KRR205: Guardians of the Galaxy

Avengers, bare med aliens, pratende vaskebjørner, vandrende trær og romskip, i stedet for parallelle universer, Valhall, Tor med hammeren osv. Jeg hadde gledet meg til denne filmen, og gledet meg nesten litt for mye til å klare å se den (noe som forklarer hvorfor jeg ikke har sett den tidligere). Problemet med å glede seg, er at man blir skuffet... og jeg ble på en måte det, men ikke i den forstand at jeg ikke likte filmen. Jeg tror jeg bare forventet noe annet. 

En ting de skal ha: "Heltene" er jo geniale! Alle, på hver sine måte. Og jeg håper virkelig at det kommer flere filmer med disse, slik at vi kan bli bedre kjent med de. Med en god dose humor og 80-tallsmusikk (der jeg omtrent forventet en dansing baby på et tidspunkt), så er det virkelig ikke annet å gjøre enn å lene seg tilbake og flire. 

7/10

KRR204: Camp X-Ray

"To defend freedom". Guantanamo Bay er vel ikke det amerikanerne får mest skryt for, spesielt ikke etter avsløringene om hvordan de torturerer terrorister. Det vil si, terrorister som de har bestemt seg for at er terrorister. I Camp X-Ray møter vi soldaten Cole som nettopp er overført til Guantanamo Bay, og en fange (detainee) som har vært der i tre år. Han liker å lage bråk, men i Cole finner han en samtalepartner. 

Jeg har vel ikke sagt mye positivt om Kristen Stewart sine skuespillprestasjoner, og kommer vel ikke til å gjøre det heller. Dama ser ut som hun alltid furter, uansett hvilken følelse hun prøver å vise. Som soldat funker det på en måte, hun er konsekvent og litt distansert, akkurat som soldater gjerne skal være. Med andre ord så funker hun i denne rollen, og jeg vet ikke om noen andre hadde gjort det bedre. Heldigvis gjør hun lite nok utav seg til at historien kommer fram, og det er vel strengt tatt det viktigste. Gjennom filmen forvandles både soldaten og fangen til mennesker, og de får fram at situasjonen ikke er svart-hvit. På en måte savner jeg litt "grusomheter", men på denne måten får de satt fokus på historien og forholdt seg relativt nøytral til hvordan potensielle terrorister behandles... 

7/10

KRR203: Underworld

Underworld er blant mine favorittfilmer, og jeg kan se den uendelig mange ganger. Det holder for all del med en gang i året, men jeg ser den minst en gang i året. Så jeg har (mildt sagt) sett meg blind på gode og dårlige sider av filmen, den er det den er, og jeg godtar alle sider med den. Den er ikke perfekt, men at den ikke blir dårligere for hver gang jeg ser den er litt fascinerende. 

8/10

KRR202: The Giver

I rekken av filmer om klassedelte samfunn finner vi The Giver. Som ikke egentlig kan måle seg med Hunger Games eller Divergent-serien, men som likevel ligner skummelt mye. Alle barn får opplæring i alle deler av samfunnet, og blir vurdert til å tilhøre visse stillinger. Jonas blir valgt til rollen som "mottaker". Kun én i samfunnet holder minnene om hvordan verden har vært tidligere, og Jonas skal bli den personen. Den han lærer er imidlertid noe helt annet enn han var forberedt på... 

Samtidig som den er ganske annerledes fra de andre filmene om en utopisk verden som ikke virker, så skiller den seg overraskende lite fra de. Den blir som en i mengden. At filmen også starter i svart/hvitt gjør det hele enda litt mindre oppsiktsvekkende. Det er en artig bruk av farger, det skal sies, men likevel. Det blir kun en OK film. 

6/10

KRR201: Song for Marion

En film om et ektepar og et kor. Kona er med i koret, elsker å synge, men hun er syk og det blir stadig vanskeligere å delta i koret.

En typisk drama som har litt av alle følelser, krydret med litt musikk. Artig film, gode skuespillere, og alt i alt en fin film. Trist og glad på samme tid - hva mer kan man be om?

8/10

KRR200: Tristan + Isolde

Jeg kjenner lite til sagnet, og aner ikke hvordan filmen forholder seg til det, men filmen er jo omtrent Romeo og Juliet, bare satt i en annen setting. Det er en krig, der Tristan og Isolde er på hver sin side. Isolde blir giftet bort til en konge for å lage en allianse, men hennes hjerte tilhører Tristan - og kongen hun gifter seg med er Tristans konge. Intriger oppstår. 

Filmen klarte aldri helt å dra meg inn, for denne slags intriger synes jeg er lite behagelig å se på. Og så er ikke jeg spesielt glad i historiske drama.... men jeg klarte å se hele! Så det kunne nok vært verre.

5/10

KRR199: Remember Sunday

Hvor usannsynlig denne historien enn er, så er det en veldig søt og fengende en! Gus har mistet evnen til å danne nye minner, og tar derfor opp alt som skjer hver dag. Og hver dag når han våkner må han gå gjennom det, for å vite hva som har skjedd. Så en dag møter han Molly, som han desperat ønsker å huske, og som han desperat ikke ønsker at skal vite hva som foregår med ham. 

Det er ikke ofte jeg ser Alexis Bledel i en rolle hun faktisk gjør på en god måte, så sant de ikke minner veldig om hennes rolle i Gilmore Girls, men dette er et sjeldent unntak. Hun og Zachary Levi gjøre gode roller, som gjør filmen søt og herlig. Og jeg klarte å leve meg inn i det. 

7/10

KRR198: Hansel & Gretel: Witch Hunters

Vi har jo alle lurt på hva som skjedde med Hans og Grete etter at eventyret tok slutt. Eller? Vel. Etter å ha stoppet ei heks, så fikk de virkelig smaken på det og har jaktet hekser siden da. Men mysteriet om hvorfor de havnet i skogen følger de fremdeles....

Jeg hadde lest at filmen i bunn og grunn kun bestod av blod og gørr, og var på ingen måte verdt å se. Men så valgte jeg plutselig å se den likevel. Og det var ikke så ille som jeg fryktet, noe som gjorde meg positivt overrasket. Ikke at filmen var et mesterverk, men den var likevel helt ok å se. 

6/10

KRR197: Run Lola Run

Kjæresten til Lola trenger hjelp med å samle en haug penger på kort tid, og Lola forsøker å finne ut hvordan det kan gjøres. Noe som tar fullstendig av!

Jeg er igrunnen mest imponert over hvor mye Lola klarer å løpe. Og klesstilen hennes. 

6/10

KRR196: Jumper

David forsvinner en dag, og alle tror han er død. Det viser seg at det som skjedde var at han "hoppet" til et annet sted. Denne evnen bruker han blant annet til å hoppe seg inn i banker og bli meget rik. Så begynner noen å jakte på ham, og han havner midt i en konflikt mellom "hoppere" og en gruppe folk som mener at hopping er en evne ingen skal ha. 

Helt ok underholdning, lite mening og få overraskelser. Dessverre en bit i en rekke filmer av samme slag, som ikke var mer enn en i mengden. 

6/10

KRR195: To Verdener

Dansk drama om en familie innen Jehovas vitner, og deres forsøk på å forholde seg til verdenen utenfor - og samtidig holde på troen og holde familien samlet. 

Jeg kan ikke påstå at jeg forholder meg nøytralt til enhver film om Jehovas vitner eller andre sekter. Heller tvert om - jeg forventet noe negativt, eventuelt hånlig. Men det skal sies at jeg synes de hadde en framstilling av Jehovas vitner som absolutt var respektabel. Jeg likte framstillingen, og jeg likte filmen. De fikk fram at det handler om mennesker, om forhold og valg. 

7/10

ORR275: Hansel & Gretel - Witch Hunters

Hansel og Gretel overlevde et møte med godteri og hekser, og endte opp med å jakte de som voksne. Dette er en Wirkola-film, bare med Hollywood-impulser (eller hvordan Wirkola blir med penger, vet itt). Generisk action-fantasy, med spor av humor som på det beste får fram smilebåndet (i motsetning til andre Wirkola-filmer). Helt grei popcornfilm, sansynligvis var den litt bedre på kino.

6/10.

ORR274: Død Snø

En gjeng medisinstudenter er på påsketur på hytta. Hvor det er noen nazizombier i området også. I det hele tatt en urnorsk versjon av en enhver zombiefilm; påsketur, norsk musikk, natur og en del typiske Wirkola-karakterer. Hadde sett den før, og det viste seg at mange av morro-momentene bare var morsomme en gang ("Det er din dag i dag" - scenen for eksempel), og siden zombiefilmer i utgangspunktet ikke er helt det store for meg...

5/10

ORR263-273: Buffy the Vampire Slayer (sesong 4)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Buffy starter på college. En del av karakterene blir faset ut, og en del andre kommer til. Kjernen med gruppa er den samme, bare med nevnte utbytter. Men i tillegg til underverdenen med monstre, har man også tvilsomme militære tilstede. Og det er der den store irritasjonen min med sesongen ligger: The Initiative som de heter er utrolig kjedelige, det samme gjelder hovedskurken i sesongen. Noen av episodene gjør opp for det (spess Hush og Restless) som gjør noe nytt og spennende, og det er igjen ingen virkerlig svake episoder.

9/10.

ORR262: The Girl Next Door

En overachiever lever et kjedelig liv, inntil drømmadama flytter inn i huset ved siden av. Hans pornoavhengige kompis ødelegger alt når han nevner at hun er en pornostjerne, og etter det blir det et salig rot med pornoprodusenter, moral, hva man skal gjøre i livet og sånne andre greier, mens kjærlighetshistorien står sentralt.

En litt typisk guyflick antar jeg. Den er helt okay som popcornfor, men to dager etter jeg så den har jeg allerede glemt nesten alt.

5/10.

ORR261: Lola Rennt!

Typen til Lola glemte igjen en pose penger på t-banen, pengene tilhørte mafiaen. Typen er rimelig desperat, og planlegger å rane en matbutikk om 20 minutter hvis ikke Lola finner en løsning. Lola gjør lynkjapp konsekvensanalyse, og må løpe raskt fra sted til sted hvor hun har relativt merkerlige samtaler med merkerlige folk, siden hun er en merkerlig person (bare husk å skru ned volumet hvis du sitter med headset, hun setter i noen skikkelige skrik iblant...) - iblandet litt 90-talls animasjoner. Det er mye løping, som ikke så er så spennende, og twistene er finurlige, uten at jeg helt blir kjempeimponert over produktet som helhet. Filmen er kort og god, men det er så mye løping at resten av filmen drukner i det. Hadde jo blitt en kortfilmen uten.

5/10.

O250-260: Buffy (sesong 3)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Etter omveltningnene i sesong 2, fortsetter omveltningene i sesong 3. "Gjengen" ekspanderer, med en ny leder, nye badguys osv etc. Det hele blir et større sammensurium, men klarer å lage noe helhetlig ut av det som i sesong 2. Alle episodene funker greit, og det er ingen virkerlig svake punkter denne sesongen heller. Willow og Xander starter å komme mer til sin rett her synes jeg, etter at Cordelia hadde vært den eneste som hadde litt dybde i karakteren sin (noe ironisk) de to foregående sesongene.

9/10.

O239-249: Buffy (sesong 2)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Etter litt knotete første sesong, har man her bygd opp noe helhetlig, og med en drøss fler episoder enn sesong 1. Kjernen er fortsatt gruppedynamikken, de prøver å leve et High School-liv, men det overnaturlige gjør det bare mer komplisert. Den største forbedringen fra sesong 1 er at karakterene faktisk utvikler seg (selv om en gjør det mest pga overnaturlige greier), badguyen er ikke like håpløst forglemmelig og det hele bygges veldig bra opp. Episodene er solide alle som en, uten at noen stikker seg ut som spess dårlig eller bra. Koreografien i slåssescenene er tidvis milevis bedre enn den var i sesong 1.

Men det ekstraordinært bra uteblir (muligens fordi det ikke er like lett å være massivt mye bedre enn forrige episode her), og man kan se det meste komme en lang vei unna.

9/10.

O238: The Quiet Ones

En professor og en gruppe studenter vil prøve å forske på unaturlige hendelser knyttet til en psykiatrisk pasient, og etter at universitet trekker forskningsmidler drar de til et hus på bygda hvor de fortsetter med det hele. Hvor det starter å skje mystiske hendelser, og i alle fall en får bange anelser om hva de egentlig gjør med pasienten.

Som skrekkfilm hiver den seg mest på et forsøk på å bygge opp uhygge, og med en liten dose BØ-øyeblikk. Pluss at den prøver å spørre hva humant er i en skrekkfilm... Det hele blir litt av en suppe egentlig; og selv med en del bra scener blir hele oppkoket bare ok på kino med popcorn til - tror dette er en kalkun å se hjemme uten lyden.

6/10.

O237: A Most Wanted Man

En muslim sniker seg inn i Hamburg, og diverse etteretningsgrener får ferten av dette. Hvem er han, hva skal han osv, og ikke minst hvem skal få lov til å gjøre hva med personen? En heseblesende spionthriller, mest merkverdig er fraværet av eksplosjoner og vittige replikker som man ofte forbinder med spionfilmer. (Takk, James Bond.)

Sånn bortsett fra masse bra skuespill, og "hvem er skurker her" gjetting, synes jeg konseptet fungerer knakende bra. Nesten så jeg skulle lest noen av bøkene til Le Carre...

8/10.

O231-236: Buffy (sesong 1)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Buffy har flytta til Sunnydale etter å ha hatt et uhell med vampyrer på sin gamle skole, og prøver å unngå den suppa igjen, men blir kjeppjagd inn i vampyrdreperyrket igjen av en representant for engelske bibliotekarer som smører tjukt på med ekstra mystikk. Med noen nye kompiser er det om å gjøre å stoppe onde vampyrer med grandiose planer, samtidig som andre ting havner i fanget på gruppa - en high school serie med overnaturlige kompliasjoner kan man vel fort si.

Episodene er, som de ofte er i sesong 1 av noe, veldig variable. Noen episoder glemmes med en gang fordi de er eh, forglemmelige, andre er skuespillerprestasjonene fullstendig fraværende, mens andre ganger klikker alt. Noe som gjør at det er litt irriterende å se på, siden man ikke helt vet hva man får servert. Samtidig er rolleutviklingen rimelig fraværende, de eneste gangene karakterene forandrer seg er når noe overnaturlig påvirker dem. Så har man episoder som I Robot, You Jane som blir ekstra hysteriske i disse dager...

8/10.

O223-O230: Firefly (sesong 1)

Cowboyserie i sci-fi drakt. Man følger mannskapet på et romskip hvor de alle har en historie som gjør at de ikke nødvendigvis går godt overens med Alliansen som styrer det meste av sivilisasjonen; så smugling og andre lysky aktiviteter er det de livnærer seg på. Uten å ha noe langsiktig mål eller agenda bortsett fra å holde motoren og seg selv igang.

Mesteparten av serien spiller mest på besetningen selv, med det utenfor skipet som det som roter det til litt. Det tok meg ganske lang tid å komme meg gjennom serien, mest fordi starten etter min mening er ganske langtekkelig; greit at man vil presentere rollene og sånn, men det er liten utvikling å spore, og mange av de samme interne konfliktene tas opp gang på gang. Det er ikke før på slutten at det føles ut som serien kommer skikkelig igang, hvor folk blir litt mer interessante, og hendelser utenfor skipet blir noe man ikke bare snorker seg gjennom for å se effekten på besetningen. Noe som gjør at serien går fra å være grei nok til å være høyst severdig. Så lenge man takler Whedon-karakterer og Whedon-humor antar jeg.

8/10.

ORR222: Centurion

Noen romere er ute i skauen i Britannia, og havner i et bakhold hvor den elskede generalen blir tatt til fange. En gruppe soldater må prøve å redde ham og komme seg ut av villmarka og tilbake til backstabbende intriger. Gjennom en serie dialog hvor DERE VAR ONDE FØRST og actionsekvenser hvor de har sett Braveheart og tatt bort alt det bra med actionsekvensene der og etterlatt slowmotion av kroppsdelavkutting. Gjesp. Når jeg ikke engang klarer å skille den fra King Arthur, som ikke var minneverdig på noe plan, vil den virkerlig ikke etterlate seg som at noe er gjort bra.

4/10.

ORR221: She's All That

Siden alle actionfilmer jeg så var så dårlige, ble dette en frustrasjonsfilm. Trailern sier vel alt. Det mest oppsiktsvekkende med det hele var at den ikke var fullstendig døll, men hadde noen morsomheter (spesielt Real World fyren var noe for seg selv), selv om historien skrev seg selv og jeg ikke klarte å bry meg om noen i den. Virka mest som filmen bare hadde putta inn sikre elementer og ikke gjort noe mer enn det (sammenlignet med Easy A osv).

5/10.

ORR220: Pacific Rim

Aliens kommer ut fra en portal i havet, og man har lagd kjemperoboter som to personer kontrollerer, som må ha en eller annen connection. En pilot mister broren sin, og programmet blir lagt ned - men de klarer å grave opp midler til å hindre apokalypsen eller noe i den duren, og må ha en genial plan i aksjon for å klare det. I en film hvor dialogen og slåssebitene konkurrerer om å være mest søvndyssende. Karakterene er fryktelig kjedelige, og man bytter hele tia på å bytte mellom pilotene og robotene i slåssesekvensene så all pacing åker rett åt skogen. Legg til at dette virkerlig ikke er min type film (som sikkert forklarer min negativitet), så kan jeg egentlig bare spørre meg selv hvorfor jeg så den. Og ikke skrudde av etter 10 minutter.

2/10.

ORR219: The Watchmen

Med noe å leve opp til fra kildematerialet (note: ikke lest selv) ble jeg fortalt at jeg burde ha høye forventninger til denne. Eh. Problematiserte superhelter i en alternativ fortid (Nixon vant i Vietnam med hjelp av superhelter), hvor folk heller vil ha politi enn maskerte hevnere, er noe i gjære da en tidligere superhelt blir drept. Hans gamle kumpaner starter jakten, og noe enda mer ugunstig for verden blir avdekket. Med samme pompøse dialog og posing som Legendary Pictures trer ned over alle filmene sine. De kunne like gjerne skrevet "LES TEGNESERIEN ISTEDET" i starten, siden dette bare føles som random dårlige scener satt sammen til noe som kanskje skulle vært dypere superhelt enn alle de andre.

Les tegneserien istedet istedenfor å se filmen, det er sikkert verdt det.

5/10.

ORR218: X-Men 3

Noen vil kurere alle mutanter, noe en kjent slemming ikke vil ha noe av. Og med noen avhoppere osv, må snillingene hindre apokalypsen igjen. Denne gangen faller man tilbake til posing, intetsigende dialog og noen effekter som ikke hjelper på at det hele bare blir en platt actionfilm.

5/10.

ORR217: X-Men 2

En mutant prøver å få has på presidenten (eller poengtere noe), og kjenninger fra den første filmen trekkes inn i et plott hvor det er mer uklart hvem som er skurken (i 10 minutter eller noe sånt). Med en god dose "hvem er med hvem", slåssing i litt bedre tempo/koreografi enn den første, gjør dette til en habil actionfilm, men fortsatt ikke noe å rope hurra for.

7/10.

ORR216: X-Men (2000)

Magneto og co vil slåss mot menneskeheten, Prof X og co vil leve i sameksistens med menneskeheten. Hvor menneskeheten helst vil slippe å ha med noen mutanter å gjøre. Så blir det noe slåssing, og litt drama med Wolverine som ikke helt går inn i helt i trikoet avdelingen. Relativt plankekjørings actionfilm. Burde hatt popcorn.

6/10.

ORR215: Dracula Untold

Vlad "the Impaler" Dracul(a) var presset inn i det tyrkiske (skulle det ikke vært ottomanske?) militæret som gutt, og vokste opp til å bli et monster. Etter at han kom seg ut av militæret, ble hans prins i Transylvania og fikk seg familie. Så kom tyrkerne tilbake, og ville ha en ny gjeng gutter til alle krigene sine, hvorpå Vlad nekter, og må snu seg til mørke krefter for å hindre tyrkerne i å utradere hjemlandet...

Filmen er en blanding av vag og rotete kameraføring i actionsekvenser (eller massive cgi sekvenser), og overdrevne "følelsesscener" som ikke funker. Tyrkerne svartmales etter beste evne (billig historiefortellingstriks) og manuset kunne man nesten like gjerne latt ligge igjen hjemme. Charles Dance gjør det beste ut av sine replikker, mens de fleste andre scenene enten blir overspilt eller ikke har noe å spille på. CGIen er fantastisk, og hvordan ting generelt ser ut er bra, og filmen har en viss draculaatmosfære.

Men det hele blir bare en ok standardisert Legendary Pictures affære. Hvor de har fått med noen gode skuespillere og ikke benyttet sjansen til å gjøre noe ut av det. Og så shamelessly avslutte med VI VIL LAGE OPPFØLGER!

5/10.

ORR214: A Walk Among Tombstones

Liam Neeson spiller en eks-politimann som tar på seg oppdrag fra en shady fyr om å finne kona hans som ble kidnappa og ikke frigitt da han betalte. Han vil finne de og hevne seg. Så blir det en thriller som går for alle tropesa i sjangern; skurkene er reinspikka ondskap, en smart tenåring som lever et tragisk liv, men som også er comic relief og alt annet man tenker som standard i slike filmer. Gjennomført på en helt grei måte, men med alle likhetene til f.eks. den amerikanske versjonen av Millenium, synes jeg atmosfæren og sånt mangla. Som sansynligvis kommer av at den bare bestod av tropes.

6/10.

ORR213: Lawrence of Arabia

Lawrence er soldat i det engelske forsvaret, som er utstasjonert et relativt kjedelig sted, og med maur i buksa takker han ja til å bli en kommunikasjonsperson med en arabisk stamme som kjemper mot tyrkerne, eller rettere sagt blir knust at tyrkerne. Han ender opp med å bli som skapt for å hjelpe araberne i kampen, men som britisk soldat i bunnen, og forholde seg til offiserene og en hel nasjon, gjør hverdagen noe kompleks for fyren.

Er en grunn til at filmen er en klassiker; den blander karakterdrama (med ypperlige skuespillere), action (effekter funker ok etter når den er lagd) og et ganske bekmørkt syn på hva krig gjør med folk og politikere (britene og tyrkerne blir vel ganske svartmalt, mens araberne romantiseres en del, før de blir svartmalt også).

Den er såpass lang at selv kinoen beholdt intermissionbiten... Hadde de bare hatt noe saklig å selge der hadde det sikkert vært et varp for dem. Hvis man ikke liker gamle filmer, og/eller konseptet, så kommer man seg neppe gjennom den. Definitivt en av de beste filmene fra den æraen, i alle fall.

9/10.

ORR212: Boyhood

Denne filmen satte meg i en fullstendig knipe. Eneste grunnen til at jeg så den var at jeg fikk en gratis kinobillett for en kinoopplevelseundersøkelse (sier vel litt om hvor mye jeg har vært på kino det siste året når jeg får sånt..), og denne var den eneste som passa den dagen... Lite visste jeg hva jeg gikk inn i.

Filmen har en gimmick - den følger en gutt fra han er ca 6 år, til han flytter hjemmefra når han er 18. Spredd ut over ca 3 timer film. Den kunne like gjerne endt opp med et navn som Family, Motherhood eller mye annet - men gutten (såvidt jeg kan huske i alle fall) er med, eller er på en eller annen måte involvert i alle scenene. I utgangspunktet høres det utrolig døllt ut å ha 3 timer om en vanlig gutt, men på et underlig vis ble det bare noe helt annet enn en vanlig filmopplevelse. Man fanget ofte hvert enkelt år på kornet (nesten fra det øyeblikket filmen starter, der søstern vekker gutten med Oops I did it again), musikalsk, valg og alt annet. Familien, hvor foreldrene er skilt, og hvordan familiesituasjonen forandrer seg underveis, er det som stikker seg mest ut - det er ingen overdreven svartmaling av noen her. Det er noen bøller i filmen selvsagt, men det blir aldri en sånn gigantisk sosial kommentar eller et hamfisted poeng - ei heller er det supermennesker (selv om mora kommer farlig nære) involvert. Det hele blir en dose søtt, uten at det blir klissete. Hjertevarmende, men ikke sånn overdrevent amerikansk vissvass.

Mest av alt er det egentlig skuespillerne som gjør filmen. Jeg har ikke engang noe å utsette på noen av de absurde mengdene biroller. Storesøster stikker seg kanskje litt ut som den jeg liker best; muligens fordi hun har en del trekk som minner meg om min egen, så det var nesten som å se mimring jeg kunne gjort selv på film. Arquette burde få Oscar, hvis de gir den statuen til noen andre anser jeg hele den utdelingen som en fadese og at de ikke eier filmsmak.

Skal kanskje nevnes at filmen ikke har noe jeg vil betegne som "evetyrisk" med seg; man elsker eller hater den tydeligvis etter hvorvidt man kan takle at det er en film om noen normale mennesker som følges over 12 år eller ikke. De som savner noe "larger than life" hater den, og det er 3 timer med ren pinsel sansynligvis.

Eller som meg, som elsket den.

10/10.

KRR194: Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2

Vi er langt inni år 7 av Harrys år på Hogwarts, og Snape har overtatt som rektor. Harry og gjengen fortsetter jakten på de siste horcrux'ene, noe som fører de tilbake til Hogwarts... der også Hogwarts og resten av "de gode" gjør seg klar for en siste kamp mot Voldemort og hans hær. 

Jeg tror kanskje dette er den filmen jeg liker best. Mulig det bare er fordi det er den siste, men jeg synes det er en verdig avslutning av serien. Noen spørsmål blir besvart, og (spoiler alert!) Voldemort blir beseiret, akkurat som en avslutning skal være. Når det er sagt, så er jeg en av de som synes at Harry og Hermoine skulle endt opp sammen, så den er ikke perfekt... men greit nok, det er ikke viktig nok for meg til at jeg skal lage noen stor sak av det. 

7/10 (tenk gjerne på det som en 7.5/10, men jeg holder meg til hele tall foreløpig)

KRR193: Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 1

Voldemort og hans følgere overtar i stadig større grad makten i den magiske verdenen, mens Harry, Ron og Hermoine drar ut på jakt etter Voldemorts Horcruxes. De blir også kjent med eventyret om the Deathly Hollows, de tre mektigste objektene i verden. 

Samtidig som filmen gir et større innblikk i hvorfor Voldemort er en som det er verdt å frykte, så er dette den kjedeligste filmen av alle Harry-filmene. Det eneste jeg husket etter å ha sett den en gang var at de reiste fra skog til et slags fjell og gikk hit og dit. Jeg klarte å se litt mer enn bare det da jeg så den igjen, men det er fremdeles en ganske kjedelig film. Og dyster. Mørk. 

6/10

KRR192: Harry Potter and the Half-Blood Prince

I Harrys sjette år på Hogwarts er det ikke lenger tvil om at Voldemort er tilbake. Harry og Dumbledore forsøker å finne ut hvordan de kan beseire Voldemort, mens mørke krefter søker en vei inn på Hogwarts, med Draco Malfoy som en sentral skikkelse. 

Jeg har fremdeles ikke så mye å si om filmene... Dracos rolle er kanskje den mest interessante i denne, sammen med Snape. Det er også litt fascinerende hvordan de klarer å fortsette undervisning og lar Hogwarts ha en sentral rolle, selv om verden rundt på sett og vis faller sammen rundt de. 

7/10

KRR191: Harry Potter and the Order of the Phoenix

Harry Potters femte år. Etter det som skjedde i film nr.4 prøver Harry og Dumbledore å overbevise verden (den magiske delen vel å merke) om at Voldemort er tilbake. Vi blir kjent med the Order of the Phoenix, menneskene som kjempet mot Voldemort sist. Samtidig prøver myndighetene å overta makten på Hogwarts.

Film i samme tralt som forrige, om vi ser bort fra at serien blir stadig mørkere, mer alvorlig. Faren er mer overhengende. Ellers har jeg ikke så mye å si.

7/10

KRR190: Harry Potter and the Goblet of Fire

Det er Harry's fjerde år på Hogwarts, og det skal arrangeres en konkurranse mellom tre magi-skoler. Selv om Harry er for ung til å være med, så trekkes hans navn ut av begeret og han må gjennom flere farlige oppgaver. 

Dette er vel en av de Harry Potter-filmene som faktisk står litt ut. Det er litt skuffende at ikke mr.Pattinson glitrer i sola, men jeg kommer greit over det. Sånn alt i alt. Ting begynner å bli litt seriøst, og det er igjen helt grei underholdning. Litt bedre enn tre'ern. 

7/10

KRR189: Harry Potter and the Prisoner of Azkaban

Sirius Black har rømt fra fengselet Azkaban, og hans mål er å finne Harry Potter. Harry og gjengen må komme seg gjennom nok et år på Hogwarts, samtidig som de hører at Sirius stadig nærmer seg... 

Med denne filmen blir vi enda mer kjent med historien til Harry, og med vennene hans. Det er en film i samme tralten som de andre, men på en måte mindre minneverdig. Den går, i mitt hode vertfall, veldig i ett med film nr.5, så jeg er ikke helt sikker på om jeg husker hva som tilhører hvilken film. Igjen helt ok underholdning, som får tida til å gå. At jeg har knagger å henge de tidligere filmene på, betyr ikke at de var noe særlig bedre enn denne. 

7/10

KRR188: Harry Potter and the Chamber of Secrets

Når Harry returnerer til Hogwarts for sitt andre år, returnerer han til en skole der ingen føler seg trygge. Noe skummelt beveger seg usett rundt på skolen, og studenter og spøkelser (og katter) blir funnet stivnet, uten at noen vet hva som forårsaker det. Harry, Hermoine og Ron er naturligvis klar for å finne ut av mysteriet - og samtidig finne ut hva mysteriekammeret er, og hvordan de kan finne det. 

Igjen synes jeg det er vanskelig å si noe konkret om filmen. Vi får se mer av Hogwarts og verdenen som er skapt av forfatteren, og blir bedre kjent med Harry, Hermoine og Ron mens vi ser deres vennskap utvikle seg. Det er fremdeles lett underholdning, som virkelig ikke bør ses for mange ganger... jeg tror ikke det skal mange ganger til før denne (og enern) fremstår som fryktelig kjedelige filmer. Men jeg får litt julestemning av å se de... praktisk når det er 20 grader ute?

7/10

KRR187: Harry Potter and the Philosopher's/Sorcerer's stone

I serien "Kudi ser filmserier basert på bokserier" må vi naturligvis også ta med Harry Potter. Jeg har sett alle, på relativt kort tid, så det spørs om jeg egentlig klarer å skille de... men vi får prøve.

I den første filmen med Harry Potter blir vi kjent med "gutten som overlevde" og hans introduksjon til en verden full av magi. Voldemort, Harry's erkefiende, starter sin reise mot å få kreftene sine tilbake ved hjelp av "De vises sten", og Harry , Hermoine og Ron må gjøre sitt for å stoppe ham. 

Jeg har vel sett den filmen noen ganger nå, og jo flere ganger jeg ser den, dess vanskeligere blir det å si hva den handler om. Det er litt som at man ser uten å egentlig se. Dermed blir det også vanskelig å si noe om hva jeg synes. Det er lett underholdning, forsåvidt bra laget, med interessante karakterer og god historie. Jeg liker hvordan den på en måte er avsluttende, men samtidig klarer å legge grunnlag for en videre historie. Dette er vel også den eneste Harry Potter-boka jeg har lest, og jeg synes å huske at de traff ganske bra med tanke på å gjøre om boka til film. Nok til at jeg ikke følte jeg gikk glipp av noe om jeg ikke leste resten, men heller så filmene... 

7/10

KRR186: Divergent

For å holde fred i verden (byen vertfall), har de delt folket inn i ulike deler, der de gjør hver sin oppgave for å få byen til å gå rundt. Du har de som dyrker mat, de som hjelper andre, de som tenker og de som beskytter byen (var det ei gruppe til mon tro?). Når barna når en viss alder skal de velge hvilken gruppe de vil tilhøre. Beatrice velger de som skal beskytte byen. Men hun bærer på en hemmelighet: Hun er egentlig "divergent", en som ikke passer inn noe sted, og som dermed truer hele systemet. Og det er farlig å true et system som er laget for å opprettholde fred... 

Apropos bokserier som blir filmserier: Her visste jeg at de skal lage flere filmer, det hjelper på motivasjonen til å se filmen. Det hjelper også at filmen er basert på action, det gjør filmen litt mer underholdende enn en som er basert på kjærlighet (som Beautiful creatures). Den har rett og slett alt som mangler i Beautiful creatures. Jeg vil også tro det hjelper at denne ikke er så veldig ulik Hunger games... uten at det er så likt at det blir dumt. Skuespillerne overbeviser, og filmen er lang nok (2t 20min) til at de får tid til å bygge opp karakterene - så det ikke kun blir slåssing og dreping og actiongreier. Jenta som spiller Tris irriterer til tider vettet av meg fordi håret hennes kommer i veien. Det er antageligvis ikke skuespillerens feil, men seriøst - det må da gå an å finne frisyrer som ikke irriterer meg? Og for å være enda mer seriøs: Hvis det kun er frisyrene hennes som irriterer meg, så var det kanskje ikke en helt håpløs film?

8/10 
(jeg er nok litt gavmild med denne karakteren, men det får bare være)

KRR185: Beautiful Creatures

I en liten by der ingenting skjer, flytter en dag Lena inn, og Ethan møter jenta han har drømt om i flere måneder. Hun viser han en verden med magi, som han ikke visste fantes, mens han viser henne hva vennskap og kjærlighet er. Idyllen blir imidlertid raskt brutt av en overhengende fare for at Lena skal bli ond. 

Jeg mener jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke se denne filmen. Det er ikke mange filmer der jeg bevisst tar et valg om å ikke se de, så jeg ble litt overrasket over meg selv da jeg plutselig bestemte meg for å se den likevel... Greia er at filmen er basert på en bokserie, men det er ingen planer om å lage flere filmer i serien. Fordi den første ikke ble godt nok mottatt. Noe jeg kan forstå... Utfra traileren forventet jeg meg en helt annen film enn jeg fikk, og dessverre ble jeg skuffet til tross for lave forventninger. Skuespillerne passet ikke helt inn i rollene, eventuelt så var det bare ikke gode nok til å overbevise om at de var gode nok. Historien tror jeg er god nok, så hadde bare skuespillerne vært overbevisende, så kunne filmen blitt bedre. Tror jeg. Den er vertfall underholdende nok til at jeg ikke slakter filmen helt, men siden det ikke kommer noen oppfølger så er den ikke egentlig verdt å se. Må innrømme jeg var mer nysgjerrig på rollene til Emmy Rossum og Zoey Deutch, fordi det er skuespillere jeg gjerne ser mer til, enn på filmen i seg selv.

5/10

ORR211: Lucy

Lucy er en festglad student, som blir lurt til å levere en koffert til noen gangstere. Hun ender opp som ufrivillig dopsmugler, men ender opp med å få "overdose" i blodet, som låser opp fler hjernefunksjoner. Hvorpå hun får noen fikse ideer. Med Luc Besson bak roret, hadde jeg forventa en slags Matrix møter Fifth Element; på et tidspunkt er man nesten der, før man får en fiks ide om at det er kult å bare la cgi lage masse fancy shit, og det hele ender opp som en cgi jerkoff. Det mest håpløse med filmen er at den bygger opp til alle mulig kule andre halvdeler av filmen, og så bare skyller den seg selv ned i dass. Kunne like gjerne gått etter 30 min, for den biten var faktisk bra, og spart meg skuffelsen.

4/10.

ORR207-210: South Park (sesong 1)

Som en institusjon i blanding av toaletthumor, på kanten samfunnssatire og en særegen tegnestil, er South Park noe for seg selv. Jeg har aldri helt skjønt greia, og så sesong 1 i et jafs for om jeg tok det hele.

Det gjorde jeg ikke denne gangen heller. Det var noen gode poenger her og der, men noen latterkuler ble aldri skapt. Som ikke er veldige lovende for noe som skal være morsomt... Mulig memeskapingen serien selv har gjort, gjør at man blir lei den uten engang å se den.

4/10.

ORR206: Sin City - A Dame To Kill For

Lettkledde damer. Poserende action. Pompøs dialog. Naken Eva Green. Lettkledde damer. Akrobatisk poserende action. Rompezooming. Pompøs monolog.

The End.

3/10.

KRR184: Blue Crush 2

Da Dana's mor fremdeles levde skrev hun i en dagbok om steder hun skulle ønske hun kunne ta med datteren og surfe. Etter en diskusjon (eventuelt krangel) med sin far reiser Dana til Sør-Afrika for å oppsøke disse stedene alene. Hun møter der en surfefamilie som hjelper henne å oppnå drømmen om å surfe på alle stedene moren skrev om. 

Surfing er ikke like gøy som dansing, og ikke fullt så inspirerende som flere andre sporter som blir representert på film, men det er nå greit nok. Noe må man jo se på! Historien var helt grei, få overraskelser, men grei framdrift. Jeg var til tider mer opptatt av filmingen, spesielt bruken av undervannsvinkelen. Du vet de scenene i sånn ca alle filmer som har med vann å gjøre, der noen sitter med beina i vann (om de sitter på et surfebrett, i en båt eller på brygga spiller liten rolle), de plasker litt fram og tilbake, og kamera fokuserer på nettopp den bevegelsen? Lydene endres til undervannslyder, og du ser disse beina fra undersiden? Det kommer jo alltid en hai da! ALLTID! Det var kanskje den eneste overraskelsen jeg fikk - at det ikke skjedde i denne filmen. De brukte den vinkelen flere ganger, og jeg bare ventet på den haien... men den kom ikke. Jeg sier ikke at filmen nødvendigvis hadde hatt godt av en hai, men snakk om å villede publikum. Ellers var det en grei film altså. Ingen højdare, men helt grei. 

6/10

KRR183: R.I.P.D

Ute på oppdrag ender politimannen Nick med å bli drept av sin partner, og i sin død får han mulighet til å bli med i the Rest In Peace Department og fange dauinger (viaplay sin oversettelse). Han tar muligheten og utnytter den til å gå etter partneren, men det blir snart klart at han har snublet over noe helt annet enn han trodde. 

En artig komedie; hjernedød underholdning på alle måter. Den blir aldri hysterisk morsom, men de gjør karakterene sånn passe menneskelige, samtidig som det er mye skyting og et relativt originalt konsept. Det kan nok minne om Men in Black, hvis du bare bytter aliens med døde folk... og Dead Like Me (serie) har noe av det samme, men jeg liker Dead Like Me mye bedre. Den traff altså ikke meg helt, men liker man Men In Black, så er det gjerne midt i blinken?

6/10

KRR182: Elysium

Med en overbefolket Jord flytter eliten ut, og etterlater resten av folket til å klare seg selv. Da Max en dag blir utsatt for en dødelig dose radioaktiv stråling bestemmer han seg for å finne en måte å dra til Elysium der de har teknologi til å kurere alt, og han er villig til å gjøre hva som helst for å komme dit.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne filmen. Den var helt OK, fin detalj med å vise Max som liten, det gjør at filmen får litt dybde som den virkelig ikke ville hatt uten det. Men det var noe som manglet, litt som om historien ikke var komplett, for kort. Jeg ble ikke helt overbevist. 

6/10

KRR181: To Save a Life

En venn av Jake går en dag inn på skolen, der han skyter noen skudd opp i taket før han skyter seg selv. I søken etter svar på hvorfor vennen valgte å ta sitt eget liv, endrer Jake sitt eget liv, og begynner å se at det er litt mer i livet enn bare sport og damer. 

Sånn jeg ser det så er det to typer drama: De som rører ved deg og de som ikke gjør det. Denne faller dessverre i den andre kategorien. Filmen har absolutt potensial, men så ender det opp med en historie om at bare du tror på en viss Fyr, så blir alt fint. Det er ikke fullt så enkelt, heller ikke i filmen, men alt ser så enkelt ut. Det vanskelige blir aldri så vanskelig at følelsene rundt det føles ekte.

5/10

KRR180: Now is Good

Tessa har leukemi, av den typen som ikke kan kureres, så hun lager en liste over ting hun ønsker å gjøre før hun dør. På lista står ting som ungdommer tenker på, do drugs, break the law, have sex... Det viser seg å ikke være så enkelt å gjennomføre alt sammen, og etter hun møter Adam er de kanskje heller ikke så viktige lenger...

Man skulle tro at jeg visste hva jeg gikk til da jeg så denne filmen - det er ikke som om de prøver å skjule hva filmen handler om: Jente med kreft. Jente som er i ferd med å dø. Tårene begynte ganske forsiktig innimellom, men plutselig fant jeg meg selv omtrent i fosterstilling, hulkende. Så... ja.. en bra film, litt følelsesladet. En smule. En ting jeg likte er at den viser hvordan ting går opp og ned, det er ikke bare deprimerende, og det er ikke helt smertefritt. HELT realistisk er det nok ikke, men det er ikke alltid det som er ekte er det som vekker de sterkeste følelsene uansett. 

8/10

KRR179: Up

Den klassiske historien om den gamle mannen som festet en haug ballonger til huset sitt og seilte det avgårde til Sør Amerika. 

Up (eller Opp, kanskje? Jeg så den jo på norsk) er en artig animasjonsfilm, med en søt, gammel, gretten fyr. Og en liten speider. Og en fugl ved navn Kevin. Og en hund ved navn Hund. Jeg hadde sett den før, så opplevelsen var litt sånn midt på treet, og jeg foretrekker jo å se på engelsk, men fremdeles en artig film - og litt kjekt å se sammen med et par nieser. Ca annenhvert minutt kom en av de to med kommentaren "Sånn ville ikke jeg gjort det" for så å spørre: "Ville du gjort det sånn tante?". Godt å se at de klarte å leve seg inn! 

Jeg gav visst filmen 9/10 sist jeg så den, men jeg tror ikke forholda lå godt nok tilrette denne gangen... Jeg var nok ikke helt konsentrert. 

7/10

KRR178: StreetDance 2

I StreetDance 2 holder det ikke å samle sammen outcastsene i ett land, men de samler heller et crew fra hele verden. Eddie, fra enern, og Ash reiser rundt og samler folk, men for å bli best holder det ikke å være bra, de må være unike. Og den unike faktoren bestemmer de at skal være en street-latin fusion. Oh jeah!

En positiv ting med filmen er at de ikke brukte mye tid på å samle crewet, selv om det kan høres ut som det er det filmen handler om. De brukte tiden introen tar, der de viser navna på skuespillere og regissører og alt det der mens vi ser Ash og Eddie reise rundt i verden. Resten av filmen fokuserer på å få til street-latin fusjonen. Den føjer seg eller i rekken sammen med de andre filmene, helt grei, men foreløpig så foretrekker jeg Step Up-serien foran StreetDance. StreetDance har mye stilig dans, men det er mer fokus på det ferdige produktet, og viser på en måte lite av arbeidet som ligger bak. Jeg er fremdeles en sucker for alt som foregår synkront, så jeg klager ikke egentlig, jeg bare sier at Step Up er hakket bedre. 

6/10


Nå tror jeg kanskje jeg må ta en dansefilmpause... det får da være måte på!

KRR177: StreetDance

StreetDance er den britiske versjonen av Step Up 3, med andre ord: Street dance møter ballett. Lederen av Jay 2.0, altså Jay himself, forlater crewet noen uker før deres store finale, så Carly overtar ansvaret. Det første de trenger er et sted å øve, og det eneste de finner (som de har råd tid) kommer med en betingelse: Fri tilgang på dansestudio hvis de tar med noen ballettdansere i crewet. 

Det er ikke alle briter, eller, jeg bør kanskje heller si jenter, som klarer å være såpass tøffe at de er overbevisende som sinna streetdansere. Amerikanske jenter er hakket bedre på det, men jeg skal ikke påstå at alle der klarer det heller... men Carly klarer det vertfall ikke i veldig stor grad. Men, en dansefilm er og blir en dansefilm, så sant skuespillerne kan danse så er det kanskje ikke så farlig om stemmene deres er litt forsiktige? Og dansinga har jeg ikke noe i mot. Endte ikke opp med fullt så god følelse som etter Step Up, og jeg tror litt av grunnen er at fokuset er annerledes... Men det er greit, dans er dans.

6/10

KRR174-176: Step Up, Step up 2 & Step Up 3

Step Up

Bad Boy Tyler gjør noe dumt og må betale for det ved å arbeide ved en kunstskole. Her møter han Nora som er på desperat jakt etter en dansepartner, og Tyler stepper inn. 

Denne så jeg faktisk under forrige utfordring, men blogget den ikke - så da er det jo godt jeg gjør det nå. Jeg liker karakterene i denne noe bedre enn i Center Stage, ellers er det mye likt. Det er ikke nok til at jeg øker karakteren et helt hakk riktignok, for det er virkelig mye likt. De er tydeligvis veldig fascinert av kombinasjonen mellom ballett/klassisk og hip hop - og det funker. For meg vertfall. Det kan ha noe med Channing Tatum å gjøre også, men det velger jeg å ikke gå nærmere inn på. Vi kan heller komme tilbake til det hvis jeg ender opp med å se Magic Mike. 

Det er ikke så mye å si: De danser. Og jeg liker følelsen jeg sitter igjen med etter filmen, og det er det det handler om for meg. 

6/10

Step Up 2 The Streets

Andie er en rebelsk danser, som begynner på kunstskolen som et siste forsøk på å få livet på rett kurs. Ellers sendes hun til Texas. Her møter hun en ballerino (mannlig ballerina? I don't know), og sammen danner de et crew (jeg har fått med meg noen ord) og starter på veien mot The Streets - den ultimate battle.

Med denne filmen tar de fokus litt bort fra individene og over på et helt dansecrew, vertfall i delene som fokuserer på dans. Det surret rundt fokuserer fremdeles på noen få individer, heldigvis. Jeg er jo ikke spesielt glad i filmer som har fokus på for mange individer, og det er godt de ikke lager helt samme film bare med andre folk. Og, seriøst, hva er vel bedre enn en haug folk som danser synkront? Sammen, altså! Jeg elsker dansingen, og liker individene. Dessverre elsker jeg ikke individene, så den overgår ikke egentlig de andre filmene... Men jeg liker fremdeles følelsen etter å ha sett filmen! Samtidig som det ser litt slitsomt ut å danse i regnet... Channing Tatum dukker opp i denne også forøvrig, om enn bare litt.

6/10

Step Up 3

Moose (en del av dansecrewet i to'ern) og Camille (fostersøstera til Tyler/Channing i enern) flytter til New York for å studere, etter å ha blitt uteksaminert fra kunstskolen (dere ser sammenhengen mellom disse filmene, ja? De har ikke glemt hvor de kommer fra... eh). Moose havner tidlig i filmen i en battle med en Samurai, blir jaget av politiet og møter Piratene. Piratene må vinne World Jam for å få penger til å beholde huset de holder til i, og Moose blir deres utvalgte til å hjelpe dem med det. Samtidig dukker Natalie opp og hele gjengen danser skosålene av seg!

Som i toern er det altså dansecrew mot dansecrew, med noe fokus på individer utenom. Det er på en måte mindre dansing i denne filmen enn de andre, og altså litt mer drama og intriger blant individene, men samtidig er dansenummera rimelig eksplosive. Og Moose er jo søt, på en nerdete måte, så det er kjekt at han ble med videre fra forrige. Ingen Channing i denne, men jeg fikk sitte gjennom halve filmen og lure fælt på hvor jeg har sett Natalie (Sharni Vinson) før. Jeg kom på det to sekunder før jeg søkte henne opp på imdb. Hint: Hun er fra Australia og de fleste australske skuespillere er innom samme australske serie... 

6/10


Og ja, jeg har sett fire dansefilmer på én dag. Den neste i serien har jeg faktisk ikke sett før... og jeg oppdaget i dag at det har kommet en femte Step Up i år, så jeg har litt igjen å glede meg til. 

KRR173: Center Stage: Turn It Up

Ikke for å være for full av klisjeer, men dansefilmer handler ikke om handling, men om dans. Hoho! Så jeg føler ikke for å gjengi noe særlig av plottet. La meg  bare si at det handler om ei jente som over alt i hele verden vil bli ballerina, men som ikke kommer inn på danseakademiet. Heldigvis kan hun danse litt andre stiler enn bare ballett! Og så er det jo en gutt med i bildet - og ei ordentlig ballerina.

Jeg vet ikke helt hva det er, hvorfor jeg ser disse filmene... Jeg danser ikke, så det er ikke det. Men det er lite jeg gjør uten musikk, så kanskje det er der det ligger? Eventuelt så er det følelsen jeg sitter med i ettertid - jeg føler meg så spretten! Haha. Jeg tusler rundt her på tå som om jeg skal til å ta en snurr.
 
Nå har jeg sett en drøss andre dansefilmer også i dag, som nå kommer fint på rekke og rad! Det jeg liker med disse filmene, fremfor de kunstløp/skøyte-filmene jeg har sett et par av nå, er at de handler om dansen, og det er langt mindre styr rundt. Det er naturligvis noe styr rundt - det må det jo være for å få til en handling og karakterer man kan like. Men det er mye dans. Jeg har sett bedre dansefilmer enn denne, men den var helt grei. Jeg koste meg.

6/10

KRR172: Easy A

Hva gjør man ikke for å slippe unna visse situasjoner? Da Olive ikke vil være med på tur med bestevenninnen og hennes foreldre forteller hun at hun skal på date med en collegefyr, og det ene fører til det andre, og vips så blir løgnen større enn det som er mulig å kontrollere. Etterhvert blir hele skolen involvert, og Olive må finne en måte å komme seg ut av det hele. 

En ting jeg må si om denne filmen: Emma Stone er vittig. Fantastisk morsom i denne rollen rett og slett. Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at jeg ikke er veldig begeistret for henne, men jeg liker stortsett det hun gjør i filmene hun er med i, så jeg aner ikke hvor det kommer fra... Denne filmen er vertfall morsom, og jeg tror jeg må se The Help i kveld. Det som er så fint med denne filmen er at den ikke er helt som de fleste andre highschoolfilmer som tar for seg ryktespredning - de handler som oftest om mobbing og noen dustete populære folk som plutselig forandrer seg og viser seg å være usikre og svake. Men ikke her. Ikke helt vertfall. Og det går ikke an å ikke like at Amanda Bynes passer utmerket i rollen som den ufordragelige bønnegruppedama. 

Og så liker jeg at dette er en komedie! Ikke en romantisk komedie, men en komedie. Jeey! (noe romantikk er det jo, men det trenger vi ikke bry oss om)(og jeg kommenterer dette kun fordi det har blitt litt vel mange romantiske komedier på meg i det siste, og det er litt slitsomt å forholde seg til). 

8/10

KRR171: Vampire Academy

Dette er litt flaut å innrømme, men jeg ELSKET Vampire Academy. Den er som en blanding av Juno og Buffy - kan det blir bedre? Jeg har vel nå sett denne filmen tre ganger siden den kom ut, og ettersom den kom ut i år så betyr det at jeg brukte tid på å se denne flere ganger i stedet for å se tre forskjellige filmer som jeg kunne bruke til denne utfordringen... det sier litt. 

Vampire Academy er satt i en verden der du har to typer vampyrer (de gode, Moroi, og de onde, Strigoi) og halv-vampyrer som lever for å beskytte de gode vampyrene. Halv-vampyren (eller Dhampiren om du vil, vi må jo ha litt mer fancy navn for alle enn å bare kalle de vampyrer) Rose har en spesiell tilknytning til Lissa, og får en ganske tøff oppgave med å beskytte henne når noen finner ut at de skal få henne ut av veien. 

Zoey Deutch, som spiller Rose, er som å se Juno/Ellen Page i rollen som Buffy - hun er morsom på en sarkastisk måte, samtidig som det ikke blir (etter min mening) overdrevent og tar for mye fokus (eller bare blir dumt). Filmen er sånn passe mørk, passe hjernedød, og altså morsom... Og så er det jo vampyrer - nevnte jeg det? En perfekt kombinasjon til en film som kan ses flere ganger. Eneste jeg sleit med da jeg var ferdig å se filmen, var at det føltes som om den ikke var ferdig, det føltes som om jeg bare hadde sett første episode av en serie, og det var mest derfor jeg endte opp med å se den igjen. 

Det er en pågående IndieGoGo-kampanje for å samle nok midler til en oppfølger, men med kun 60 timer igjen og 1,3 mill dollar igjen å samle inn, så ser det mørkt ut... kanskje jeg må lese bøkene? 

8/10

KRR170: Oblivion

Tom Cruise spiller her en mann som er satt til å reparere droner. Jorda ble angrepet av aliens, og noen få mennesker kom seg unna i et romskip. Det eneste som holder de i live er noen greier som klarer å suge opp vannet på jorda og lage energi av det (eller noe i den duren). Noen få aliens er også fremdeles i live, og de gjør alt de kan for å sabotere dronene greiene som suger opp vann. Så, en dag, skjer det noe som får Tom Cruise til å tvile på alt han vet og gjør.... 

Ikke for å være forutinntatt på noen måte, men til å være Tom Cruise så var ikke dette en veldig ille film. Jeg har ikke veldig mye i mot Tom Cruise som skuespiller, det er vel mer den religiøse Tom Cruise jeg har noe alvorlig i mot... heldigvis kan jeg her si at det var mer handlingen og alt rundt som gjorde filmen grei, ikke så mye cruisern. Filmen har noen artige vrier som gjør at det er en film som er verdt å se. Men det er også den type film som hviler på disse vriene, så jeg har liten tro på at den er spesielt artig å se flere ganger, når overraskelsesmomentet er borte. 

7/10

KRR169: The Invisible

Nick blir slått halvt ihjel etter en fest, og når han våkner oppdager han at ingen kan se ham. Hans umiddelbare tanke er at han er død, men etterhvert forstår han at han fremdeles lever, men bare så vidt. Han er usynlig, kan ikke røre noe og ingen kan høre han. Etter å ha vandret rundt og sett på hva de som var glad i han gjør, oppdager han at en av de som var med på angrepet kan høre han... Klarer han å overbevise henne om å redde ham før det er for sent?

The Invisible er en remake av den svenske Den Osynlige, og var vel sånn ca mitt første møte med amerikanernes måte å lage sine egne kopier av noe utenlandsk. Det er noen år siden jeg så disse filmene sist, og da likte jeg den amerikanske godt nok til at jeg tenkte jeg også skulle se den svenske - og innbilte meg at det ville være litt som å lese boka etter du har sett filmen. Forskjellen på filmer som er basert på bøker, og filmer som er basert på filmer , er at filmer basert på bøker fremstilles som tolkninger. Når amerikanerne skal lage film av film, så lager de det så likt som mulig.  Ned til hver eneste detalj. Med unntak av at de tar bort det som er ubehagelig. Det er det de har gjort i dette tilfellet også, det eneste de har endret er slutten. 

Når det er sagt, så liker jeg den amerikanske bedre enn den svenske, med unntak av slutten. Noe av grunnen er nok at jeg så den amerikanske først, men jeg er også snobb nok til at jeg foretrekker bildekvaliteten på den amerikanske filmen fremfor den svenske. Det er fem år mellom de, og den amerikanske er litt mer glossy i fargene. 

Slutten kunne de spart seg for å endre når de først har kopiert alt annet. Det irriterer meg. Men jeg liker fremdeles filmen.

8/10

KRR168: The Wedding Date

Kat Eliss trenger noen å ta med seg i et bryllup, og leier en eskorte til å følge seg. I bryllupet skal også hennes eks, som hun gjør alt hun kan for å gjøre sjalu.

... og resten av handlingen er rimelig åpenlys for folk som har sett romantiske komedier før. Men det er gjort på en fin måte, kjekke skuespillere og kjekk film. Den går fint inn i mengden med romantiske komedier som er helt greie, men noen ganger helt greie filmer helt perfekt. 

6/10