Jeg har også sett min første Wes Anderson film, men ikke den samme som Oguleth. Moonrise Kingdom. En speider forsvinner fra leiren, og det blir satt i gang en leteaksjon. Så forsvinner også ei av jentene på øya. Og det blir satt i gang en enda større leteaksjon for å finne igjen de to. De to... som har rømt for å være sammen.
Såh. Det er en sær film, med speidere (woho!) og Bruce Willis (jeey!). Jeg ble ikke veldig imponert, og tror vel egentlig ikke at jeg kommer til å aktivt oppsøke Wes Anderson-filmer. Ikke nødvendigvis aktivt unngå de heller, riktignok. Jeg er litt splittet. Jeg har så veldig lyst til å si at jeg likte filmen kjempegodt, at det var en morsom film, med interessante karakterer, og en søt historie om to unge mennesker som ikke har annet i tankene enn å skulle tilbringe resten av livet sammen, og derfor tenker de ikke på noe som helst annet. Problemet mitt er at det føles som om filmen er laget for å være sær, ikke for å fortelle en historie. Jeg kan like sær, men sær for særhetens skyld er ikke godt nok.
6/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar