Da Dana's mor fremdeles levde skrev hun i en dagbok om steder hun skulle ønske hun kunne ta med datteren og surfe. Etter en diskusjon (eventuelt krangel) med sin far reiser Dana til Sør-Afrika for å oppsøke disse stedene alene. Hun møter der en surfefamilie som hjelper henne å oppnå drømmen om å surfe på alle stedene moren skrev om.
Surfing er ikke like gøy som dansing, og ikke fullt så inspirerende som flere andre sporter som blir representert på film, men det er nå greit nok. Noe må man jo se på! Historien var helt grei, få overraskelser, men grei framdrift. Jeg var til tider mer opptatt av filmingen, spesielt bruken av undervannsvinkelen. Du vet de scenene i sånn ca alle filmer som har med vann å gjøre, der noen sitter med beina i vann (om de sitter på et surfebrett, i en båt eller på brygga spiller liten rolle), de plasker litt fram og tilbake, og kamera fokuserer på nettopp den bevegelsen? Lydene endres til undervannslyder, og du ser disse beina fra undersiden? Det kommer jo alltid en hai da! ALLTID! Det var kanskje den eneste overraskelsen jeg fikk - at det ikke skjedde i denne filmen. De brukte den vinkelen flere ganger, og jeg bare ventet på den haien... men den kom ikke. Jeg sier ikke at filmen nødvendigvis hadde hatt godt av en hai, men snakk om å villede publikum. Ellers var det en grei film altså. Ingen højdare, men helt grei.
6/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar