Arlan Faber skrev en gang ei bok ved navn Me and God, som utgav seg for å være en samtale han hadde med Gud. Dette ble en bestselger, og Arlan Faber har forsøkt å gjemme seg siden. Han er ikke spesielt glad i oppmerksomheten, og oppfølgeren synes å være umulig å skrive. Da han en dag må krabbe seg inn til en fysioterapeut (eller hva hun nå er) etter at ryggen har låst seg totalt, begynner verden å endre seg, alternativt "åpne seg".
I min verden finnes det ulike typer romantiske komedier - du har de du ser fordi du vil drømme deg inn i en verden med pene, relativt perfekte, mennesker. Disse filmene er ikke i nærheten av realistiske, men det gjør overhodet ingenting fordi du ikke er ute etter realisme. Som seer blir du forelsket i forelskelsen, ikke i historien eller menneskene. Du har også de som er relativt realistiske, f.eks. Bridget Jones. Hvis du ser på kampen mellom Colin Firth og Hugh Grant så ser filmen ganske realistisk ut.... Og så har du den typen der menneskene framtrer som virkelige, uavhengig av hvordan historien og omgivelsene framstår. Jeg har lyst til å plassere The Answer Man og Stranger Than Fiction i den kategorien. I disse filmene blir du forelsket i personene, du bryr deg om hvordan det går med de. Så det så.
7/10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar