KRR86-88: The Librarian I, II og III

Jeg så disse filmene under forrige utfordring også, og min vurdering fra da er fremdeles passende. Ideen om en bibliotekar som skal redde verden fra mytiske farer er så fantastisk som det kan bli. Nå skal den amerikanske tv-kanalen TNT (som også står bak filmene) også produsere en serie, som jeg har forstått som fortsettelse på disse filmene - The Librarians. Jeg er klar som et egg!

The Librarian: Quest for the Spear of Destiny
The Librarian I er en fin introduksjon. Vi blir kjent med en klønete Flynn Carson som plutselig befinner seg i diverse farlige situasjoner, med Nicole Noone (No One) som eneste beskyttelse. Hans første oppdrag er å finne de tre delene til The Spear of Destiny - spydet som ble brukt til å spidde Jesus på korset.  

Det er en morsom film, med artig action.  Jeg er jo en sucker for adventure-filmer, og liker det når de bringer en bit at historien frem i lyset. Ikke at jeg er spesielt eventyrlysten selv, men tanken på at det finnes mange hemmeligheter rundt omkring som bare venter på å bli oppdaget (eller ikke oppdaget!) er fascinerende. Det var heller ikke en dumt lydmessig opplevelse - på et punkt lurte jeg fælt på hvilke fugler det var som kvitra så høyt, jeg hadde da ikke vinduet åpent! Så kom jeg på at det stod en høytaler bak meg, og Flynn Carson var i regnskogen...

8/10

The Librarian II: Return to King Solomons mines
Igjen et bibelsk tema bak oppdraget til Bibliotekaren. Kong Salomon hadde visstnok ei bok som kan få de døde til å leve igjen. I de gale hender kan det være en farlig greie, så Bibliotekaren blir satt på saken! Underveis får han med seg Emily som har en ting for kona til Kong Salomon, Sheba. 

Definitivt den dårligste av bibliotekarfilmene. Jeg er ikke spesielt begeistret for Emily, og skulle ønske de heller fikk med dama fra enern videre. De første 5-10 minuttene av filmen er igrunnen de beste, dessverre. For all del tider morsom, og det mangler ikke på action. De har også spedd på med litt følelser, da vi blir bedre kjent med historien til Flynn og faren som døde da han var ung.

6/10

The Librarian III: Curse of the Judas Chalice
Min favoritt av de tre filmene! Hovedhistorien bak oppdraget til Bibliotekaren denne gangen omhandler Judas som den første Vampyr. Av sølvmyntene Judas fikk betalt for å forråde Jesus ble det laget et beger, og begeret har makt (som i feil hender osv), og det er dette begeret Flynn Carson må finne.

Som sagt: Min favoritt! Vi har Stana Katic som den utkårede damen i filmen, og henne liker jeg godt nok til at dama fra enern ikke er savnet i det hele tatt. Det er nok action, og god nok grafikk til å matche actionen (som var det som skurret for meg i toern) og nok morsomheter til at du skal ha en veldig annerledes smak enn meg for å kjede deg. Jeg liker også at de har beholdt vantroen hos Flynn om at "det" finnes, hva nå enn "det" er - "det" er jo bare en myte! I dette tilfellet er det begeret som er "det". Filmen åpner også veldig for en fortsettelse, den gir et glimt av Bibliotekets historie og viser at Bibliotekets hemmeligheter er mange (og store).

9/10

Jeg er litt skeptisk til tanken på en serie av det her, men det er vel mest fordi jeg liker det formatet som historien har vært i til nå. Det skal bli spennende å se!

KRR85: Smokin' Aces

En fyr leier en haug med leiemordere for å ta livet av en fyr som er sentral i en sak mot mafiaen (eller noe sånt). Samtidig prøver FBI å beskytte denne fyren, og bygge opp saken.

Denne starter litt kjedelig, men tar seg opp i den forstand at det plutselig skjer veldig mye - det vil si: Det skytes plutselig veldig mange skudd på relativt kort tid. Jeg er sikker på at det er på grensen av Hot Shots 2 i antall skudd. Det er en film med en twist i twisten, så det er ikke en veldig straight forward film der man vet hva som skjer neste sekund. Blant annet "hjelper" det at fyren FBI prøver å beskytte ikke er spesielt likanes, så du blir sittende og heie mer på enkelte leiemordere enn på fyren. Samtidig er det lett å heie på FBI - ettersom vi (jeg) liker Ryan Reynolds. Ikke at jeg ble spesielt følelsesmessig engasjert, så det er å overdrive når jeg sier at jeg heiet på noen som helst. 

Jeg innbiller meg at jeg likte den bedre første gang jeg så den, men det er så lenge siden at jeg ikke husket filmen i det hele tatt. Igrunnen trodde jeg først at det var en helt annen film jeg satte på...  Men jeg kjedet meg gjennom store deler av filmen, så det hjalp lite med twistene.

5/10

ORR159: Star Wars Episode 3: Revenge of the Sith

Etter de to første, er dette en liten opptur. De har kutta de fleste meningsløse rollene, og istedenfor at sutring leder til den mørke siden, var det litt mer saklige følelser og tematikk involvert. Jeg bare lurer på hvordan det kunne vært om de hadde latt Anakin vært en faktisk lovende fyr med bra attityd og alt fram til han ble satt i den kinkige situasjonen han ble i denne filmen - fallet ble lissom ikke så stort. Plottet til Darth Sidious har egentlig vært bra hele veien, og alt blir egentlig løst bra på slutten (og Obi/An har en ok slåssebit), så det kommer opp på grei underholdning.

7/10.

ORR158: Star Wars Episode 2: Attack of the Clones

Jeg har en egen skala, Druidsskalaen, for filmer som er elendige. Sist gang jeg så denne filmen havna den vel der. Denne gangen gjorde jeg mitt beste for å finne en eneste god scene i filmen. Uten egentlig å lyktes noe særlig. Jeg mener å huske et intervju med Portman hvor hun forklarte hva greia med filmen var "action, litt kjærlighetsgreier for jentene og litt hud for guttene" - action var posing foran en bluescreen med lettsablene, kjærlighetsscenene var stort sett posing foran bluescreen uten flik av sjel, og hud var oppklora rygg og litt bar mage i noen minutter på slutten. Så hvis det var DET de gikk etter..

R2D2 hadde det beste manuset, mest fordi det var atmosfære og litt sjel i biipinga. Så R2 og 3PO klarte å dra filmen ut av Druidsskalaen i det minste.

1/10.

ORR157: Star Wars Episode I: The Phantom Menace

Damn you Viasat4, som får meg til å se disse styggedommene om igjen, atter en gang!

Store deler av filmen har jar jar binks, som er fullstendig meningsløs. Og masse cgi effekter, en flåklypasekvens og litt lettsabelduell med en fyr som faktisk har peiling på hvordan man fikser slåssescener (hvor forsvant koreografen og skuespillern?) - den er ikke like håpløs som en del andre franchisefilmer, men den ER stort sett kjedelig, og manuset er den største syndern der.

6/10.

ORR152-156: Monty Python's Flying Circus (sesong 3)

Etter sesong 2, var det kanskje vanskelig å følge opp kvaliteten - og det gikk ikke heller. Selv om sesongen har kjente og kjære sketsjer som fish slap dance og gumby som lege(r), satt lattern langt inne i de fleste sketsjene. Noen episoder kom og gikk hvor jeg ikke lo i det hele tatt også, noe som skurrer litt for en humorserie. Det som er litt av faren med å se ALT noen putter ut av materiale, da man bare har skumma fløten og husker de legendariske bitene mens alt det elendige forblir ukjent.

Fortsatt, noen godbiter er det jo, men et temmelig stort fall fra de to første sesongene.

6/10.

KRR84: X-Men

Med en trailer som får filmen til å se eldgammel (jada, alt er relativt) ut, presenteres den første X-Men filmen. Om jeg kommer til å se alle de andre nå, vil tiden vise, for dette er nok en av de jeg har sett ihjel. Eneste grunnen til at jeg tok den fram nå var at jeg ville teste mine nye høytalere, og tenkte at X-Men er en film med litt lyd. Det viser seg at det hjelper lite med surroundhøytalere når jeg selv ender opp på kjøkkenet deler av filmen, fordi det er langt mer interessant å rydde enn å sitte og høre på lyd fra "alle" kanter. 

Nå høres jeg negativ ut, det er ikke meningen. I utgangpunktet liker jeg X-Men, og har gjort det fra denne filmen kom. Det er en "fin" blanding av fantasy og action, og hvem liker vel ikke tanken på at det lever mutanter blant oss? Det går selvsagt an å trekke tråder til rasisme og andre politiske saker, men jeg synes det er litt kjedelig å alltid skulle lete etter en dypere mening bak filmer (at Avatar egentlig var en film om ødeleggelse av regnskogen f.eks. kunne jeg knapt brydd meg mindre om da jeg så filmen). Grei underholdning, men på sett og vis en for enkel film til at det er spesielt givende å se ørten ganger. 

7/10 (fordi jeg egentlig liker den, jeg skulle bare ønske jeg hadde hatt noe annet å se akkurat nå ;) )

KRR82-83: Going Postal

Basert på Terry Pratchetts Going Postal, en bok jeg ikke tror jeg har lest. Eller hørt. Jeg tror jeg foreløpig har hørt flere av bøkene enn jeg har lest, men det begynner å jevne seg ut. Anyways. I Going Postal forsøkes det å vekke til live postvesenet, men det er krefter som heller vil tjene massevis av penger på alternativet.

Nå har jeg sett denne et par ganger før, og må innrømme at det blir litt langtekkelig når jeg vet hva som skjer. De små morsomheten er morsomme, og er ikke det jeg husker best fra gang til gang, noe som gjør at det går an å se flere ganger. Jeg merker også at ettersom jeg har lest flere bøker siden forrige gang, så legger jeg også merke til nye ting. Min vurdering går litt ned rett og slett fordi jeg har sett den noen ganger, men jeg gir den likevel:

8/10

KRR81: Hot Fuzz

Det er en viss fare for at jeg har sett Hot Fuzz litt ihjel, men jeg lever litt på følelsen jeg hadde da jeg så den første gang. Som Wild Target tar den en relativt normal filmhandling og vrir og vender på ting til det blir helt absurd. Det er en humor jeg liker, og jeg har nesten vurdert å skaffe meg en japansk fredslilje pga denne filmen - at det er 7 år siden filmen kom ut, og jeg fremdeles ikke har noen japansk fredslilje i hus trenger vi kanskje ikke egentlig å nevne. 

Siden jeg har sett den halvt ihjel så klarer jeg ikke så si så mye om filmen, uten å ende opp med å si for mye - men jeg liker den. 

8/10

KRR80: Jack the Giant Slayer

FEE FI FO FUM. 

I smell the blood of an Englishman,
Be he live, or be he dead
I'll grind his bones to make my bread

 

Jeg regner med at historien om Jack og de magiske bønnene er rimelig kjent, men likevel: Jack får ikke solgt hesten sin, så han bytter hesten mot noen magiske bønner. Han får i oppgave å ta de til et kloster hvor munkene vil gi ham penger. Og han må for all del IKKE FÅ DE VÅTE. Så hva skjer? En av bønnene blir våte. Inni huset der Jack og onkelen bor. Akkurat mens prinsessen søker ly. Så huset med prinsessen fyker opp sammen med bønneplanten, opp til kjempenes verden. Og Jack må da opp og redde prinsessen. Klassisk.

Etter min mening en helt grei film. Action, greie skuespillere, en og annen morsomhet. Ikke veldig bra, men heller ikke spesielt dårlig. Jeg satt gjennom store deler av filmen og gjentok Fee Fi Fo Fum for meg selv... og slang på Eeny, meeny, miny, moe. Følte jeg drev med lydtrening der jeg satt - rent bortsett fra at jeg ikke faktisk sa det høyt.

6/10

KRR79: Call Me Crazy: A five film

Call me crazy er en film med fokus på psykisk sykdom, og gjennom fem fortellinger får de satt søkelyset både på hvordan det er å leve med en psykisk sykdom selv (både "medfødt" og ervervet gjennom traume), og å leve med en som er psykisk syk. Ved at "Lucy" går igjen i tre av de fem fortellingen blir de knyttet sammen slik at det gir en nogenlunde helhetlig følelse.

Fire av de fem fortellingene var overbevisende nok til at jeg fikk vondt av både de syke og deres pårørende. En og annen gang ble tårekanalene til og med aktive. Jeg tenker at filmen gir et lite, men godt, innblikk i hvordan det kan være. Den femte, og siste, ble litt påtatt for min del. Det ble der en veldig amerikansk måte å gjøre en god idé om til en solskinnshistorie: De må gjerne ha problemer, men ikke værre enn at de kan løses.

Alt i alt: Gode historier, flinke skuespillere, men kunne vært bittelitt bedre. 

8/10

KRR78: The Plan

I The Plan får vi ca hele serien sett fra Cylonenes side komprimert på halvannen time - altså er det en Battlestar Galactica-film. Den består av mange bruddstykker om alle personene som ble avslørt som cyloner gjennom serien, med vekt på et par av Enerne. Med andre ord bør den ikke ses før serien, da forsvinner litt av moroa med avsløringene i serien...

I mine øyne en helt unødvendig film, så sant man ikke er VELDIG interessert i historien fra cylonenes side. Det kommer frem lite nytt, kun en utdyping av de ulike hendelsene - ting de ikke kunne vise da fordi det ville avslørt ting og tang. Det var som å se Deleted scenes fra hele serien på en gang. Min ærligste mening: Boooooring!

4/10

ORR147-151: Monty Python's Flying Circus (sesong 2)

Et stort steg opp fra sesong 1 - episodene er langt bedre bygd opp, med kontinuerlige poenger og gode linker. Og de fleste av dem er veldig morsomme, med bare et par i realiteten "døde" episoder hvor lite eller ingenting var morsomt. Har den spanske inkvisisjonen og en del andre klassikere, men den morsomste i mine øyne er:



9/10.

ORR141-146: Game of Thrones (sesong 4)

Mens serien ble litt mer interessant i sesong 3, tok de den videre i sesong 4. Denne er glimtvis genial. Daenrys og Night's Watch bitene er vel egentlig aldri veldig bra (det hender aldri noe jeg synes er særlig dramatisk, og rollene/skuespillerne får aldri noe særlig ut av scenene heller), men det var litt bedre her enn det har vært. King's Landing plottet er konsekvent en blanding av makabert, morsomt og spennende - og en del av de vandrende duoene (og en duo i et fangehull) gjør det hele fantastisk (spesielt Bolton-bastarden tar rollen fra boka som ikke var noe særlig, til store høyder). De tre siste episodene er også hvordan man burde avslutte en sesong (ok, den tredje siste og den siste, da) av en serie.

8/10.

ORR140: Once upon a time in America

Det tok meg 7 år å filmnerde meg opp til å orke å se denne. 219 minutter med gangstergreier, over tre epoker, og det er temmelig lavmælt og alt hva man kan forvente fra en Leonefilm. Men jeg bryr meg aldri underveis. Gjengen driver med masse kriminalitet, men det hele ender mer opp som en skisse av hva de holdt på med gitt samfunnets rammeverk, og at de er temmelig lite trivelige folk, og omgås ikke med spesielt trivelige folk - men synes ingen holder en seksløper opp mot rollene i westernfilmene til Leone. Så det hele ble egentlig bare rimelig dølt. Og var sikkert masse gode filmtekniske greier osv som gikk langt over hodet mitt.

6/10.

ORR135-139: Monty Python's Flying Circus (sesong 1)

Av en eller annen grunn har jeg alltid bare endt opp med å se hvor youtube fører meg når jeg skal se monty python sketsjer, mens samlede Flying Circus bare har blitt liggende i plasten. Alt er så mye enklere med streaming...

Sesong 1 var ganske blandet drops. De par-tre første episodene spesielt var egentlig ikke noe særlig, men jo lengre ut i sesongen man kommer desto mer godbiter er det. Man har store hits som Dead Parrot sketsjen og italienskkurset, men som min ene godbit fra sesongen vil jeg si:



Fantastiske greier.

8/10.

And now... the Larch.

ORR134: Life of Brian

I serien komedier jeg har sett for mange ganger - Life of Brian. Jeg lo vel faktisk ikke en eneste gang under denne filmen, mens jeg i gamle dager ødela indre organer som følge av latteranfallene. Nå var det nesten som å se på filmen som bra kritikk (eller rettere sagt gode bilder) av organisasjoner og samfunnet mer enn morro. Genialiteten er vel fortsatt veldig synlig, men komedier som ikke er morsomme...

7/10.

ORR133: White Men Can't Jump

Rerun smerun. Denne hadde jeg visst sett til døde også. En komedie hvor man er lei vitsene er ikke helt det store.

6/10.

KRR77: Wild Target

Seriøst en av de beste komediene som finnes, noe traileren ikke får frem spesielt godt. Humoren er litt av samme type som Hot Fuzz, der man tar en stereotype og overdriver den akkurat passe til at det både blir morsomt og spennende. Jeg har ikke lyst til å si noe om handlingen, for jeg klarer ikke å få det til å høres morsomt ut på den måten. 

Etter å ha sett denne (første gang, for ei god stund siden) har jeg imidlertid hatt et lite problem. Jeg liker Emily Blunt litt for godt i denne filmen, og har derfor oppsøkt filmene hennes... Tror jeg talte 8 filmer (pluss denne, altså 9 tilsammen) som hun har vært med i - og jeg har blitt skuffet for hver eneste film. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med det...

Uansett så anbefales denne på det sterkeste. Nå fikk jeg lyst til å se Hot Fuzz....

10/10

KRR76: Dr. Horrible's Sing-Along Blog

En bitteliten "film" (jeg kaller det film, for da teller den her!) om Dr.Horrible. Dr.Horrible er ond, virkelig ond. Og han blogger om det - ondere enn det kan det vel ikke bli? Han er ond mest fordi han skal styre verden og med det imponere ei jente. Det eneste som står i veien er Captain Hammer. 

Det føles litt unødvendig å si at jeg elsker skuespillerne - det er Joss Whedon sitt prosjekt, så naturligvis er Felicia Day og Nathan Fillion med. Og Neil Patrick Harris. Jeg vet ikke om Neil PH har vært med i mer av Whedon sine ting, annet enn Whedons episode av Glee (som kom etter Dr. Horrible). Alle tre er perfekt i sine roller, og rollene er perfekte. Jeg blir engasjert, følelsesmessig, og det verste av alt: Sangene er fengende. Jeg sitter stadig i bilen og synger (*kremt* gauler *kremt*) om hvordan ondskapen vokser i meg (tror det er sangen som fenger meg mest, men det er vanskelig å velge en favoritt!). Det er som musikalepisoden av Buffy - bare enda bedre! 

9/10

ORR132: Alien 3

En miks av de to foregående filmene, det er mindre skyting og den type ting, men det er fortsatt plenty med slåssing og eksplosjoner. Med inntoget av cgi blir romvesenet mer synlig, noe som ikke funker så godt i disse dager da det sees så lett at det er lagt på. Samme med en del andre effekter. Filmen er lang og tidvis dvelende på situasjonen (fanger som har funnet religion og skaper sin egen greie), noe som ikke funker så bra heller. I det lange løp er filmen egentlig bare kjedelig, uten at det det er noe som er direkte dårlig.

5/10.

KRR75: Jack Ryan: Shadow Recruit

Etter det jeg har forstått så finnes det flere Jack Ryan-filmer? Dette er den nyeste vertfall. Jeg hadde ikke tenkt å se den, ene og alene pga Kiera Knightly, men fikk høre fra et par personer at den ikke var så ille, så da prøvde jeg. 

Det mest overraskende med filmen var faktisk Kiera: Hun gjorde så lite utav seg at hun ikke var irriterende. Det er ganske imponerende. Ellers var det vel noe action, av typen skyting og eksplosjoner. Ikke en spesielt minneverdig film, så siden det er ei lita stund siden jeg så den så husker jeg ingenting av den. Flaks jeg noterte meg en karakter rett etter jeg så den:

5/10

KRR74: Love and Honor

Når det eneste som holder deg sammen i en krig er ei dame som er i ferd med å forlate deg - hva gjør du? Jo, du drar fra Vietnam (handlingen foregår altså under Vietnamkrigen) og hjem til USA for å vinne henne tilbake.

En forholdsvis ok film. Liam Hemsworth er jo sjarmerende, filmen er til tider søt, til tider morsom, og til tider meningsfull. Ikke et mesterverk, men helt grei.

6/10

KRR73: Parts per billion

I Parts per billion følger vi 3 par som møter en biologisk trussel som ser ut til å rense jorda for mennesker. 

Traileren fikk filmen til å se litt spennende ut - det er den ikke. Jeg trodde bedre om filmen både basert på traileren, og på alle de skuespillerne som jeg har sett i andre ting. Jeg tør ikke helt å skrive "alle de kjente skuespillerne", for da høres det ut som jeg mener skuespillere av typen Tom Hanks. Men de er sånn passe kjente. La oss for all del bruke mer ord på dette! Vi har:  
Josh Hartnett (ørten krigsfilmer)!  
Teresa Palmer (Warm Body).  
Alexis Bledel (Gilmore Girls! og Sin City forsåvidt...). 
Rosario Dawson (også Sin City, men må innrømme at med henne tenkte jeg gjennom hele filmen: "Hvor har jeg sett henne før....? Jeg VET jeg har sett henne før..." så husket henne ikke egentlig derfra).  
Penn Badgley (aaaaaaner jeg ikke hvem er, men ser nå at det er fordi jeg ikke har sett på Gossip Girl - og jeg har sett han i andre ting).
Frank Langella (en av de du vet du har sett et sted, mest sannsynlig ganske mange steder...)

Stopper der jeg, men kunne fint ramsa opp flere. Poenget mitt var ikke å få frem at jeg har sett andre filmer med disse, men at det var det eneste jeg egentlig var opptatt av mens jeg så filmen. Det hjelper lite å stappe en film full av skuespillere som er lette å legge merke til, når det er det eneste du legger merke til.

Jeg tror  det var et forsøk med denne filmen å ikke lage en actionfylt katastrofefilm, men heller en mer menneskelig, forholdsfokusert handling. Hva gjør du når alle rundt deg dør? Gjør du alt du kan for å overleve? Tenker du gjennom livet du har hatt så langt? Er det verdt å leve videre, å kjempe for livet, hvis du er den eneste som blir igjen? Jeg forstår tanken bak, og synes det er et interessant fokus, men det ble gjort for overfladisk og rett og slett kjedelig. 

3/10

KRR 53-72: Battlestar Galactica sesong 3 + 4

Sesong 3... jeg var klar for å avslutte hele serien etter å ha sett de første episodene av sesong 3. Jeg må si meg enig i det Oguleth skrev: "det er en del teite/meningsløse episoder i starten som jeg verken synes var noe særlig å se, eller bygde opp til noe senere i sesongen." Og det fortsatte med mellommennskelige-relasjons-crap som plutselig var over. Jeg var glad for at det ble over, men hva er vitsen med å ha det med når det ikke har noen innvirkning på resten av serien? Etter min erfaring minnet det om en litt småpanisk: "Oh, shit, serien ble fornya, mot all forventning - HVA GJØR VI NÅ???"-type greie. Serier uten mål og mening irriterer vettet av meg - når det er serier som tilsynelatende skal ha mål og mening. Så jeg tok vel et par ukers pause inni der.

Etter de episodene ble det bedre, og vi er tilbake på sporet med å finne ut hvem de siste cylonene er, og reisen mot et hjem, der de til tider (SPOILER ALERT) synes å innse at Galactica ikke er det verste hjemmet man kan ha... Ikke at det hindrer de i å søke videre, for all del. Og det fortsetter inn i 4.sesong - jeg må innrømme at jeg ikke helt husker hvor 3.sesong sluttet og 4.sesong startet.

Innimellom er det mye bra med serien. Interessante karakterer, flinke/overbevisende skuespillere, et helhetlig konsept, akkurat nok irriterende personer til at man merker at man blir litt investert i serien... Jeg tror at litt av mitt problem er at det er for mange karakterer å følge. Handlingen som foregår i en episode, eller to-tre på rad, forsvinner plutselig til fordel for en annen handling - og tas KANSKJE opp igjen en halv sesong senere. Det er ikke det at den ene handlingsserien er så mye bedre eller dårligere enn de andre som tas opp, men for meg bryter det opp kontinuiteten og dybden i karakterene. Jeg tror det kunne vært gjort bedre...

7/10

ORR126-131: True Detective (sesong 1)

Hypemachinen gjorde at jeg sjekka denne serien ut - jeg er egentlig ingen krimfantast. Men HBO er HBO - på godt og vondt; mer utvilking av rollene, dysterhet og godt skuespill enn techtalk som i de evigvarende krimseriene jeg normalt ser. Åpenbart siden det er HBO leverer serien også obligatoriske nakne damer som av og til har et poeng, men mesteparten av tia er det bare fordi det er en HBO produksjon virker det som. Ikke at det er noe negativt i og for seg, men når det blir litt påtvunget...

Jeg endte vel opp med å like serien. Både Woody og Matthew leverte solide skuespillerprestasjoner, at den er dyster er jo alltid noe jeg setter pris på, og går mer på person enn random technobabble kan ikke gjentas som en positivt ting for ofte. Det hele blir litt for dysterte og dvelende til tider dog, som gjorde at jeg ikke orka å se for mye av gangen, jeg som gjerne tar turen ned i avgrunnen med ekspressfart gitt sjansen av en serie eller bok. Og at jeg egentlig ikke ble solgt så fryktelig på saken (det ble heller mer en studie av etterforskerne enn selve saken, sånn jeg så serien), men det er mulig fordi jeg som sagt ikke er en krimperson så litt vanskelig å få meg engasjert der.

8/10.

ORR125: Aliens

Noen færre år på baken, med litt bedre effekter, og mer skyting enn originalen - men det er jo stort sett samme utgangspunkt. Til syvende og sist synes jeg det funker dårligere (i ettertid i alle fall, husker jeg likte den langt bedre i gamle dager), som følge av standarden med at gamle filmer som holder seg til effekter blir teitere med åra. Å se folk pose med geværer og så flippe kameraet fram og tilbake er ikke veldig givende. Men soldaterketypene funker bra (Vasques og Hudson spesielt), og det er mye popcornøyeblikk tross alt. Så lenge man liker klaus og rovdyrromvesner antar jeg.

7/10.

ORR124: Edge of Tomorrow

Alltid fascinert av å science fiction som har med huet å gjøre, hadde jeg en del forventninger til denne, selv om Tom Cruise var med. Det viste seg at det egentlig ikke hadde noe med hjernevirksomhet å gjøre, men heller bare en unnskyldning for å la folk i mechs skyte cgi-monstre, med en dose personlig fostring og påklistret romanse. Det var faktisk et poeng i å se den i 3d, og for all del, cgi-greiene fungerte bra til cgi å være, så det er vel hovedsaklig for folk som liker sånt filmen funker. Alt det andre er bare påklistra og ingen grunn til å se filmen.

6/10.

ORR123: Alien

En 35 år gammel scififilm burde egentlig ikke funke. Men det er vel egentlig mer surivalhorror, så kanskje det er kanskje det som gjør det. Vanskelig å bli skremt når man har sett den noen ganger, og når noe av det blir noe man fniser litt av istedenfor å bli uggen av det pga effektene, blir det selvsagt ikke helt noen tipp topp film lenger. Men lydbildet, skuespillerne og tematikken fungerer fortsatt - hvis man har interesse for å se folk bli jagd i sitt eget romskip av et utenomjordisk vesen med syre som blod, da.

8/10.

ORR117-122: Game of Thrones (sesong 3)

Et lite steg opp fra de to forrige sesongene. Selv om det er fortsatt er en del svake roller her, havner de i scener som får mer ut av dem, og de gode får enda mer ut av sine roller. Her har serien kommet over på der bøkene begynner å bli veldig wordy, og med lite progresjon, noe som får serien til å ikke miste så mye av det viktige heller, men kutter bare ut det relativt meningsløse. Noe som jeg syntes merkes også. Noe funker ikke her heller, Brutus fra Rome er helt lik Brutus fra Rome, som Edmund Tully, som føles relativt teit. (Ikke at Gaius Julius Rayder heller er nevneverdig forskjellig fra seg selv.) Serien blir også mørkere, og de som skal gjøre det hele lysere (en del Tyrells, spesielt bestemor), Tyrion osv kommer bedre til sin rett. Jaime stjeler showet her dog, hvorfor mannen ikke vant en pris for innsatsen her er uforståelig.

8/10.

ORR111-116: Game of Thrones (sesong 2)

På samme måte som sesong 1 var "ok", var denne sesongen også "ok". Mens de to første bøkene hadde et greit tempo og mye innehold, blir dette mer en serie hightlights fra bøkene, og selv om det bindes greit nok sammen er for mye utelatt til det at det blir bra i mine øyne. Og jeg er jo lei bøkene også, som ikke hjelper på inntrykk av serien. Noen av rollene er bra besatt (spesielt Lannisterne), mens andre enten lider av dørgende kjedelige roller i utgangspunktet eller dårlige skuespillere til å bekle dem (sånn ca alle nordboerne bortsett fra Arya og moren). Uten Lannisterne hadde jeg neppe orka se sesongen ferdig.

7/10.

ORR110: Zatoichi (Beat Takeshi versjonen)

Sett til døde denne også. Blir litt som å ha sett en James Bond som var bra, og ikke vite om de andre - for så å se masse James Bond, som så forringer godfilmen ens. Den derre håpløse måten å behandle sverd gjennom kropp effekten på også virker bare billig (noe den var når filmen kom ut også, forsovet), noe som bare blir framhevet mer når resten av filmen ikke underholder nok.

6/10.

ORR109: Sleepy Hollow (filmen)

Sett til døde. Ugh. Atmosfæren holdt den på favorittlista mi ganske lenge, men selv den har blekna. Ingen filmer overlever å bli sett rundt 20 ganger, tydeligvis.

5/10.

ORR108: Blade Runner

Som alle scififilmer, ser denne også tidens tann. Når jeg i tillegg har lest boka den er basert på, og sett den før, og den er basert på et mysterium, har den ikke akkuratt gode forutsetninger for å underholde IGJEN. For all del, den er vellagd, men den klarer ikke være noe annet enn grei nok, som må sies å være på tross av at jeg burde sovna underveis med de forutsetningene.

7/10.

ORR107: Leon

Korte synspunkter for kort plott: jeg vet ikke helt hvorfor, men i motsetning til sist ble hele "skrøpelig på følelsesplanet hitman møter lolita-inspirert opprørsjente" rimelig teit denne gangen. Mens den gamle måten å gjøre actionscener på (og gary oldman som typecasta gary oldman) fortsatt funker bedre enn det meste som blir lagd nå om dagen, blir det som sagt så mange ganger før av meg - en god popcornfilm når man ser den om igjen, men neppe noe man kan se ad infinitum.

7/10.