KRR190: Harry Potter and the Goblet of Fire

Det er Harry's fjerde år på Hogwarts, og det skal arrangeres en konkurranse mellom tre magi-skoler. Selv om Harry er for ung til å være med, så trekkes hans navn ut av begeret og han må gjennom flere farlige oppgaver. 

Dette er vel en av de Harry Potter-filmene som faktisk står litt ut. Det er litt skuffende at ikke mr.Pattinson glitrer i sola, men jeg kommer greit over det. Sånn alt i alt. Ting begynner å bli litt seriøst, og det er igjen helt grei underholdning. Litt bedre enn tre'ern. 

7/10

KRR189: Harry Potter and the Prisoner of Azkaban

Sirius Black har rømt fra fengselet Azkaban, og hans mål er å finne Harry Potter. Harry og gjengen må komme seg gjennom nok et år på Hogwarts, samtidig som de hører at Sirius stadig nærmer seg... 

Med denne filmen blir vi enda mer kjent med historien til Harry, og med vennene hans. Det er en film i samme tralten som de andre, men på en måte mindre minneverdig. Den går, i mitt hode vertfall, veldig i ett med film nr.5, så jeg er ikke helt sikker på om jeg husker hva som tilhører hvilken film. Igjen helt ok underholdning, som får tida til å gå. At jeg har knagger å henge de tidligere filmene på, betyr ikke at de var noe særlig bedre enn denne. 

7/10

KRR188: Harry Potter and the Chamber of Secrets

Når Harry returnerer til Hogwarts for sitt andre år, returnerer han til en skole der ingen føler seg trygge. Noe skummelt beveger seg usett rundt på skolen, og studenter og spøkelser (og katter) blir funnet stivnet, uten at noen vet hva som forårsaker det. Harry, Hermoine og Ron er naturligvis klar for å finne ut av mysteriet - og samtidig finne ut hva mysteriekammeret er, og hvordan de kan finne det. 

Igjen synes jeg det er vanskelig å si noe konkret om filmen. Vi får se mer av Hogwarts og verdenen som er skapt av forfatteren, og blir bedre kjent med Harry, Hermoine og Ron mens vi ser deres vennskap utvikle seg. Det er fremdeles lett underholdning, som virkelig ikke bør ses for mange ganger... jeg tror ikke det skal mange ganger til før denne (og enern) fremstår som fryktelig kjedelige filmer. Men jeg får litt julestemning av å se de... praktisk når det er 20 grader ute?

7/10

KRR187: Harry Potter and the Philosopher's/Sorcerer's stone

I serien "Kudi ser filmserier basert på bokserier" må vi naturligvis også ta med Harry Potter. Jeg har sett alle, på relativt kort tid, så det spørs om jeg egentlig klarer å skille de... men vi får prøve.

I den første filmen med Harry Potter blir vi kjent med "gutten som overlevde" og hans introduksjon til en verden full av magi. Voldemort, Harry's erkefiende, starter sin reise mot å få kreftene sine tilbake ved hjelp av "De vises sten", og Harry , Hermoine og Ron må gjøre sitt for å stoppe ham. 

Jeg har vel sett den filmen noen ganger nå, og jo flere ganger jeg ser den, dess vanskeligere blir det å si hva den handler om. Det er litt som at man ser uten å egentlig se. Dermed blir det også vanskelig å si noe om hva jeg synes. Det er lett underholdning, forsåvidt bra laget, med interessante karakterer og god historie. Jeg liker hvordan den på en måte er avsluttende, men samtidig klarer å legge grunnlag for en videre historie. Dette er vel også den eneste Harry Potter-boka jeg har lest, og jeg synes å huske at de traff ganske bra med tanke på å gjøre om boka til film. Nok til at jeg ikke følte jeg gikk glipp av noe om jeg ikke leste resten, men heller så filmene... 

7/10

KRR186: Divergent

For å holde fred i verden (byen vertfall), har de delt folket inn i ulike deler, der de gjør hver sin oppgave for å få byen til å gå rundt. Du har de som dyrker mat, de som hjelper andre, de som tenker og de som beskytter byen (var det ei gruppe til mon tro?). Når barna når en viss alder skal de velge hvilken gruppe de vil tilhøre. Beatrice velger de som skal beskytte byen. Men hun bærer på en hemmelighet: Hun er egentlig "divergent", en som ikke passer inn noe sted, og som dermed truer hele systemet. Og det er farlig å true et system som er laget for å opprettholde fred... 

Apropos bokserier som blir filmserier: Her visste jeg at de skal lage flere filmer, det hjelper på motivasjonen til å se filmen. Det hjelper også at filmen er basert på action, det gjør filmen litt mer underholdende enn en som er basert på kjærlighet (som Beautiful creatures). Den har rett og slett alt som mangler i Beautiful creatures. Jeg vil også tro det hjelper at denne ikke er så veldig ulik Hunger games... uten at det er så likt at det blir dumt. Skuespillerne overbeviser, og filmen er lang nok (2t 20min) til at de får tid til å bygge opp karakterene - så det ikke kun blir slåssing og dreping og actiongreier. Jenta som spiller Tris irriterer til tider vettet av meg fordi håret hennes kommer i veien. Det er antageligvis ikke skuespillerens feil, men seriøst - det må da gå an å finne frisyrer som ikke irriterer meg? Og for å være enda mer seriøs: Hvis det kun er frisyrene hennes som irriterer meg, så var det kanskje ikke en helt håpløs film?

8/10 
(jeg er nok litt gavmild med denne karakteren, men det får bare være)

KRR185: Beautiful Creatures

I en liten by der ingenting skjer, flytter en dag Lena inn, og Ethan møter jenta han har drømt om i flere måneder. Hun viser han en verden med magi, som han ikke visste fantes, mens han viser henne hva vennskap og kjærlighet er. Idyllen blir imidlertid raskt brutt av en overhengende fare for at Lena skal bli ond. 

Jeg mener jeg egentlig hadde bestemt meg for å ikke se denne filmen. Det er ikke mange filmer der jeg bevisst tar et valg om å ikke se de, så jeg ble litt overrasket over meg selv da jeg plutselig bestemte meg for å se den likevel... Greia er at filmen er basert på en bokserie, men det er ingen planer om å lage flere filmer i serien. Fordi den første ikke ble godt nok mottatt. Noe jeg kan forstå... Utfra traileren forventet jeg meg en helt annen film enn jeg fikk, og dessverre ble jeg skuffet til tross for lave forventninger. Skuespillerne passet ikke helt inn i rollene, eventuelt så var det bare ikke gode nok til å overbevise om at de var gode nok. Historien tror jeg er god nok, så hadde bare skuespillerne vært overbevisende, så kunne filmen blitt bedre. Tror jeg. Den er vertfall underholdende nok til at jeg ikke slakter filmen helt, men siden det ikke kommer noen oppfølger så er den ikke egentlig verdt å se. Må innrømme jeg var mer nysgjerrig på rollene til Emmy Rossum og Zoey Deutch, fordi det er skuespillere jeg gjerne ser mer til, enn på filmen i seg selv.

5/10

ORR211: Lucy

Lucy er en festglad student, som blir lurt til å levere en koffert til noen gangstere. Hun ender opp som ufrivillig dopsmugler, men ender opp med å få "overdose" i blodet, som låser opp fler hjernefunksjoner. Hvorpå hun får noen fikse ideer. Med Luc Besson bak roret, hadde jeg forventa en slags Matrix møter Fifth Element; på et tidspunkt er man nesten der, før man får en fiks ide om at det er kult å bare la cgi lage masse fancy shit, og det hele ender opp som en cgi jerkoff. Det mest håpløse med filmen er at den bygger opp til alle mulig kule andre halvdeler av filmen, og så bare skyller den seg selv ned i dass. Kunne like gjerne gått etter 30 min, for den biten var faktisk bra, og spart meg skuffelsen.

4/10.

ORR207-210: South Park (sesong 1)

Som en institusjon i blanding av toaletthumor, på kanten samfunnssatire og en særegen tegnestil, er South Park noe for seg selv. Jeg har aldri helt skjønt greia, og så sesong 1 i et jafs for om jeg tok det hele.

Det gjorde jeg ikke denne gangen heller. Det var noen gode poenger her og der, men noen latterkuler ble aldri skapt. Som ikke er veldige lovende for noe som skal være morsomt... Mulig memeskapingen serien selv har gjort, gjør at man blir lei den uten engang å se den.

4/10.

ORR206: Sin City - A Dame To Kill For

Lettkledde damer. Poserende action. Pompøs dialog. Naken Eva Green. Lettkledde damer. Akrobatisk poserende action. Rompezooming. Pompøs monolog.

The End.

3/10.

KRR184: Blue Crush 2

Da Dana's mor fremdeles levde skrev hun i en dagbok om steder hun skulle ønske hun kunne ta med datteren og surfe. Etter en diskusjon (eventuelt krangel) med sin far reiser Dana til Sør-Afrika for å oppsøke disse stedene alene. Hun møter der en surfefamilie som hjelper henne å oppnå drømmen om å surfe på alle stedene moren skrev om. 

Surfing er ikke like gøy som dansing, og ikke fullt så inspirerende som flere andre sporter som blir representert på film, men det er nå greit nok. Noe må man jo se på! Historien var helt grei, få overraskelser, men grei framdrift. Jeg var til tider mer opptatt av filmingen, spesielt bruken av undervannsvinkelen. Du vet de scenene i sånn ca alle filmer som har med vann å gjøre, der noen sitter med beina i vann (om de sitter på et surfebrett, i en båt eller på brygga spiller liten rolle), de plasker litt fram og tilbake, og kamera fokuserer på nettopp den bevegelsen? Lydene endres til undervannslyder, og du ser disse beina fra undersiden? Det kommer jo alltid en hai da! ALLTID! Det var kanskje den eneste overraskelsen jeg fikk - at det ikke skjedde i denne filmen. De brukte den vinkelen flere ganger, og jeg bare ventet på den haien... men den kom ikke. Jeg sier ikke at filmen nødvendigvis hadde hatt godt av en hai, men snakk om å villede publikum. Ellers var det en grei film altså. Ingen højdare, men helt grei. 

6/10

KRR183: R.I.P.D

Ute på oppdrag ender politimannen Nick med å bli drept av sin partner, og i sin død får han mulighet til å bli med i the Rest In Peace Department og fange dauinger (viaplay sin oversettelse). Han tar muligheten og utnytter den til å gå etter partneren, men det blir snart klart at han har snublet over noe helt annet enn han trodde. 

En artig komedie; hjernedød underholdning på alle måter. Den blir aldri hysterisk morsom, men de gjør karakterene sånn passe menneskelige, samtidig som det er mye skyting og et relativt originalt konsept. Det kan nok minne om Men in Black, hvis du bare bytter aliens med døde folk... og Dead Like Me (serie) har noe av det samme, men jeg liker Dead Like Me mye bedre. Den traff altså ikke meg helt, men liker man Men In Black, så er det gjerne midt i blinken?

6/10

KRR182: Elysium

Med en overbefolket Jord flytter eliten ut, og etterlater resten av folket til å klare seg selv. Da Max en dag blir utsatt for en dødelig dose radioaktiv stråling bestemmer han seg for å finne en måte å dra til Elysium der de har teknologi til å kurere alt, og han er villig til å gjøre hva som helst for å komme dit.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne filmen. Den var helt OK, fin detalj med å vise Max som liten, det gjør at filmen får litt dybde som den virkelig ikke ville hatt uten det. Men det var noe som manglet, litt som om historien ikke var komplett, for kort. Jeg ble ikke helt overbevist. 

6/10

KRR181: To Save a Life

En venn av Jake går en dag inn på skolen, der han skyter noen skudd opp i taket før han skyter seg selv. I søken etter svar på hvorfor vennen valgte å ta sitt eget liv, endrer Jake sitt eget liv, og begynner å se at det er litt mer i livet enn bare sport og damer. 

Sånn jeg ser det så er det to typer drama: De som rører ved deg og de som ikke gjør det. Denne faller dessverre i den andre kategorien. Filmen har absolutt potensial, men så ender det opp med en historie om at bare du tror på en viss Fyr, så blir alt fint. Det er ikke fullt så enkelt, heller ikke i filmen, men alt ser så enkelt ut. Det vanskelige blir aldri så vanskelig at følelsene rundt det føles ekte.

5/10

KRR180: Now is Good

Tessa har leukemi, av den typen som ikke kan kureres, så hun lager en liste over ting hun ønsker å gjøre før hun dør. På lista står ting som ungdommer tenker på, do drugs, break the law, have sex... Det viser seg å ikke være så enkelt å gjennomføre alt sammen, og etter hun møter Adam er de kanskje heller ikke så viktige lenger...

Man skulle tro at jeg visste hva jeg gikk til da jeg så denne filmen - det er ikke som om de prøver å skjule hva filmen handler om: Jente med kreft. Jente som er i ferd med å dø. Tårene begynte ganske forsiktig innimellom, men plutselig fant jeg meg selv omtrent i fosterstilling, hulkende. Så... ja.. en bra film, litt følelsesladet. En smule. En ting jeg likte er at den viser hvordan ting går opp og ned, det er ikke bare deprimerende, og det er ikke helt smertefritt. HELT realistisk er det nok ikke, men det er ikke alltid det som er ekte er det som vekker de sterkeste følelsene uansett. 

8/10

KRR179: Up

Den klassiske historien om den gamle mannen som festet en haug ballonger til huset sitt og seilte det avgårde til Sør Amerika. 

Up (eller Opp, kanskje? Jeg så den jo på norsk) er en artig animasjonsfilm, med en søt, gammel, gretten fyr. Og en liten speider. Og en fugl ved navn Kevin. Og en hund ved navn Hund. Jeg hadde sett den før, så opplevelsen var litt sånn midt på treet, og jeg foretrekker jo å se på engelsk, men fremdeles en artig film - og litt kjekt å se sammen med et par nieser. Ca annenhvert minutt kom en av de to med kommentaren "Sånn ville ikke jeg gjort det" for så å spørre: "Ville du gjort det sånn tante?". Godt å se at de klarte å leve seg inn! 

Jeg gav visst filmen 9/10 sist jeg så den, men jeg tror ikke forholda lå godt nok tilrette denne gangen... Jeg var nok ikke helt konsentrert. 

7/10

KRR178: StreetDance 2

I StreetDance 2 holder det ikke å samle sammen outcastsene i ett land, men de samler heller et crew fra hele verden. Eddie, fra enern, og Ash reiser rundt og samler folk, men for å bli best holder det ikke å være bra, de må være unike. Og den unike faktoren bestemmer de at skal være en street-latin fusion. Oh jeah!

En positiv ting med filmen er at de ikke brukte mye tid på å samle crewet, selv om det kan høres ut som det er det filmen handler om. De brukte tiden introen tar, der de viser navna på skuespillere og regissører og alt det der mens vi ser Ash og Eddie reise rundt i verden. Resten av filmen fokuserer på å få til street-latin fusjonen. Den føjer seg eller i rekken sammen med de andre filmene, helt grei, men foreløpig så foretrekker jeg Step Up-serien foran StreetDance. StreetDance har mye stilig dans, men det er mer fokus på det ferdige produktet, og viser på en måte lite av arbeidet som ligger bak. Jeg er fremdeles en sucker for alt som foregår synkront, så jeg klager ikke egentlig, jeg bare sier at Step Up er hakket bedre. 

6/10


Nå tror jeg kanskje jeg må ta en dansefilmpause... det får da være måte på!

KRR177: StreetDance

StreetDance er den britiske versjonen av Step Up 3, med andre ord: Street dance møter ballett. Lederen av Jay 2.0, altså Jay himself, forlater crewet noen uker før deres store finale, så Carly overtar ansvaret. Det første de trenger er et sted å øve, og det eneste de finner (som de har råd tid) kommer med en betingelse: Fri tilgang på dansestudio hvis de tar med noen ballettdansere i crewet. 

Det er ikke alle briter, eller, jeg bør kanskje heller si jenter, som klarer å være såpass tøffe at de er overbevisende som sinna streetdansere. Amerikanske jenter er hakket bedre på det, men jeg skal ikke påstå at alle der klarer det heller... men Carly klarer det vertfall ikke i veldig stor grad. Men, en dansefilm er og blir en dansefilm, så sant skuespillerne kan danse så er det kanskje ikke så farlig om stemmene deres er litt forsiktige? Og dansinga har jeg ikke noe i mot. Endte ikke opp med fullt så god følelse som etter Step Up, og jeg tror litt av grunnen er at fokuset er annerledes... Men det er greit, dans er dans.

6/10

KRR174-176: Step Up, Step up 2 & Step Up 3

Step Up

Bad Boy Tyler gjør noe dumt og må betale for det ved å arbeide ved en kunstskole. Her møter han Nora som er på desperat jakt etter en dansepartner, og Tyler stepper inn. 

Denne så jeg faktisk under forrige utfordring, men blogget den ikke - så da er det jo godt jeg gjør det nå. Jeg liker karakterene i denne noe bedre enn i Center Stage, ellers er det mye likt. Det er ikke nok til at jeg øker karakteren et helt hakk riktignok, for det er virkelig mye likt. De er tydeligvis veldig fascinert av kombinasjonen mellom ballett/klassisk og hip hop - og det funker. For meg vertfall. Det kan ha noe med Channing Tatum å gjøre også, men det velger jeg å ikke gå nærmere inn på. Vi kan heller komme tilbake til det hvis jeg ender opp med å se Magic Mike. 

Det er ikke så mye å si: De danser. Og jeg liker følelsen jeg sitter igjen med etter filmen, og det er det det handler om for meg. 

6/10

Step Up 2 The Streets

Andie er en rebelsk danser, som begynner på kunstskolen som et siste forsøk på å få livet på rett kurs. Ellers sendes hun til Texas. Her møter hun en ballerino (mannlig ballerina? I don't know), og sammen danner de et crew (jeg har fått med meg noen ord) og starter på veien mot The Streets - den ultimate battle.

Med denne filmen tar de fokus litt bort fra individene og over på et helt dansecrew, vertfall i delene som fokuserer på dans. Det surret rundt fokuserer fremdeles på noen få individer, heldigvis. Jeg er jo ikke spesielt glad i filmer som har fokus på for mange individer, og det er godt de ikke lager helt samme film bare med andre folk. Og, seriøst, hva er vel bedre enn en haug folk som danser synkront? Sammen, altså! Jeg elsker dansingen, og liker individene. Dessverre elsker jeg ikke individene, så den overgår ikke egentlig de andre filmene... Men jeg liker fremdeles følelsen etter å ha sett filmen! Samtidig som det ser litt slitsomt ut å danse i regnet... Channing Tatum dukker opp i denne også forøvrig, om enn bare litt.

6/10

Step Up 3

Moose (en del av dansecrewet i to'ern) og Camille (fostersøstera til Tyler/Channing i enern) flytter til New York for å studere, etter å ha blitt uteksaminert fra kunstskolen (dere ser sammenhengen mellom disse filmene, ja? De har ikke glemt hvor de kommer fra... eh). Moose havner tidlig i filmen i en battle med en Samurai, blir jaget av politiet og møter Piratene. Piratene må vinne World Jam for å få penger til å beholde huset de holder til i, og Moose blir deres utvalgte til å hjelpe dem med det. Samtidig dukker Natalie opp og hele gjengen danser skosålene av seg!

Som i toern er det altså dansecrew mot dansecrew, med noe fokus på individer utenom. Det er på en måte mindre dansing i denne filmen enn de andre, og altså litt mer drama og intriger blant individene, men samtidig er dansenummera rimelig eksplosive. Og Moose er jo søt, på en nerdete måte, så det er kjekt at han ble med videre fra forrige. Ingen Channing i denne, men jeg fikk sitte gjennom halve filmen og lure fælt på hvor jeg har sett Natalie (Sharni Vinson) før. Jeg kom på det to sekunder før jeg søkte henne opp på imdb. Hint: Hun er fra Australia og de fleste australske skuespillere er innom samme australske serie... 

6/10


Og ja, jeg har sett fire dansefilmer på én dag. Den neste i serien har jeg faktisk ikke sett før... og jeg oppdaget i dag at det har kommet en femte Step Up i år, så jeg har litt igjen å glede meg til. 

KRR173: Center Stage: Turn It Up

Ikke for å være for full av klisjeer, men dansefilmer handler ikke om handling, men om dans. Hoho! Så jeg føler ikke for å gjengi noe særlig av plottet. La meg  bare si at det handler om ei jente som over alt i hele verden vil bli ballerina, men som ikke kommer inn på danseakademiet. Heldigvis kan hun danse litt andre stiler enn bare ballett! Og så er det jo en gutt med i bildet - og ei ordentlig ballerina.

Jeg vet ikke helt hva det er, hvorfor jeg ser disse filmene... Jeg danser ikke, så det er ikke det. Men det er lite jeg gjør uten musikk, så kanskje det er der det ligger? Eventuelt så er det følelsen jeg sitter med i ettertid - jeg føler meg så spretten! Haha. Jeg tusler rundt her på tå som om jeg skal til å ta en snurr.
 
Nå har jeg sett en drøss andre dansefilmer også i dag, som nå kommer fint på rekke og rad! Det jeg liker med disse filmene, fremfor de kunstløp/skøyte-filmene jeg har sett et par av nå, er at de handler om dansen, og det er langt mindre styr rundt. Det er naturligvis noe styr rundt - det må det jo være for å få til en handling og karakterer man kan like. Men det er mye dans. Jeg har sett bedre dansefilmer enn denne, men den var helt grei. Jeg koste meg.

6/10

KRR172: Easy A

Hva gjør man ikke for å slippe unna visse situasjoner? Da Olive ikke vil være med på tur med bestevenninnen og hennes foreldre forteller hun at hun skal på date med en collegefyr, og det ene fører til det andre, og vips så blir løgnen større enn det som er mulig å kontrollere. Etterhvert blir hele skolen involvert, og Olive må finne en måte å komme seg ut av det hele. 

En ting jeg må si om denne filmen: Emma Stone er vittig. Fantastisk morsom i denne rollen rett og slett. Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at jeg ikke er veldig begeistret for henne, men jeg liker stortsett det hun gjør i filmene hun er med i, så jeg aner ikke hvor det kommer fra... Denne filmen er vertfall morsom, og jeg tror jeg må se The Help i kveld. Det som er så fint med denne filmen er at den ikke er helt som de fleste andre highschoolfilmer som tar for seg ryktespredning - de handler som oftest om mobbing og noen dustete populære folk som plutselig forandrer seg og viser seg å være usikre og svake. Men ikke her. Ikke helt vertfall. Og det går ikke an å ikke like at Amanda Bynes passer utmerket i rollen som den ufordragelige bønnegruppedama. 

Og så liker jeg at dette er en komedie! Ikke en romantisk komedie, men en komedie. Jeey! (noe romantikk er det jo, men det trenger vi ikke bry oss om)(og jeg kommenterer dette kun fordi det har blitt litt vel mange romantiske komedier på meg i det siste, og det er litt slitsomt å forholde seg til). 

8/10

KRR171: Vampire Academy

Dette er litt flaut å innrømme, men jeg ELSKET Vampire Academy. Den er som en blanding av Juno og Buffy - kan det blir bedre? Jeg har vel nå sett denne filmen tre ganger siden den kom ut, og ettersom den kom ut i år så betyr det at jeg brukte tid på å se denne flere ganger i stedet for å se tre forskjellige filmer som jeg kunne bruke til denne utfordringen... det sier litt. 

Vampire Academy er satt i en verden der du har to typer vampyrer (de gode, Moroi, og de onde, Strigoi) og halv-vampyrer som lever for å beskytte de gode vampyrene. Halv-vampyren (eller Dhampiren om du vil, vi må jo ha litt mer fancy navn for alle enn å bare kalle de vampyrer) Rose har en spesiell tilknytning til Lissa, og får en ganske tøff oppgave med å beskytte henne når noen finner ut at de skal få henne ut av veien. 

Zoey Deutch, som spiller Rose, er som å se Juno/Ellen Page i rollen som Buffy - hun er morsom på en sarkastisk måte, samtidig som det ikke blir (etter min mening) overdrevent og tar for mye fokus (eller bare blir dumt). Filmen er sånn passe mørk, passe hjernedød, og altså morsom... Og så er det jo vampyrer - nevnte jeg det? En perfekt kombinasjon til en film som kan ses flere ganger. Eneste jeg sleit med da jeg var ferdig å se filmen, var at det føltes som om den ikke var ferdig, det føltes som om jeg bare hadde sett første episode av en serie, og det var mest derfor jeg endte opp med å se den igjen. 

Det er en pågående IndieGoGo-kampanje for å samle nok midler til en oppfølger, men med kun 60 timer igjen og 1,3 mill dollar igjen å samle inn, så ser det mørkt ut... kanskje jeg må lese bøkene? 

8/10

KRR170: Oblivion

Tom Cruise spiller her en mann som er satt til å reparere droner. Jorda ble angrepet av aliens, og noen få mennesker kom seg unna i et romskip. Det eneste som holder de i live er noen greier som klarer å suge opp vannet på jorda og lage energi av det (eller noe i den duren). Noen få aliens er også fremdeles i live, og de gjør alt de kan for å sabotere dronene greiene som suger opp vann. Så, en dag, skjer det noe som får Tom Cruise til å tvile på alt han vet og gjør.... 

Ikke for å være forutinntatt på noen måte, men til å være Tom Cruise så var ikke dette en veldig ille film. Jeg har ikke veldig mye i mot Tom Cruise som skuespiller, det er vel mer den religiøse Tom Cruise jeg har noe alvorlig i mot... heldigvis kan jeg her si at det var mer handlingen og alt rundt som gjorde filmen grei, ikke så mye cruisern. Filmen har noen artige vrier som gjør at det er en film som er verdt å se. Men det er også den type film som hviler på disse vriene, så jeg har liten tro på at den er spesielt artig å se flere ganger, når overraskelsesmomentet er borte. 

7/10

KRR169: The Invisible

Nick blir slått halvt ihjel etter en fest, og når han våkner oppdager han at ingen kan se ham. Hans umiddelbare tanke er at han er død, men etterhvert forstår han at han fremdeles lever, men bare så vidt. Han er usynlig, kan ikke røre noe og ingen kan høre han. Etter å ha vandret rundt og sett på hva de som var glad i han gjør, oppdager han at en av de som var med på angrepet kan høre han... Klarer han å overbevise henne om å redde ham før det er for sent?

The Invisible er en remake av den svenske Den Osynlige, og var vel sånn ca mitt første møte med amerikanernes måte å lage sine egne kopier av noe utenlandsk. Det er noen år siden jeg så disse filmene sist, og da likte jeg den amerikanske godt nok til at jeg tenkte jeg også skulle se den svenske - og innbilte meg at det ville være litt som å lese boka etter du har sett filmen. Forskjellen på filmer som er basert på bøker, og filmer som er basert på filmer , er at filmer basert på bøker fremstilles som tolkninger. Når amerikanerne skal lage film av film, så lager de det så likt som mulig.  Ned til hver eneste detalj. Med unntak av at de tar bort det som er ubehagelig. Det er det de har gjort i dette tilfellet også, det eneste de har endret er slutten. 

Når det er sagt, så liker jeg den amerikanske bedre enn den svenske, med unntak av slutten. Noe av grunnen er nok at jeg så den amerikanske først, men jeg er også snobb nok til at jeg foretrekker bildekvaliteten på den amerikanske filmen fremfor den svenske. Det er fem år mellom de, og den amerikanske er litt mer glossy i fargene. 

Slutten kunne de spart seg for å endre når de først har kopiert alt annet. Det irriterer meg. Men jeg liker fremdeles filmen.

8/10

KRR168: The Wedding Date

Kat Eliss trenger noen å ta med seg i et bryllup, og leier en eskorte til å følge seg. I bryllupet skal også hennes eks, som hun gjør alt hun kan for å gjøre sjalu.

... og resten av handlingen er rimelig åpenlys for folk som har sett romantiske komedier før. Men det er gjort på en fin måte, kjekke skuespillere og kjekk film. Den går fint inn i mengden med romantiske komedier som er helt greie, men noen ganger helt greie filmer helt perfekt. 

6/10

KRR167: Not Suitable for Children

Jonah, en partygutt, får vite at han har testikulær kreft og vil ikke kunne få egne barn etter at de opererer det ut. Han setter da igang en jakt etter ei dame som er villig til å få barn med han, noe som viser seg å være ganske vanskelig, merkelig nok. 

Artig å se en australsk romantisk komedie for en gangs skyld, vet ikke om jeg har gjort det før. Og Jonah er jo en søt fyr. Grei film, kjekt med noe annerledes, men ikke så mye mer enn det. Helt OK. 

6/10

KRR166: A Cinderella Story

I tiden da internett ikke var den store stygge ulven: A Cinderella Story. Den fattige jenta og populære gutten møtes på nettet over en felles interesse, uten å vite hvem den andre er. De avtales å møtes på homecoming, midt på dansegulvet, der Hun finner ut hvem Han er, men ikke omvendt. Så skjer ditt og datt, og det store spørsmålet er om den onde stemora og stesøstrene klarer å ødelegge deres mulighet for kjærleik.

Jeg var av de som kunne bruke opp kontantkortet på en telefonsamtale med en fyr fra nettet, så jeg er ikke akkurat ukjent med fenomenet med å treffe ukjente folk på nettet. Det er der likheten stopper. Vel, jeg er også minst like blond (nå mener jeg hårfarge!) som Chad Michael Murray. Og Hilary Duff. Ellers er det en helt grei romantisk komedie, som kan falle under kategorien "guilty pleasure" for jeg har sett den noen ganger før. Og kommer sikkert til å se den igjen. Men det er ikke det samme som at jeg anbefaler alle andre å se den. 

6/10

ORR205: Full Metal Jacket

Det er temmelig få "moderne" krigsfilmer jeg har noe til overs for. Denne er unntaket; jeg kan se den en gang i året og aldri gå lei, tror jeg.

Første halvdel-ish er i realiteten ganske komisk, helt til det ender i tragedie, og etter det er vel igrunn en dyster affære (selv om det jo blir litt svart humor her og der). Kombinasjonen av humor og noe som sitter igjen som ettertanke er en kombinasjon lagd for MEG.

9/10.

KRR165: Surrogates

I en litt fjern fremtid brukes roboter som surrogater slik at de selv slipper å utsette seg for fare. Noen har imidlertid laget et våpen som ikke bare ødelegger surrogatene, men også dreper menneskene. Robotene er praktisk for politifolk, men når surrogaten til Bruce blir ødelagt må han ut i verden i sin egen kropp... noe som ikke er lett når du ikke har vært utenfor døra selv på lenge. 

Jeg ble ikke veldig imponert over denne filmen. Det var grei action, med en og annen eksplosjon, men utover det så var det en veldig lite minnerik film. Robotene var imponerende stive, men ellers husker jeg lite. 

6/10

KRR164: Stuck in Love

En familie prøver å finne ut av hva kjærlighet på hver sin måte. Faren venter på at moren skal komme tilbake etter å ha forlatt han til fordel for en yngre modell (han har ventet i 2 år); datteren har i bunn og grunn mistet troen på kjærlighet etter at foreldrene ble skilt; og sønnen er håpløst forelsket i ei jente som knapt vet hvem han er. 

Jeg fryktet det verste, men likte faktisk filmen. Karakterene føles ekte, og historien er god. Kristen Bell og Logan Lerman har ikke de største rollene, og er heller ikke beste i denne filmen, men hadde det ikke vært for de så hadde jeg nok ikke vurdert å se filmen. En fin drama!

7/10

KRR163: Operating Instructions

Denne filmen er såpass ukjent at det ikke engang finnes en trailer på youtube. Ikke som jeg kunne finne vertfall. Og det burde stått med store bokstaver et sted på filmen at dette faktisk ikke egentlig er en film, men en pilot til en serie som det aldri ble noe av... dessverre.

Emily Rose spiller her en millitærdoktor, som etter en hendelse under sitt andre opphold i Irak bestemmer seg for å reise hjem og tjene resten av sin tid ved et militærsykehus i Beverly Hills. Hun viser seg å der være en god doktor, men som "alle" gode doktorer så har hun ikke den personligheten som går best overens med alle sammen. 

Jeg kan ikke anbefale denne, av den enkle grunn at en pilot som ikke blir tatt opp til å bli en serie ikke bør promoteres som en "TV Movie". Hadde det blitt en serie så er det en viss fare for at jeg hadde sett den, men det er forskjell på serie og film. Og selv om denne forsåvidt er avsluttende, så har den en veldig introduserende følelse over seg, og går ikke ordentlig inn på de vanskelige sakene som ligger bak, det som gjør karakterene menneskelige og alt det der. 

6/10 

ORR200-204: Millenium-triologien (Serien/Miniserien)

Sett den første filmen 2-3 ganger, sett film 2 og 3 en gang. Sett den amerikanske versjonen av den første filmen. Lest bøkene. Så selvsagt (?) måtte jeg se versjon som var noe utvida.

I forhold til de andre filmene, la ikke de ganske mange ekstra minuttene til noe særlig. Det var mer enn haug med bruddstykker som bare var med fordi de skulle ha et flik av en del linjer som bøkene hadde, mer enn noe annet føltes det ut som. Det la rett og slett ikke til noe særlig.

Verken før eller siden (ok, kanskje Snow Crash) har det vært en mer saklig protagonist å heie på. "Problemet" med den svenske versjonen er at Rapace har en helt egen greie jeg ikke helt forbinder med bøkenes Salander. Istedenfor uleselig, tilsynelatende kald, liten og spinkel, er hun nesten det motsatte, ser ut som hun bunner over av følelser, men ikke klarer å uttrykke dem. Vakker med en gang det ikke er hardcore sminke. Høyere enn mange andre (i boka og beskrivelsen i filmen er hun 150 cm), osv etc. Det blir pedantisk, og rollen er bra, men det funker ikke like bra når alle andre i filmen oppfører seg som hun er som i bøkene.

I det hele tatt en bra og knallhard miniserie, men mister som alltid med thrillere ganske mye av spenninga når man vet hva som skal skje, og det meste som er igjen er å nyte (og huske å ikke se/skru ned lyden på en del andre).

7/10.

KRR162: Butter

Når man tror man har sett alt... Butter er en film om folk som konkurrer i smørskulpturering. Dette er den inspirerende fortellingen om ei lita jente som oppdager at hun er ganske god på å lage skulpturer av smør, og som derfor melder seg på en konkurranse. Der får hun ganske tøff motstand fra et ektepar som lever av å lage skulpturer i smør. 

Hvem skulle tro smør kunne føre til heftige intriger? Litt av problemet med denne filmen er at den er absurd på en måte som egentlig bare blir litt dum. Det var en grei film å se når jeg ikke visste hva annet jeg skulle se, men.. tja.. det finnes definitivt bedre filmer å se. 

6/10

ORR199: Master and Commander

Lucky Jack er kaptein på et skip, som skal hindre at Acheron, et fransk skip, skal ødelegge for britene på andre siden av verden. En lang reise, med en dose sjøslag og utfordringer man får på havet, ligger likevel filmens kjerne i hvordan mannskapet har med hverandre å gjøre. Respekt, humor, hobbyer (enten det er biller eller damer eller sprit), overtro, sosialisering osv etc. Alt funker egentlig ganske bra.

Men det hele blir egentlig temmelig langdrygt; det føles igrunn ut som de gjerne kunne kutta litt av jakta, noen av scenene osv. Eller lagd en serie av det hele istedet, med litt bedre pacing, litt færre karakterer av gangen.

Et hakk bedre enn en del andre popcornfilmer, som selvsagt resulterte i at den ikke tjente nok til at de lagde flere filmer basert på bøkene denne er basert på.

7/10.

KRR161: The Italian Job

Charlie setter sammen en gjeng, og sammen skal de stjele en safe med gull. 

Det er egentlig ikke så mye å si om handlingen til slike filmer... de er i stor grad like. De lager en plan, og stortsett går alt etter planen, men selvfølgelig ikke alt. God underholdning, lett og hjernedødt. Greie skuespillere. Kjekt hvis du liker den type film. Og Mark Wahlberg er jo en kjekkanes kar ;)

7/10

ORR198: Riddick (2013)

Etter Pitch Black, lagde de en oppfølger, ment som en film 2 i en triologi. Som ikke gikk så bra. Så de måtte slice budsjettet, og lage en ventepilsfilm ser det ut til. Så de lagde en rehash av Pitch Black, med en dose Dead Space i seg.

Riddick er på en uggen planet, og vil bort, og sender et nødsignal, hvor han blir tagga som morder, og en haug leiesoldater dukker opp. Planeten er selvsagt på randen av noe veldig slemt, så det blir en blanding av "skyt leiesoldater" og "skyt slitsom fauna". Selv ikke Kara Thrace (som forsovet gjør en del ut av hva hun har fått som rolle) redder det hele fra å være en total "hvem bryr seg"-film. Den havner heldigvis aldri på kalkun-dårlig, men den klarer aldri bli noe mer enn litt kjedelig.

5/10.

KRR160: Sahara

Dirk Pitt er med i et team som leter etter tapte saker og ting. Hans "holy grail" er imidlertid ett skip som skal ha gått ned i Afrika et sted, fullastet av gull. Med nye spor, og en lege på jakt etter et sykdomsutbrudd, reiser de innover i Afrika på en farefull ferd. 

Sahara er hakket bedre enn The Hunters, med litt mer humor og litt mer action, men fremdeles ikke en veldig super film. Helt ok underholdning, greit tidsfordriv, men ikke bra nok til at den er verdt å se flere ganger. 

6/10

KRR159: The Hunters

Når mor og far i en familie forsvinner, blir det avslørt for sønnene at de er del av en familie med arkeologer på jakt etter tapte artefakter. De setter avgårde på en reise for å redde foreldrene, og finne ut mer om arven sin. 

En film i samme kategori som National Treasures og The Librarian, bare uten humoren... og de gode skuespillerne. Historien har potensial til å bli en serie av filmer, men i mine øyne har den ikke kvaliteten som trengs til at det er ønskelig... misforstå meg rett: Det var helt greit å se filmen, men den nådde ikke helt opp for min del. 

5/10

ORR197: Batman Begins

En gang i tiden synes jeg dette var en sabla god film, mest fordi alt det av andre superheltfilmer var så dårlig. Passe dyster, og litt mer tanke bak alt. Men denne gangen synes jeg de hadde gått litt overbord med seriøsiteten. De bitene som skulle være morsomme, var igrunn ikke det, og store deler av filmen blir bare selvhøytdelig uten substans.

Men for all del - skuespillet er bra nok, og historien er helt ok.

6/10.

KRR158: Paradise

Lamb drar til Las Vegas for å leve livet, og synde litt. Hun er i utgangspunktet en konservativ kristen, som overlevde et flykrasj. Kroppen er full av brannsår (med unntak av ansiktet, naturligvis), så hun er i konstant smerte og sitter igjen med tvil om hva Gud mente med dette. Løsningen er da selvsagt å dra til Las Vegas og oppleve verden. 

Selv med ganske lave forventninger så ble ikke dette en spesielt bra film. Jeg liker Julianne Hough, men dette var bare ikke bra nok. Ikke spesielt morsomt, og igrunnen veldig lite annet også. 

4/10

ORR196: Ip Man

Ip Man driver med kung fu som hobby i et velstående del av Kina, og så invaderer Japan - og Ip Man vil først ikke bruke hobbyen sin til noe nyttig, før han til slutt må. En relativt strømlinjeformet kampsportfilm fra Kina med andre ord.

Historien er vel ikke akkuratt noen højdare, kampsportscenene er glimtvis fantastiske og rollene temmelig uinteressante. Stikker seg ikke ut i konkurranse med lignende filmer.

6/10.

ORR195. The Expandables 3

Nesten pensjonerte actionstjerner får hjelp av noen nye actionstjerner, til å stort sett pose med skytevåpen, ha masse eksplosjoner, lire av seg oneliners (gjerne hver enkelts catchphrase), noen elendige karakterutviklingsscener og så noen flere eksplosjoner.

Et hakk opp fra den forrige, men jeg kom for en skikkelig Rowdy-armbar (som jeg fikk), og ellers var den helt ok som popcornfilm (men de kunne gjerne kutta en del av de seriøse scenene, for de funka virkerlig ikke.)

6/10.

ORR194: Hercules (2014, norskehypa)

Hercules og en bønsj andre greske helter tar på seg et oppdrag hvor de skal redde Thrace fra rebeller som har allierte seg med fandinovelske overnaturlige ting. Gjennom taler, statister i falankser, slowmotion action og et tynt plott med en relativt åpenbar twist underveis. Filmen funker sånn passe greit til hva det skal være, men det eneste som stikker seg ut i etterkant er at 3den var fantastisk til tider; åpenbart at de hadde lagt litt arbeid i det her, heller enn bare å kunne skilte med at det var 3d i teorien.

Så man mister faktisk noe hvis man ikke ser den på kino. Og popcorn burde være obligatorisk.

6/10.

KRR157: Rive-Rolf

Rive-Rolf har alltid vært slemmingen i spillet sitt, nå ønsker han å være helten for engangs skyld. Han forlater spillet sitt og går inn i et annet, noe som bringer hele spillverdenen ut av balanse. 

Første gang jeg så filmen var det artig å se noe nytt. Det er en film med masse artige farger og figurer og ting og tang. Artig greie. Men andre gangen er den ikke like artig... Også denne så jeg på norsk, så det er mulig jeg har gått glipp av noen artigheter. En grei animasjonsfilm, men ikke noe jeg absolutt må ha i samlingen min.

6/10