Men, sånn seriøst: Bruce Willis! Jeg har jo egentlig ikke mer å si enn det... 

7/10

KRR141: She's the Man

Dette er den andre filmen som har lyst mot meg på netflix i en måned nå. En film jeg har sett før, og siden da har jeg vel lurt på om det egentlig bør tas som et komplement å, som jente (Amanda Bynes i dette tilfellet), få spille en gutt der ingen skal ha mistanke om at du egentlig er ei jente...

Når jentelaget i fotball (soccer) blir kuttet fordi det ikke er nok folk, og jentene ikke får spille med guttene, finner Viola ut at hun skal late som hun er sin tvillingbror. Han går på en annen skole, og hun gjør det hun kan for å joine laget deres så hun kan bevise at jenter er like gode som gutter.

Jeg tror kanskje filmen er beregnet på de som er en 15-16 år? Eller rundt der et sted. De som er i high school-alder. Om vi ser bort fra de situasjonene der hun må veksle mellom å være seg selv og sin bror samtidig, så er det artig å se på hvilken måte hun forsøker å være en gutt. Det en god del overdrivelser, og mye av at hun liker han, men han liker en annen som igjen liker en annen, men det er jo sånn det skal være. I den alderen. Men: Channing Tatum er kjekk, og Amanda Bynes er igrunnen god på å være sjarmerende på en ganke usjarmerende måte, så hun også gjør det fint i filmen. Det er ingen toppfilm, men helt grei.

6/10

KRR140: Confessions of a Shopaholic

Rebecca Bloomwood får ved et uhell jobb i et pengemagasin, der hun ender opp med å skulle skrive om økonomi på en måte folk forstår. Drømmen er imidlertid å skrive om mote, så hun konsentrerer seg svært lite om den jobben hun har, og betydelig mer om, vel, mote. Hun har også et seriøst shoppingproblem, og en gedigen kredittkortgjeld (fordi hun har et shoppingproblem).

Det er to filmer som omtrent har lyst mot meg fra netflix i en måned nå, dette er en av de. Dette er ikke akkurat noe å skryte av, men når jeg blar gjennom "romantiske komedier" og "top choices for Kudi" så har jeg sett de fleste, og de jeg ikke har sett har jeg overhodet ikke lyst til å se. Disse to er intet unntak, men når en poster lyser mot deg i en måned, så må du nesten gi opp til slutt - om enn bare for å få den bort fra lista.

Når det gjelder filmen i seg selv, så kan jeg vel si at selv etter at jeg har sett den så faller den i kategorien med filmer jeg ikke har lyst til å se. Mote og klesshopping er fryktelig kjedelige greier. Fyren (det er jo alltid en fyr) er av typen du liker med en gang. Snill, omsorgsfull, dyktig osv osv., og han er vel kanskje den eneste i filmen du virkelig ønsker at skal få en happy ending, og hvis det er med Rebecca Bloomwood så får vi vel heie på det da. Det er egentlig ikke så mye direkte ille med filmen, det er det med den shoppingen og moten som bare ikke passer meg.

5/10

KRR139: The Last Song

Plottet, sånn kort og greit, er at Miley Cyrus spiller en rebelsk tenåring som, sammen med sin bror, drar for å være med faren en sommer. Hun finner en fyr som hun blir forelsket i, så blir hun sur på han, så blir hun glad i han igjen, for så å bli sur på han, for å bli glad i han, for å bli sur på han... og så mot slutten så viser det seg at hun er glad i han likevel! Det viser seg også at hun ikke er spesielt rebelsk.Og så kan hun spille piano, men har ikke spilt siden foreldrene ble skilt for to år siden. Tittelen på filmen har vel noe med det å gjøre.

Det kom kanskje frem at jeg ble litt irritert på at de var så mye frem og tilbake med den kjærligheten? Det får være måte på! Historien utenom de to som går så frem og tilbake kunne hatt potensial, og lillebroren er en artig liten fyr. Cyrus er ikke veldig overbevisende som rebelsk, men på det punktet blir hun avslørt i filmen, så det kan jeg kanskje ikke kritisere for mye. Det er synd at fokuset havnet på Cyrus' sommerflørt og intrigene som fulgte med der.

Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde... av en eller annen grunn trodde jeg at jeg skulle se en annen film, men når jeg først var igang så ble det til at jeg så resten også. Ganske tidlig under filmen måtte jeg inn på imdb og sjekke om ikke jeg hadde sett denne før - og jo da. Og det var ikke en spesielt god karakter den fikk da heller. Nå får den faktisk dårligere, fordi jeg tror jeg til tider kan være for snill med karakterene...

4/10

KRR138: The Right Kind of Wrong

Leo Palamino møter den perfekte kvinnen i ett bryllup. At det er hennes bryllup er bare et lite hinder på veien, som han har ingen problemer med å tro at han kan overvinne. Selv har han blitt dumpet av ei dame som skriver en blogg om hans verste sider, så han har gjerne ikke det beste utgangspunktet for å vise folk sine bedre sider... 

Det føles litt feil med en film om en fyr som er ute etter å ødelegge et ekteskap omtrent før det har startet, og jeg er usikker på om det er en positiv ting at filmen får det til å ikke føles feil. Filmen er utvilsomt feel good, den er vittig og bra. Og du kan jo ikke annet enn å heie på en fyr som får hele livet sitt brettet ut i en blogg, så alle kan lese det... Jeg likte filmen, og liker igrunnen skuespillerne som er med, noe som absolutt hjelper på saken.

7/10

KRR137: The Cutting Edge 3: Chasing the Dream

Kunstløperen Zach må finne seg en ny partner til en nasjonal konkurranse, og kommer tilfeldigvis over Alexandra - en amatør ishockeyspiller som kan danse pirutter rundt ham med hockeypucken. Hun må trenes opp, de må finne seg ny trener og det er en og annen intrige med i bildet.

Jeg tror dette er en sånn film som går under kategorien "guilty pleasures", vertfall denne typen film. Det var første gang jeg så denne, så jeg kan ikke påstå at denne er en av de... enda... Mulig jeg har skrivd dette tidligere, men jeg blir fascinert av sportsfilmer. Uansett hvilken "sport" det handler om, så er de atletene, idrettutøverne, danserne, eller hva vi skal kalle de, grusomt inspirerende. Det er rett før jeg reiser meg fra sofan og danser piruetter selv. Om vi ser bort fra at jeg ikke har evner til å gjøre det. Greia er at jeg som oftest sitter igjen med en god følelse etter å ha sett denne typen film, og det gjorde jeg med denne også.

6/10

KRR136: xXx

Xander Cage, en kriminell som lever av å kjøre fort på hva som helst (bil, brett, sykkel osv), blir rekruttert til å bli spion for USA. Han skal infiltrere gruppen Anarchy 99 i Tjekkia, og finne ut hva de planlegger. 

En film som byr på raske biler, mye skyting, og litt flere raske fartøy. Helt OK action, når det er det man er ute etter. Ikke noe veldig storstilt, men jeg har veldig lave forventinger til actionfilmer, så heller ikke noe særlig med skuffelser. Bare en ting som irriterer meg, men det er ikke unikt for denne filmen: Hvorfor skal alltid de slemme snakke gebrokkent engelsk MED HVERANDRE? Jeg vet jo at svaret er at amerikanere ikke liker teksting, men hvordan kan det ikke irritere vettet av de? Så filmen er rimelig lite troverdig, men som sagt så har jeg lave forventinger til denne typen film.

6/10

KRR135: The Dukes of Hazzard

Hazzard er en liten by, som en tulling har funnet ut at han vil gjøre om til en mine for å utvinne ett eller annet (jeg husker ikke hva det er...). Og det blir opp til "The Dukes" å gjøre folket oppmerksom på det, og få prosjektet stanset. Mens de kjører bil, det er jo også viktig.

Det er en komedie, av den typen som jeg tror først og fremst er rettet mot det mannlige kjønnet. Vi får se mye bilkjøring og Jessica Simpson. Og jeg sier ikke at det ikke kan være underholdende for oss andre også, men nå har jeg sett filmen en gang før og jeg tror kanskje det holdt. 

5/10

KRR134: Zack and Miri Make a Porno

... og så må vi bevege oss litt bort fra bloggens tittel igjen, for å få roa magen etter den grusomt ekle Drag Me to Hell. Zack and Miri Make a Porno må vel være en av de mer beskrivende titlene som finnes uti filmverdenen: Zack og Miri har vært venner i lang tid, og bor sammen. De har lite med penger, og når både strømmen og vannet blir slått av må de finne på en måte å tjene penger. Naturligvis finner de på å lage en pornofilm!

Ærlig talt, så er tittelen på denne filmen litt sånn at du egentlig ikke vil at andre skal vite at du har sett den. Mulig jeg er litt snerpete (nydelig oversettelse av prude), men jeg tenker vertfall at ting som har med "porno" å gjøre ikke skal legges ut offentlig... men så er det Elizabeth Banks og Seth Rogen, så filmen har dukket opp noen ganger når jeg har vært på jakt etter filmer å se. De er jo morsomme folk! Og filmen er til tider ganske morsom også. Ja, det er nakne folk her og der, men det er naturligvis ikke det viktigste med filmen... artig film! Men ikke av typen du ser med dine foreldre.

6/10

KRR133: Drag Me to Hell

Christine Brown, en låneagent (konsulent?), avviser en dag en gammel dames ønske om betalingsutsettelse, som da forbanner sjelen til Christine. Christine har tre dager på seg til å finne en måte å løfte forbannelsen, mens Lamia (en "evil spirit") hjemsøker henne overalt. 

Jeg fikk det for meg at det er noen sjangere som er lite representert i bloggen, og følte jeg måtte ta litt ansvar. Med tanke på bloggens tittel burde jeg kanskje valgt en splatter, men grøsser er ett steg i den retningen vertfall (Lesbian Vampire Killers er jeg veldig i tvil på om bør tells som noe annet enn en absurd komedie). Det skal mye til før jeg blir skremt av en film, og jeg vil vel ikke påstå jeg ble veldig skremt av denne heller, men den var utrolig ekkel! Jeg ble til tider så kvalm at jeg ikke kunne annet enn å le - som når den ekle, gamle dama (dvs Lamia "forkledd" som den gamle dama) stapper hele armen inn i munnen på Christine - det skal jo ikke være mulig! Vel, jeg lo strengt tatt ikke under den scenen, jeg prøvde så godt jeg kunne å gjemme meg bak fingrene mine for ikke å spy... Note to self: Ikke se grøsser og spis samtidig.

Så en ting skal filmen ha: Jeg ble definitvt revet med. Historien var så-som-så, men jeg plusser på karakteren for å klare å rive meg med på den måten! Og for å ikke ha en helt håpløs slutt.

7/10 (som er ganske imponerende med tanke på sjangeren!)

KRR132: 9

9 er en slags dukke som en dag våkner til liv, i en verden som er totalt ødelagt. Han møter 2 og forstår at det er flere av de. De må kjempe mot en maskin som er årsak til alle ødeleggelsene, og til dels mot hverandre...

Til å være en film Tim Burton har vært med å produsere, så må jeg si jeg ble veldig lite imponert. Animasjonene var fine og artige, men det var så mye som manglet. Lite humor, lite følelser utover "ååå neeeeei, maskinen lever fremdeles! Iiiiiiik"... som ikke ble veldig ektefølt. Og så skjønner jeg ikke helt hva det er de skal redde. Seg selv? 

Mulig jeg bare ble litt skuffet, for dette er en film jeg har leita etter ei stund (vet dere hvor vanskelig det er å finne en film med navn på ett siffer, når de fleste søkemotorer helst vil at du skal ha 3 eller flere tegn? jeg hadde igrunnen gitt opp).

6/10

KRR131: The Departed

To nyutdannede politimenn, én blir rekruttert som undercover i en irsk gjeng i Boston, mens den andre infiltrerer politiet for den samme gjengen. Begge skal finne ut hvem den andre er. Begge liker den samme dama. Klart det blir komplisert!

Mitt største problem med denne filmen er at det er feil folk som spiller. Det vil si: Jeg skulle gjerne likt å se Matt Damon spille den gode fyren, og Leonardo DiCaprio den slemme, og ikke motsatt. Ikke at de ikke gjør jobben sin bra nok, men jeg er jo ikke spesielt glad i Leo som skuespiller... Det er en stjernespekket film, og alle gjør jobben sin bra. Jeg blir litt sånn småfrustrert innimellom av aksentene deres, men har ikke kunnskap nok om hvordan irene i Boston prater så jeg skal ikke si noe om at de ikke gjør det bra. Det er vel bare uvant... 

Utover det er det en bra film, og jeg kan forstå hvorfor den ligger på imdb's top 250. Den har noe som mange av filmene jeg har sett i det siste ikke har: Den lar deg bli kjent med karakterene. Personene som dukker opp på skjermen er ikke bare noen tomme skall, men personer som gjør valg, feil, har følelser osv osv. Jeg liker også filmmusikken - sekkepiper og irske toner! 

8/10

ORR193: We're the Millers

Kudi har vel allerede tatt plottet for denne...

Filmen var morsom, men havna aldri helt på de store latterkulene for min del. Strengt tatt endte den mer opp som søt, enn morsom. Bortsett fra doplanger pappa Miller, skrur de andre på sjarmørmeteret ganske tidlig, mens de lar alle de andre sørge for morsomhetene - familie, politi og "datterens" hookup spesielt.

Beste var tatoveringene, know what I'm saying?

7/10.

KRR130: Griffin & Phoenix

Jeg gikk inn i denne filmen vel vitende at det aldri kunne gå bra. Det er nok av lignende filmer, som Sweet November og A Little Bit of Heaven, og siden jeg har sett de to før så var jeg forsåvidt veldig klar over hvordan jeg kom til å reagere. Og det er litt fascinerende når du reagerer nøyaktig som du forventer, når du både er forberedt på det, og er fullt klar over at det bare er en film...

Long story short: Griffin har kreft. Phoenix har kreft. Den ene har bestemt seg for at kreften ikke skal stå i veien for å leve livet videre, den andre har mer bestemt seg for å ikke knytte seg til nye folk, men ender opp med å ikke kunne motstå.

Det er visstnok en romantisk komedie, men jeg kan vel innrømme at det nok kom langt flere tårer enn latterkuler. Samtidig klarte de forsåvidt å balansere alvor og humor fint ganske langt ut i filmen. Skuespillerne gjør en god jobb, og jeg har (kanskje ikke overraskende) ingen problemer med å leve meg inn i historien og virkelig føle med karakterene... 

7/10

ORR192: Troy

I gamle dager, var diskusjoner om den største skuffelsen var King Arthur eller Troy. Og vi kom aldri helt fram til noe. Et tiår senere eller noe, har jeg endelig fasiten.

Troy er vel enten løst basert på, eller inspirert av, Illiaden. Orlando Bloom stikker av med dama til gammel Justin Bieber, som hooker opp med managementet sitt, får med noen statister, og sender Sean Bean (mot at han ikke skal bli drept i en film, sikkert) for å få med Brat Pitt til å storme Troy for å få henne tilbake. Eller noe i den duren. Masse kvasi realpolitikk, store følelser (err), cgi duplikerte statister og noen ok dueller senere er filmen ferdig.

Som fortsatt er bedre enn King Arthur, mest fordi filminga faktisk er grei, og selv om ingenting virkerlig imponerer, og det er nesten 3 timer med mye av det samme, er det hele levbart. Ja, det er filming av folk som skyter buer osv etc, men i alle fall har de noe som i alle fall ligner en saklig sverdkamp i filmen.

Antar det beste er Paris vs den koneberøvete, hvor for en gangs skyld kroppsmasse og styrke mot jypling ikke bare er bullshit. Å kalle det et høydepunkt er kanskje å ta det litt langt...

5/10.

KRR129: Blind Dating

Danny, en 22 år gammel blind gutt, er lei av å ikke ha funnet den store kjærligheten, så broren melder seg frivillig til å sette opp noen blind dates. Det blir det noen interessant dates av, og det hele blir ikke bedre av at han møter det som tilsynelatende er "den perfekte", men så viser det seg at hun ikke er tilgjengelig.

En romantisk komedie jeg ikke hadde sett før! Woho! En søt liten film, med en og annen morsomhet innimellom. Jeg liker veldig godt karakteren "Danny", og kunne godt tenke meg å bli bedre kjent med ham - det lover jo godt!

6/10

ORR191: Solomon Kane

En gammel pulpbok greia, etter hva jeg forstår (og sikkert tegneserie og for alt jeg veit). Kane er en grisk jævel, som starter som pirat eller lignende, men som finner ut at sjela er gitt bort i pakt til djevelen, og prøver å bli en guds mann. Klosteret han har søkt dekning i sender han på dør, og han ender opp med en familie på vei til et bedre sted (USA sikkert), men noen onde folk ledet av en trollmann terroriserer området, og han ender opp med å gå måtte hanskes med onde ting, dvs skyte de og stabbe de til filmen er over.

Masse flashy effekter, grei atmosfære, helt ok action. Men det hele stopper der. Karakterene er et gjesp, og ingen del av koreografien stakk seg ut som minneverdig. Med en gang man bruker mye tid på å rope navnet til hverandre i en film, vet man hvor det bærer.

Spesielt bra øyeblikk? Speilene i starten, atmosfæremessig. Satte tonen.

5/10.

KRR128: Whip It

Whip it foregår i en by der målet for de unge er å finne en måte å komme seg vekk fra byen. For Bliss blir løsningen åpenbar når hun oppdager roller derby! 

I filmen finner vi flere artige kvinnelige skuespillere, som Ellen Page og Drew Barrimore (også regissør av filmen etter det jeg forstod?). Det er en festlig film, der Ellen Page gjør sin rolle godt nok til at vertfall jeg klarer å kjenne meg veldig igjen... Ikke at rulleskøyter har vært en sport jeg har tatt spesielt seriøst. Underholdende film.

6/10

ORR190: Lost in Translation

To stykker i hver sin fase av livet er støkk i Japan av forskjellige grunner, ensomme i en verden hvor kommunikasjon er en vanskelig greie. Filmen er egentlig bare et "kutt" av livene deres der, som involverer at de omgås litt også. Det er vel hele "plottet".

Vet ikke helt om jeg har sett noe som dette før (nærmeste må være Coffee & Cigarettes sånn med tanke på annerledeshet) - filmen er tidvis morsom og tidvis søt; men mest et opplevd kultursjokk. Dette gjør det hele så annerledes at å sammenligne den med andre filmer (for eksempel den jeg så før denne, Lesbian Vampire Killers) ikke helt relevant.

Er tilogmed vanskelig å si noe om favorittscener - tror de fleste bare blir rare hvis man ikke får med kontekst. Stort sett synes jeg den var severdig, uten at den var spennende, veldig morsom, smart eller noe, bare fascinerende.

Se hvis man vil se noe annerledes?

Unrated.

KRR127: Lara Croft - Tomb Raider

Siden jeg har spilt Tomb Raider, følte jeg for å også se en av Tomb Raider-filmene. Lara Croft mottar en beskjed fra sin far, og blir fanget i en søken etter en artifakt som kan skru tiden tilbake. 

Dette er ikke en spesielt bra film. Det er et forsøk på å få deg til å føle med dama som har mista faren sin, men det hele blir bare action og fremvisning av Lara. Og hadde antagelig vært bedre om målet kun var hjernedød action.

5/10

KRR126: Speed

Keanu Reeves, Sandra Bullock og action = en klassiker. Eller, mulig det er å ta litt hardt i. Handlingen er det ikke vits å fortelle noe om egentlig, Sandra er fanget på en buss som er rigget til en bombe, Keanu skal redde henne (og resten av folka på bussen). Underveis får vi en eksplosjon og to, høy fart og spenning. Om ikke vi trenger å gå så langt som å si at Speed er en klassiker, så er det vertfall en klassisk actionfilm, spesielt om man tenker actionfilm på 90-tallet. 

7/10

ORR189: Lesbian Vampire Killers

Halve poenget med å se filmen er å finne ut av hva de tittelen egentlig spiller på, tenker man på lesber som dreper vampire, vampyrelesber som dreper, eller noen som dreper vampyrlesber? Under hele filmen kan man vel egentlig undre, men man får løst knuta til slutt.

Et par gutter drar på hiking, og ender opp på en hytte med litt festligheter (sann horrortrope) med noen utenlandske jenter, hvor det viser seg at de lokale jentene blir lesbiske vampyrer når de fyller 18, og han ene gutten har to profetier hengende over seg, en gammel vampyrdronning skal gjenoppstå, og han skal redde verden. Oppi dette rotet må de redde jomfruen, og slåss med vampyrer, og helst se mest mulig pupper og få seg et nyp, mens de kommer med erkebritiske oneliners.

I motsetning til andre klarte jeg ikke helt følge med hele tia. Det var svært lite som var morro av vitsene, vampyrslåssinga var ikke noe særlig og det hele spant mest mulig rundt dette (det og vise mye hud, antar jeg). Det var ingenting virkerlig dårlig, men det hele var skuffende ovenfor premisset, så det ender bare opp som en kjedelig film.

Ingen store høydepunker å snakke om...

3/10.

ORR188: Kong Curling

Forventningene er aldri særlig høye når man ser norsk film, men her burde jeg nesten hatt noen, med det komikeroppsettet. Paulsen (Antonsen) er skip på et NM-vinnende lag i curling, men ender opp på psyk pga over middels opphengt i detaljer. Når han kommer ut, har hans farsfigur Gordon endt opp med å trenge lungedonor, og Paulsen må samle sammen det gamle laget for å delta i NM for å få shippa han til Statene for å unngå donorkøen (noen har donert flaxpremien sin som premie i NM). Hva som følger er en mengde fullstendig idiotiske scener, som får minst fram smilet, noen ganger hikstende latter.

Sjeldent har jeg sett en mengde standard erketyper bli framstilt så bra i komedier, spesielt Skåber og Furuseth som skravlekjerringer ("Du trøstespiser!" "Nei jeg bare spiser småkaker som vanlig" "Du MAULER småkaker!") er helt fantastisk, samme med de to som er pikenes jens, de tar det helt ut.

Beste norske filmen jeg har sett på lang, lang tid.

8/10.

ORR187: Cloud Atlas

Av de samme folka som lagde Matrix - så her er det en bunn av filosofi, mens de smører denne bunnen under en rekke forskjellige historier over forskjellige epoker; fra koloni/slavetia til en post-apokalyptisk setting. Hvor hovedgreia er at enhver handing er kausal (som i matrix), og kan påvirke andre og en selv - mens de fleste historiene spinner ideologier mot hverandre, en slags kjærlighetsideologi mot en naturlov. Som ender opp med å bli snill mot slem. Legg til spinning på reinkarnasjon, sjelefrender, karma, osv, så har man det viktigste i filmen.

Selve historiene er noe av problemet her. Det klippes konstant mellom epokene, og det går greit for en (70-tallet), mens de andre er egentlig veldig korte historier og de kan gjettes rimelig tidlig, og har en relativt kjedelig slutt (mest siden man kan plotte hele greia), så hele kausalbiten faller litt i fisk (som muligens er et poeng, ikke vet jeg), og de kunne like gjerne lagd en miniserie av det hele med korte episoder.

Effektene og et lass knallgode skuespillere lover egentlig mer enn hva de gjorde her. Filmen ble egentlig bare lang, uten at det ble noen dybde i noen roller, og et veldig langt poeng.

Favorittbiten er scena på ulovlig innvandring fabrikken, der har du hevntok, Besson!

6/10.

KRR115-125: The 4400 Season 3 & 4

Siden mitt netflixabonnement var i ferd med å gå ut ble det en ganske intens gjennomgang av de to siste sesongene av The 4400, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å skille hvor sesong 3 sluttet og sesong 4 startet. Derfor skriver jeg om de sammen her. 

Som jeg skrev om andre sesong var de returnerte 4400 i ferd med å finne sin plass på jorda, og en egen identitet som separerer "de returnerte" fra "de normale". Neste steg i utviklingen er å hevde seg, og yppe til konflikt. Konflikten blir forsåvidt yppet frem fra begge sider, men blir stadig mer intens av at det som har gitt de returnerte evner blir identifisert, og distribuert til "de normale". 

Høydepunktet: Jeg fikk ENDELIG levd meg nok inn i serien til å faktisk føle litt med de, det kom til og med en tåre eller to.

Nederlaget: En del slike serier starter med noe som kan ligne på noe, noe som er spennende og originalt, og som gjør at du blir nysgjerrig på hva de gjør videre. Så skjer det noe som får de til å endre retning. I stedet for å fortsette med noe som fungerer, så skal de føre serien over i noe mer ekstremt. Det er mulig at produsentene forstod at serien stod overfor en kansellering og ville, så fort som mulig, få fortalt historien de hadde sett for seg, men for meg ødelegger det bare.

6/10

KRR114: The Crow

Eric Draven kravler ut av graven ett år etter at han og hans forlovede ble brutalt drept. Dagen før de skulle gifte seg. Hans eneste mål er å finne de skyldige, og la de svi. 

Jeg husker The Crow som en av de store, mørke filmene. En av de jeg hadde så lyst til å se, men ikke helt turte. Dette var spesielt i de åra da jeg selv helst ikledde meg svart tøy og farget både hår og negler svart. Av en eller annen grunn har filmen fra da av hatt en litt spesiell plass i tankene mine, og det er sånn sett litt farlig å faktisk se den. Filmen klarer nemlig ikke å leve opp til det jeg har skapt den som. 

Det er en mørk film om en fyr som dreper en haug andre folk. Og tegner kråker rundt omkring i byen. Jeg flirte et par ganger, og det er en veldig grei film dersom alt man ønsker er en fyr som slåss og dreper folk. Man må bare ikke forvente noe mer enn det.

6/10

ORR186: Star Trek [2009]

Aldri vært noen Trekkie, så konseptet her er vel egentlig ikke veldig besnærende. Rase som prøver å leve i fornektelse, en Kirk i opprør mot alt og alle, må til syvende og sist redde alt og alle. Gjennom en haug cgi scener (romslag, kvasi-science biter og shootouts) med typisk hollywood blockbuster roller, star trek eller ikke. Blir en jevnt grei tidtrøyte, men kan neppe ses uten popcorn.

Scotty og kompisen er det beste med filmen.

6/10.

ORR185: Colombiana

Luc Besson har lagd seg en mal - ta med noen attraktive kvinnfolk, ha et hevnmotiv, og så la ting spinne litt ut av kontroll. Dette er en relativt dårlig inkarnasjon av den malen. Ikke malen ikke er oppfylt - Zoe ser bra ut, det er et plausibelt hevnmotiv og ting spinner ut av kontroll. Problemet er bare at det hele gjøres på en litt kjedelig måte; det skal lages en link til protagonisten og sin nye familie som aldri skjer, slemmingen er bare i bakgrunnen, romantikken blir bare vag. Så alt som involverer å linke opp mot noen i hele filmen fungerer bare ikke. Et voila, filmen blir bare ok, fordi det er attraktive kvinnfolk, et greit hevntokt og protagonistens kontroll når hele verden spinner ut av kontroll er ganske imponerende.

Favorittmoment i filmen er overgangen for CIA mannen, fra kjepphøy med stålkontroll, til bunnen av selvtillit.

6/10.

ORR184: The Incredible Hulk

Før denne, prøvde de seg på en Hulk film som vel har en kalkunstatus av rang. Så jeg gadd aldri se denne på kino eller senere, selv om folk sa den var bedre.

Ja, den er bedre. Edward er jo alltid bra, og Tim Roth funker bra som elitesoldat, men stort sett funker ikke resten. Liv Tyler er Liv Tyler og tilfører svært lite, tanks som skyter monster, og monster som slåss med monster er sjelden helt det store heller hvis de ikke finner på noe smart, og det gjør de ikke her. Filmen har et slags motsatt spenningsforløp - den er en slags thriller i starten, med litt interessante karakterer også videre, før de måtte brenne av et lite lands BNP på cgi og eksplosjoner. Som er ganske trist.

Superheltfilmer pleide vel å være på dette nivået i de dager, så det var kanskje "bra" i gang i tiden. Og å være bedre enn en kalkun, gjør den ikke til en storfilm, selv om store deler av filmen er helt grei.

5/10.

ORR183: The Librarian - Quest for the Spear

Siden det er åpenbare fangirltendenser her fra Kudi, måtte jeg vel se denne jeg også.

Denne filmen kunne vært et studium i hvordan gjøre mye riktig og mye galt i samme film tror jeg - det er mye å le av, og selve traskinga rundt omkring funke bra. Problemet er, litt som med Kill Buljo, er at den har litt vel mye innslag av ting som helst skulle hatt masse CGI og/eller koreografi. Også er de dead set på å ha noen catchphrases som de gjentar hele tia, som en rød trød og gjentar altfor ofte.

Heldigvis er de gode greiene en langt større del av filmen, og de trekker ikke ut scenene med slåssing veldig lenge (selv om de gladelig har småplukk fra dem jevnlig), som stort sett gjør filmen underholdende.

Høydepunktet (pun somewhat intended) var når de gikk på den råtne brua.

7/10.

ORR182: The Hobbit - An Unexpected Journey

Bilbo Baggins ut på tur. Som ikke burde være særlig komplisert å lage en film av, istedenfor får man tre, hvor den første trekker ut plottet ekstremt mye, og har masse fullstendig irrelevante scener, mest for å gjøre mer ut av dvergene som gimmicks og prøve å bygge bunnsolide relasjoner mellom Bilbo og de andre antar jeg. Men hele filmen føles ut som den er en time for lang; mange steder er det 15 minutter med cgi hvor det kunne vært to kjappe replikker og en overgang nesten, som hadde funka bedre. Så det hele blir faktisk kjedelig i store deler av filmen.

Bitene som funker (kanskje spesielt trollene, og rådsmøtet i Rivendell) er veldig bra, og Galadrieltokningen er det ingen alverolle som noensinne vil overgå, denne gangen heller.

6/10.

ORR181: King Arthur (2004)

Det var en liten periode midt på 2000-tallet hvor man prøvde hardt å lage sverd-og-sandal eposer som var gjennomført kjedelige. Dette var en av dem. De presenterer Arthur som en romersk utpostkommandør, som har noen stammefolk fra kontinentet rundt sitt runde bord. Når de er ferdige med tjenesten sin, får de istedet oppdrag fra en kirkens mann om å få ut en romersk familie fra gærne sia ta hadrian's wall, som er i fare for å bli overrumplet av saksere (slemme saksere). Så følger mye taler, slagscener med posing (Kiera Knightly i lite klær som holder en bue og har et litt sånn halvforførerisk blikk, som har en svært liten rolle i filmen ble jo putta opp på alt av pr materialet, så de måtte vel ha det med på et vis), og svært lite humor, saklig slossing eller substans er å spore opp.

Den blir aldri grusomt dårlig, og kostymene i filmen er stort sett bra (spesielt sakserne), men det virker som ingen andre har hatt inspirasjon til noe på settet.

4/10.

ORR180: G.I. Joe

Eksplosjoner! To damebiroller i tettsittende klær! Eksplosjoner med andre farger! Drakter som lar en gjøre mer harry slowmotionscener under eksplosjoner! Tror det er et plott også, men det er rimelig irrelevant.

Det er ikke en hundre prosent fadese, mest fordi det er noen ganger man halvt kan smile av en kommentar, og noe fekting som er helt ok, men filmen er nær definisjonen av dørgende kjedelig film.

2/10.

KRR113: Lesbian Vampire Killers

Tittelen skriker "ELENDIG!!!!", så jeg gikk inn i denne filmen med forventinger om å få se en tåpelig film. Forventingene ble definitivt oppfylt. Vi har en by der alle jentene bli lesbiske vampyrer når de fyller 18 år, og kun én mann kan heve forbannelsen. Han bare vet det ikke enda.

Det er en parodi på en klassisk helte-film, med innslag av puppehumor, slapstick-humor og gørr. Og så har vi naturligvis en vampyrdronning som skal gjennopplives og en ganske håpløs helt med en enda mer håpløs sidekick som skal redde jomfruen i nød og hindre vampyrdronningen fra å ødelegge verden. Jeg skal ikke prøve å snakke filmen opp på noen måte, for den var ikke bra (!), men det hele var absurd nok til at jeg fulgte fascinert med fra første stund. At det går an å lage noe sånt! 

5/10

KRR112: The Proposal

Historien, kort sagt, er at Margaret står i fare for å bli deportert ut av landet (til Kanada), og legger en plan om å gifte seg med assistenten sin, Andrew, for å få lov til å bli. Samme helg reiser de sammen og besøker Andrews familie i Alaska. 

The Proposal har utviklet seg til å bli en av favorittene innen "romantisk komedie"-sjangeren. Den har alt den skal ha: en morsom historie, en dæsj følelser, gode skuespillere. Karakterene er gode nok til at du lever deg inn i det de gjør og føler, fra begynnelse til slutt.


8/10

KRR111: We're the Millers

Hva er vel mindre mistenkelig enn en familie på ferie i Mexico? Når David Clark får i oppdrag å hente en "smidge" hasj i Mexico skaffer han seg en familie, for å opptre litt mindre mistenkelig enn han ville gjort om han skulle krysse grensen alene.Familien er ikke like samarbeidsvillig til alle tider, og underveis møter de en annen familie som er med på å komplisere turen.

Dette var en morsom film. Utfra beskrivelsen av filmen hadde jeg sett for meg en skikkelig teit film, men så fikk jeg en anbefaling og fikk endelig surra meg til å se den - og jeg angrer på ingen måte! Det er en flott sammensetning av mennesker, og selv om slutten ikke akkurat kom som noen overraskelse, så er handlingen sprø nok til at du ikke kan annet enn å følge med.

8/10

KRR110: Dragetreneren 2

Jeg har vært på kino med fire nieser og sett Dragetreneren 2. Selv må jeg innrømme det er lenge siden jeg har sett enern, så jeg hang ikke heeeelt med i starten - det var mye "Hæ? Hvordan skjedde det? Hvordan var det nå igjen? Eh... å, ja, det var sånn det var, ja!" som foregikk i hodet, men det gikk relativt raskt over. Det var vel ikke egentlig veldig essensielt å vite hva som foregikk i enern, var det jeg kom fram til. Anyways:

I Dragetreneren 2 har alle på øya omfavnet ideen om å leve med drager fremfor å slåss mot dem, og drager har blitt del av hverdagen. På en utflukt med "Tannløs" oppdager imidlertid Hikken at det er mange flere drager i verden, og at en mann, Drago, forsøker å samle alle dragene og tvinge de til å bli del av hans dragehær. Som den fredsmegleren han er, vil Hikken oppsøke Drago og få han til å forstå at drager er venner - ikke fiender. Det går ikke helt som planlagt...

Historien er grei, og den har både sine emosjonelle og humoristiske innslag. Den er ikke Istid- eller Finding Nemo-morsom, men det blir også litt feil å skulle sammenligne. Jeg liker drager, og forsåvidt liker jeg filmen. Den har imidlertid noen mangler: Jeg savner en eller flere ordentlig fengende sanger, og jeg satt og irriterte meg grønn innimellom over alle de ulike dialektene som er representert i den norske voiceover'en. Jeg vet ikke om filmen nødvendigvis hadde vært så mye bedre om jeg så originalen, men jeg håper det.

7/10

KRR109: The Family

Den italiensk-amerikanske mafiafamilien på fire har gjennom vitnebeskyttelse blitt plassert i en liten by i Frankrike. De prøver alle, på sin måte, å tilpasse seg dette nye stedet, men det viser seg raskt å bli vanskelig. Det er for eksempel vanskelig for far i huset å la rørleggeren dra i samme stand som han kom, når han kommer flere timer for sent og attpåtil ikke klarer å fikse problemet. 

Det er en artig liten film. Morsomt å se hvilke situasjoner de kommer opp i, og hvordan de alle fire må løse sin hverdag med rimelig ekstreme tiltak. Foreldrene er for meg de beste i det hele, men jeg antar at barna er med på å selge historien. Jeg ble underholdt!

7/10

KRR108: Mr. & Mrs. Smith

Nå tror jeg at jeg valgte samme trailer som Oguleth, det var kanskje litt kjedelig... Siden nr.2 på lista var en tysk, så får det bare være!

Mr. & Mrs. Smith, John & Jane Smith. I starten møter vi et ektepar i villrede - dere ekteskap skranter, og de søker en terapeut for å se om det kan hjelpe. Det tar ikke lang tid før vi får se at de begge har et liv de forsøker å skjule for den andre. En dag krysser deres arbeidsoppdrag, og disse skjulte livene kommer frem i lyset på en rimelig fatal måte. 

Dette er en actionfilm med litt av alt - eksplosjoner, skytedrama, romantikk, humor... hva er det som mangler da? Brad Pitt spesielt er veldig god på den type humor som dukker opp i denne filmen (han har litt av de samme faktene i Twelve Monkeys), og Angelina gjør en god jobb med å forsterke hans humoristiske sider. Oguleth trakk fram "hvor mange"-dialogen, for meg var heismusikken også et høydepunkt. Eneste som mangler er Bruce Willis ;)

Jeg digga filmen første gang jeg så den, nå har jeg sett den noen ganger og må innrømme at karakteren har fallt noe. Men det er fremdeles en actionfilm jeg kan anbefale!

7/10

ORR179: The Avengers

Så den på kino når den kom, digga den. Mest fordi noen endelig hadde fått med seg at en solid dose humor løste en del opp i de pompøse superheltfilmene, at det var noe annet store monstre sloss mot store monstre eller liten tass mot stort monster; Black Widow og Hawkeye var mer inspirert av Bourne enn andre sånne ting - og at skurken var en trickster og hadde litt mer dybde enn man var vant med).

Denne gangen var det hjemme i egen stue, og da tapte den seg litt. Effektene blir selvsagt ikke lenger like grandiose, men også det at å se flere Marvelfilmer har gjort at Loke egentlig bare har endt opp som en fjortis som ikke får være med på å drikke opp noens fars hjemmebrent, og er en drittsekk istedet. Noe som gjør at den biten av filmen ikke er bedre enn normalt. Humoren og bitene med Hawkeye og Widow funker fortsatt best for min del, men det er få dødpunkter, og bortsett fra at Thor ikke bidrar mest stort, funker relasjonene og scenene med de enkeltvis ganske bra, jevnt over.

Se hvis du liker å se folk i tightsuniformer bli filma mye bakfra, se ting eksplodere og mye PG13 witty banter.

8/10.