ORR212: Boyhood

Denne filmen satte meg i en fullstendig knipe. Eneste grunnen til at jeg så den var at jeg fikk en gratis kinobillett for en kinoopplevelseundersøkelse (sier vel litt om hvor mye jeg har vært på kino det siste året når jeg får sånt..), og denne var den eneste som passa den dagen... Lite visste jeg hva jeg gikk inn i.

Filmen har en gimmick - den følger en gutt fra han er ca 6 år, til han flytter hjemmefra når han er 18. Spredd ut over ca 3 timer film. Den kunne like gjerne endt opp med et navn som Family, Motherhood eller mye annet - men gutten (såvidt jeg kan huske i alle fall) er med, eller er på en eller annen måte involvert i alle scenene. I utgangspunktet høres det utrolig døllt ut å ha 3 timer om en vanlig gutt, men på et underlig vis ble det bare noe helt annet enn en vanlig filmopplevelse. Man fanget ofte hvert enkelt år på kornet (nesten fra det øyeblikket filmen starter, der søstern vekker gutten med Oops I did it again), musikalsk, valg og alt annet. Familien, hvor foreldrene er skilt, og hvordan familiesituasjonen forandrer seg underveis, er det som stikker seg mest ut - det er ingen overdreven svartmaling av noen her. Det er noen bøller i filmen selvsagt, men det blir aldri en sånn gigantisk sosial kommentar eller et hamfisted poeng - ei heller er det supermennesker (selv om mora kommer farlig nære) involvert. Det hele blir en dose søtt, uten at det blir klissete. Hjertevarmende, men ikke sånn overdrevent amerikansk vissvass.

Mest av alt er det egentlig skuespillerne som gjør filmen. Jeg har ikke engang noe å utsette på noen av de absurde mengdene biroller. Storesøster stikker seg kanskje litt ut som den jeg liker best; muligens fordi hun har en del trekk som minner meg om min egen, så det var nesten som å se mimring jeg kunne gjort selv på film. Arquette burde få Oscar, hvis de gir den statuen til noen andre anser jeg hele den utdelingen som en fadese og at de ikke eier filmsmak.

Skal kanskje nevnes at filmen ikke har noe jeg vil betegne som "evetyrisk" med seg; man elsker eller hater den tydeligvis etter hvorvidt man kan takle at det er en film om noen normale mennesker som følges over 12 år eller ikke. De som savner noe "larger than life" hater den, og det er 3 timer med ren pinsel sansynligvis.

Eller som meg, som elsket den.

10/10.