ORR25: Don't be a menace to South Central while drinking your juice in the hood

Jeg har vage minner om å ha leid denne på vhs en gang i steinaldern, og huska tittelen fordi... Vel, man skjønner kanskje hvorfor. Men somla meg aldri til å se igjen, takk til Viaplay igjen for minne meg på sånt...

Ashtray, som har fått en saklig oppvekst hos moren, blir hivd ut for å bo med faren (som er yngre enn ham) som skal lære ham å være en mann. Og han henger med kompisene sine som er parodier på tidenes stereotypier innen noen sjanger, i dette tilfellet ymse gangsterfilmer fra 90-tallet.

Filmen er tidvis hysterisk morsom, selv om jeg har mista hele referansen til filmene den parodierer. Loc Dog er en tidløs rolle, spesielt jobbintervjuscena er noe helt for seg selv. Kan man le av parodier, kan man le av denne.

8/10.

ORR24: Resident Evil: Retribution

Bare for å sammenligne etter jeg så Underworld Awakening...

Alice våkner opp i fangenskap hos Umbrella Corp, slemme bioforskere som prøver å få profitt ved å utrydde kjøperne tydeligvis, men hun klarer å stikke av, men er i en base som det ikke går an å slippe ut av så enkelt. Noen blir sendt inn etter henne, og som spillene filmene er basert på er det et lass intetsigende (eller, spillene ble de intetsigende fra spill 3-4ish) roller som her stort sett blander å stå bak dekning med å pose mens de skyter på fiender som bare står og ser dumme ut. Og noen monstre hentet ut fra spillene, som en fan service antar jeg, som stort sett står og ser dumme ut, og av og til løper rett mot heltene for å bli skutt, eller gjør intetsigende rolledrap fordi dette egentlig skal være en skrekkgreie.

Milla Jovovich og Michelle Rodriguez er blikkfang. Resten er skrot. Hvorfor de ikke kunne brukt de to til noe mer saklig i filmen er faktisk vanvittig irriterende...

3/10.

ORR23: Underworld: Awakening

Som en stor fan av de to første Underworld-filmene, og deretter skuffelsen selv når den tredje kom ut, hadde jeg store forhåpninger til den fjerde. Så ble den aldri satt opp på kino her, og de jeg kjente som så den var skuffa. Så jeg somla meg likevel aldri til å se den. Som den første filmen i serien "filmer Viaplay lar meg se selv om jeg ikke vil eller burde"...

Dette er definisjonen på uinspirert oppfølger. Man har tatt den første filmen, gjort noen elementer større (fiendene, eksplosjonene) og har et utvanna plott og manus man helst ikke vil vise for mye av, og tar det igjen med mere skyting og action uten særlig tanke bak. Masse flips og gå-rett-fram-mens-man-skyter-med-helauto-pistoler-mot-ting-som-ikke-flytter-seg rett og slett. Åja, den handler om Selene fra de første filmene, som ender opp i en lab hun flykter fra, og finner ut at hun har noen nære rundt seg med spesielle evner som andre vil hensynløst utnytte. Så hun må skyte seg fram til mysteriet løser seg av seg selv. Huzzah!

Jeg er litt i tvil om jeg kan anbefale denne filmen selv for folk som er diehard vampyr/varulvfilmfans, eller som er fornøyd med eksplosjoner eller damer i lakk og lær... Som sier noe. Er Kate B alt som betyr noe? By all means, ellers styr unna.

4/10.

ORR22: Brotherhood of the Wolf

Et monster plager et område i Frankrike på slutten av 1700-tallet... Kongen sender en naturhistoriker som har med seg sin indianerblodsbror, hvor de så prøver å nøste opp mysteriet, hvor de lokale er en fin blanding av behjelpelige og anti-parisianere, og de havner i ymse trøbbel.

Dette er en film i Sleepy Hollow stil (og som noen dusin andre med lignende tematikk), bare at denne er fransk - som tydeligvis betyr at det er mer nakenhet (og ikke bare random boobs) og de er litt mer classy når de drikker vin og konverserer enn i lignende filmer, men ellers er actionbitene i samme lest (veldig inspirert av matrix, så mye kamerahopp og leking med slow motion og slikt, og masse akrobatikk), så hvis man liker sjangern er dette gode saker.

7/10.

ORR21: Conan the Barbarian 2011

Dette var visst noe jeg så sist også. Forskjellen da fra nå er vel igrunn at jeg ikke var innstilt på en popcornfilm, og noe av "sjokket" med det ekstremt cheesy opplegget i filmen, var ikke like morsomt andre gangen. Det ble rett og slett stort sett bare teit. Sverdsvinging var stort sett masse spins, og så putta de inn flest mulig eskplosjoner og rasende byggverk så de kunne ha et manus der man stort sett sier hverandres navn i forskjellige tonefall.

Ha popcornet klart, og ha lyst til å se random boobs, corny replikker og intetsigende action, eller styr unna...

6/10.

ORR16-20: Vikings (sesong 1)

Ragnar Lodbrok vil seile vest, og ikke øst, og bestemmer seg for å kverrulere med jarlen om dette. Ut av dette utspiller det seg en maktkamp om hvem som skal bestemme, hvem som skal myrde hvem, ispett litt kristne ritualer vs åsatru, og hvor barbariske eller ikke vikingene var i forhold til britene. Temmelig tynne greier plottmessig, men endelig har noen skjønt at å lage slåssescener må man ikke ha et gigantbudsjett, og holder mengden folk involvert på et saklig nivå, noe som er forfriskende. Jeg så serien ferdig for et par dager siden, og allerede glemt mye, så det er vel trygt å si det er en serie som fort går i glemmeboka, selv om den var underholdende nok.

7/10.

KRR9: Breathe In

Som det så fint står på imdb: Når ei jente kommer som utvekslingselev fra England til USA, utfordrer hun familiedynamikken i vertsfamilien hun bor hos. Det var en fin måte å si det på. Kanskje litt for fin. Og utfra traileren skjønner jo alle at "familiedynamikken" ikke bare blir utfordret... 

Det er visse ting jeg synes er direkte ubehagelig å se på. F.eks. har jeg erfart at å se delen i Bones der de renser skjelett med larver og andre insekt når jeg spiser frokost er VELDIG ubehagelig. Det denne filmen er inne på er ubehagelig på en litt annen måte. Forhold mellom elev/lærer, ungdom/voksen. Jeg tror jeg kan forstå at følelser oppstår mellom ungdommer og voksne, men hvorfor skal det lages så mange filmer om de som ikke klarer å "motstå fristelsen"? Og med utroskap (altså at den voksne er gift, og har barn i samme alder som ungdommen) oppå der, så blir resultatet noe jeg helst ikke vil se for nærme på. Første gang jeg ble bevisst mitt forhold til den type film var da jeg så American Beauty første gang. Jeg har aldri likt den filmen, og har hatt et problematisk forhold til Kevin Spacey siden da. Nå er det en fare for at det samme skjer med Felicity Jones.

Jeg har for all del sett filmen frivillig, og hatt den på min "Watchlist" (på imdb) lenge, men likevel. Ettersom jeg opplevde filmen som noe ubehagelig er den antagelig god, i forståelse av bra laget, bra/overbevisende skuespill... men likevel. Temaet trekker karakteren godt ned i min bok.

4/10

KRR8: The Next Three Days

Jeg tipper at taglinen til denne filmen er noe av typen "Hvor mye er du villig til å ofre for å bryte din (uskyldige?) kone ut av fengsel?". Kona i huset blir en dag arrestert for å ha drept sjefen sin (tror vertfall det var henne?). Hennes fingeravtrykk finnes på drapsvåpenet, og offerets blod er på funnet på hennes jakke. I tillegg ble de sett kranglende. Tre år senere blir anken avvist, og mannen i huset legger en plan for å få henne ut. 

Skuespillerne gjør en grei jobb, historien er passe spennende, med en passende mengde originalitet. Heldigvis også en akseptabel avslutning! Jeg skal ikke røpe den, men underveis, og spesielt da vi nærma oss slutten, begynte jeg å frykte at filmskaperne hadde prøvd seg på en veldig original avslutning, som på ingen måte er tilfredsstillende for seeren. Det var en frykt også hun jeg så filmen med hadde, så de klarte tydeligvis å legge inn noen momenter som gjorde at filmen ikke var åpenbar fra start til slutt. 

6/10

KRR7: The Heat

Sandra Bullock og Melissa McCarthy gjør seg ofte meget godt i komedier. Denne inkludert. I The Heat spiller Bullock en stiv og keitete (det ordet bruker jeg sjeldent! "awkward" var det jeg ville brukt, men man skal gjerne bruke norsken man har) FBI-agent, mens McCarthy er etterforskeren i Boston PD som ikke akkurat utstråler vennlighet. Den ingen liker, men som får jobben gjort. Sammen skal de forsøke å samarbeide for å ta lederen i en narko-greie. 

Jeg tror action-komedie er min favorittsjanger. Det er hjernedødt, ofte med tempo slik at du ikke rekker å kjede deg, og hvis de er bra blir det forhåpentligvis også litt latter. Ren action blir sjeldent bra, men får de til litt komikk inni der, så får vi en film som det går an å se flere ganger. 

Det er mulig dette kan sies å være en jenteactionfilm, jeg aner ikke hva hankjønn vil synes om filmen, men jeg synes den går under kategorien "god underholdning". 

7/10

KRR6: Peace, Love and Misunderstanding

Familiedrama. Mor tar med seg sine to barn, datter og sønn, til bestemor, etter at far ber om skilsmisse (jeg husker ingen navn, så bruker liksågodt betegnelser i stedet). Bestemor er av den liberale typen, som protesterer mot krig en gang i uka, uler mot Luna når det er fullmåne, og gror marihuana i kjelleren - så mor har naturligvis blitt ca helt motsatt, en stiv advokat. Filmern handler om, slik jeg ser det, å finne kjærligheten, naturlig nok, og å ikke være så bastant i sine meninger. En sak kan ses fra flere sider, noe som fører til at den ikke er utelukkende enten rett eller gal.

Helt greie temaer, som nok har blitt tatt opp på mer interessante måter i andre filmer/medier, i en helt grei film. Ansiktet jeg merker meg mest er datterens, som spilles av Lillesøster Olsen. Lillesøster Olsen (altså lillesøsteren til Olsen-tvillingene) så jeg for første gang i Martha Marcy May Marlene i forrige runde av dette filmgreiene (har også sett henne i Liberal Arts, som jeg ikke anbefaler). Hun skal virkelig ha for å ta bedre roller enn sine søstre! Utover det er dette en film som kommer til å gå inn i glemselen så snart jeg har skrivd det her ferdig. Tror kanskje jeg burde begynne å bli litt mer kresen når det kommer til valg av filmer, og ikke bare ta det som tilfeldigvis dukker opp på YouTube.

5.5/6

KRR5: Miracle

I ekte OL-ånd, eller i det minste et forsøk på å late som om jeg har fått med meg at det er OL for tiden, fant jeg fram en hockey-film. Rettere sagt startet kvelden med at Oguleth fikk meg til å se USA-Canada, og når jeg likevel var i den rette stemningen, så kunne jeg se om det fantes hockeyfilmer.

Miracle forteller den sanne historien (vertfall basert på den sanne historien) om hvordan en trener (tidligere spiller) får satt sammen og trent opp et lag, fra å være elendige til å vinne over selveste russerne. I OL. Som sportsfilmer flest handler det om å skape lagånd, om å snu den individuelle tenkingen til en kollektiv tenkning, om å... vel, jeg har lyst til å si om å være stolt av å være amerikansk. Noe som i seg selv ikke er galt/dumt/idiotisk, det er bare litt typisk amerikansk.

Til å være særdeles lite interessert i sport (med visse unntak) liker jeg generelt sportsfilmer. Jeg liker å se hvordan individer utvikler seg til et lag, en gruppe, et fellesskap. Eller hvordan de overvinner et stort hinder, ved å trene seg opp, gi alt. Ofte har de også noen sterke historier som ikke sjeldent rører slike som meg til tårer. For de som er inni hockey, og skjønner hva USA egentlig presterte, så er dette sikkert en flott film. For meg manglet den sterke historien, fordi at for meg er ikke at USA vinner over Russland en veldig sterk og rørende historie. Fra mitt perspektiv handler filmen om hvordan USA er best, og ikke overraskende kan imdb fortelle at amerikanerne gir denne filmen bedre karakter enn ikke-amerikanere. Jeg kan innrømme at det er mulig filmen hadde føltes bedre om jeg fulgte bedre med, men den var tydeligvis ikke fengende nok til at jeg ville følge bedre med.

5/10

KRR4: How I Live Now

Jeg aner ikke hvordan man uttaler Saoirse, men jeg prøver å ikke la det påvirke hvordan jeg oppfatter film eller skuespiller... How I live now... handlingen var på ingen måte slik jeg så for meg, så jeg hadde tydeligvis ikke foretatt nok research før jeg så den. 

Alt jeg hadde fått med meg var at filmen handler om ei jente som drar til England på ferie hos noen søskenbarn, noe hun ikke er fornøyd med. Jeg så for meg en relativt elendig og kjedelig drama, om en vanskelig tenåring som plutselig blir snill fordi hun blir forelsket. Det stemmer sånn halvveis - bare at det utvikler seg en krig rundt de, og de blir separert og fraktet bort, og filmen handler mest om hvordan de takler det og hvordan de skal finne hverandre igjen.

At jeg er mer opptatt av hvordan Saoirse skal uttales enn av filmen prøver jeg å ikke tenke på, for filmen var ikke så ille. Men det er visse ting jeg ikke klarer å overse - som at jenta drar på besøk hos sine søskenbarn og blir forelsket i den eldste. Jeg trodde ikke søskenbarnkjærlighet var helt on the up'n'up i den vestlige verden, men kanskje noe har endret seg, uten at jeg har fått det med meg? 

6/10

ORR15: San qiang pai an jing qi (aka Blood Simple aka A Woman, A Gun and A Noodle Shop)

Kjært barn har mange navn.. Dette er en remake av Blood Simple, lagd av mannen bak Hero og House of Flying Daggers (og åpningsseremonien for Bejing OL) osv etc, som hørtes rimelig merkerlig ut. Og det ble filmen også. Et lass med rimelig snåle roller, hvor det hele dreier seg om kona til nuddelsjappeeiern som har seg med hans lærling, og kjøper en pistol av en omreisende kjøpmann. En politimann finner ut av affæren, og sier fra til nuddelsjappeeiern, som leier han for å drepe kona og lærlingen. Men i blodtåka, går ting på tverke for alle på en eller annen måte.

Premisset er ganske bra, men etter at man hadde litt med rollene å gjøre, var de forferderlig lite interessante, og man ble likegyldig til det hele. Har en snikende følelse av at den kinesiske stilen over det hele ikke gjorde originalen noen tjenester (må få prøve å sett den for å se om teorien holder).

Jeg er i tvil om jeg kan anbefale denne til noen, må være noen som helst ser alt som er lagd på denne jord av filmer eller noe.


4/10.

ORR14: A Battle of Wits

I stil med Red Cliff og andre filmer med rot i The Warring States perioden i Kina, handler denne om en by i en "bufferstat" som blir beleiret av en gigantisk arme (fra Zhao) som er på vei mot en mer seriøs motstander (Yan eller noe). Men byen får hjelp av en forsvars (og nestekjærlighets)spesialist, og ting går ikke like lett som Zhao tror. Men krigslist og nestekjærlighet er ikke nok til å gjøre rent bort i legalismens Kina, og ting går på tverke for alle og enhver. Iblandet store slagscener (hvor fokuset er mest på at man kan få mange statister til å gjøre ting samordna mer enn noe annet) og litt sverdsvinging (med fokus på piruetter). Og standard kjærleiksfortelling for genren.

Til syvende og sist er det en ok film for folk som liker sånne filmer, men det er nok noen dusin andre som er bedre. Hvis man ikke liker sånne filmer, er den sansynligvis perfekt til å sovne til.

Forøvrig var oversettelsen helt absurd, greit at navnet på stater sikkert kan transkriberes på forskjellige måter... Men når de blander sammen Qi og Qin, hvem som "vant" Warring States perioden osv, gjør det at hele historiedelen av filmen blir meningsløs og forvirrende. På nivå med lettsablene i Star Wars...

6/10.

ORR11-13: The Walking Dead (sesong 1)

Etter kritikk for manglende kritisk sans for hvor mye en sesong av noe skal telle, får det bli litt mer ad hoc enn 6 per sesong da. ;)

The Walking Dead, om ikke navnet er en giveaway, handler om zombier. Etter zombieapokalypsen våkner en politimann (etter å ha vært i koma) opp i et forlatt sykehus, og prøver å finne en måte å klare seg på. Underveis møter han andre mennesker, og serien går mer ut på hva mennesker gjør i håpløse situasjoner mer enn å bare grisebanke zombier (selv om det jo er en del av det også). Jeg er ikke så glad i zombie-tematikken i utgangspunktet, og denne serien kunne like gjerne hatt en annen tematikk og belyst det samme temaet, så det føles uansett litt meningsløst når man ikke er noen fan.

Men jeg ble litt bitt likevel, jeg trodde jeg egentlig ikke skulle klare å se ferdig sesongen engang. Mest pga at en del av rollene klikka som gjorde det litt mer spenstig, men det ble aldri så bra som alle skulle ha det til følte jeg.

Er nok best for de som kjøper zombie-tematikken, men et dystopisk/mørkt bilde på hva mennesker blir hjelper noe enda mer på om man skal få noe ut av serien. Liker man ingen av delene, er det nok best å holde seg unna...


6/10.

KRR3: 16 Blocks

Bruce Willis. Trenger jeg egentlig å si så mye mer?

6.5/10

KRR2: Rent

Noen ganger blir valg av film så veldig tilfeldig at det umulig kan gå bra. Jeg søkte etter noe på youtube, og der dukket det opp en "Rent FULL MOVIE"-type fil som et youtubegenerert forslag. Min tanke var ca "Jaja", så trykte jeg på videoen og begynte å se. Jeg går ganske nøytralt (og lykkelig uvitende) inn i filmer på den måten, men det har en tendens til å bli veldig bom. Med andre ord er det ikke en strategi jeg anbefaler videre.

Rent er en musikal som tar for seg hjemløshet og kampen mot AIDS. De er en vennegjeng som kjemper for å få bo der de er, og skaffe nok penger til å overleve. Og beste måten å takle det på er naturligvis å synge. På steder og tider der det på ingen måte er naturlig å synge. 

Det som fascinerte meg mest med denne filmen, og som nok var grunnen til at jeg så den fra start til slutt, var skuespillerne. De fleste har jeg sett andre steder tidligere, men utenom Idina Menzel (som jeg kjenner fra Glee og Frozen) er det få av de jeg har sett i musikaler eller andre musikalske situasjoner. Ikke at jeg har noe å utsette på synginga... etter å ha pint meg gjennom Mamma Mia! (og Les Miserables) og de sangprestasjonene, så blir jeg takknemlig for hver skuespiller i en musikal som kan synge. Meeeen... sangene var ikke fengende nok for meg (og den ene sangen jeg kunne like, har Glee covra, så da hører jeg heller på den), og selv om jeg ser at AIDS er et tema som ikke skal glemmes eller skyves under teppet, så var det ingen høydare. 

5/10

KRR1: Lust for love

Det er ikke sjeldent jeg velger filmer ved å søke frem skuespillere på imdb, og se hva de har spilt i. Dette var en av de. Jeg har nylig sett meg opp på Being Human (US) der Dichen Lachman hadde en rolle. Jeg følte plutselig at jeg hadde sett henne før, og da var det å imdb'e henne - og det ene førte til det andre. Traileren var sånn passe søt, og for en romantisk komedie er 5.8 på imdb helt greit. Ser nå at det er resultat av 271 stemmer, så godt mulig den karakteren endrer seg...

Filmen handler om Astor som har blitt dumpa av Mila, hans store kjærlighet. For å komme over bruddet (eventuelt for å få Mila interessert i ham igjen) søker han Calis hjelp til å sjekke opp andre damer. Ikke den mest originale handlingen, humoren ligger mest i måtene han feiler... noe han gjør om og om igjen. 

En haug av skuespillerne spilte også i Dollhouse og det er fristende, som en stor Whedon-fan, å late som om jeg likte filmen bedre av den grunn. Men, den ble litt kjedelig og forutsigbar. Og altfor lett å glemme. Ikke direkte dårlig, men jeg savnet noe som gjorde den minneverdig.

5/10

Rerun? Really? Jaja. Så får vi gjøre det da.

Jeg kan jo ikke la Oguleth ha all morroa for seg selv, så da føler jeg nesten at jeg må bli med på dette rerun-opplegget. I mitt tilfelle kan derimot ikke serier tells som filmer, hovedsakelig fordi jeg følger for mange til at jeg orker tanken på å blogge det. Og målet for min del er å matche Oguleth så godt jeg kan - så kanskje vi kommer til 365 filmer til sammen?

ORR10: 12 Years A Slave

I serien filmer man ikke er helt komfortabel med å se, har vi kommet til 12 Years A Slave. Ugh, varig men...

Filmen handler om Solomon, en fri mann i New York, som etter å ha utført en spillejobb i Washington ender opp med å bli kidnappet og solgt som slave i sørstatene. Hvor man så i resten av filmen får arr på sjela av å ha noe som helst likhet med hvite menn fra gamle USA... Man vet jo hva som ble gjort, men å lese det som historie osv, kan igrunn ikke sammenlignes med den menneskelige biten som skuespillerne får så altfor bra fram her. I motsetning til Leos Candyland (som hadde en mer tegneserieondskap med seg), er plantasjeeierne her mer "menneskelige", noe som gjør dem enda mer grusomme. Sånn ca alle skuespillerne slår ballen ut av parken, av den typen at jeg ikke helt vet om jeg hadde takla å se Michael Fassbender i levende live uten å reagere. Urk.

Vil du se en film som sansynligvis gir deg noen arr på sjela, med godt skuespill, viktig tematikk og hvor dypt man kan falle? Se den! Vil du se noens photoshoppa rumpe og ansikt og eksplosjoner hvert femte minutt? Jeg tror det ikke finnes en film som er dårligere egna...

10/10.

ORR9: Total Recall (2012 utgaven)

En remake av en film med Arnold i. Jeg skulle forklart hva plottet går ut på, men det er som en forenklet versjon av dette:



Bare at de har med Jessica Biel og Kate Beckinsale (pluss muligens Colin Farrell, men jeg er ikke i den målgruppa) som blikkfang og et lite lands statsbudsjett på ubrukelige spesialeffekter, run of the mill dialog for denne erketypen filmer og ingen dypere greier.

Litt som Blade Runner, bare hvis du tar bort alt det bra. Hvis man liker å se ansiktet og/eller rumpa til Colin Farrel, Kate Beckinsale og/eller Jessica Biel og ha noen eksplosjoner hvert 5 minutt, gratulerer, da er dette den perfekte filmen for deg! For alle andre er det grei underholdning å halvsove til.

6/10.

ORR3-8: Rome, sesong 1

Rome er en salig blanding av "inspirert av historien" drama sentrert rundt feiden mellom Pompey og Julius Caesar, hvor man har de på toppen og de nærmere bunnen (de allerede nevnte ned til soldatene og annet pakk) som prøver å komme seg opp og fram i den mest kjente epoken til romerriket - og standard HBO tropes, tilfeldig vold og tilfeldig lesbesex ut av det blå.

Man skulle kanskje tro det blir mye slagscener og sånt ut av en sånn serie (med tanke på hvordan filmene pleier å bli), men her er det godt karakterskuespill det bunner ut i. De fleste er ufyselige og hardbarka (avhengig av hvordan man ser på det), men som en fan av settingen, har jeg aldri klart å unngå å bli trollbundet av serien. Den machiavelliske politikken, leve fra dag til dag og oppi det hele er det Juliuses niese som stjeler showet gang etter gang.

Hvis man ikke liker den historiske settingen, machiavellisk politikk, kostymedrama og hbo tropes er nok dette grusomt. For de som liker alle 4.. Rett og slett utrolig.

9/10.

ORR2: Dracula: Dead and Loving It

Leslie Nielsen. I en parodi. Om Dracula. Kunne kanskje bare sagt Leslie Nielsen?

I denne filmen har de putta ham i et Draculakostyme, og har slapstickvarianter av kjente scener fra boka/filmen(e). Ingen stor fan av Politiskolen og Mannen med den nakne pistol - og denne følger samme lest. Liker man slapstick? Muligens underholdende. Ikke? Middelmådighet.

5/10.

ORR1: Zen/Chocolate

En Bruce Lee inspirert (i mangel på noe annet å kalle den) kampsportfilm. Utgangspunktet er det samme som vanlig - de(n) snille er i en slitsom situasjon (moren til hovedrollen er syk og mangler penger til legeregningen), og hovedrollen må slåss mot masse baddies for å løse situasjonen.

Kickern her er de annerledes rollene. Hovedpersonen er autist, som gjennom å vokse opp ved en thaiboxingskole og se masse kampsportfilmer og spille slåssespill på savantvis blir en kampsportgudinne. Den thailandske mafiaen er delvis ladyboys. Kapoeirafyren har ticks. Med andre ord, ikke noe som noensinne ville kommet ut av USA. (OK, kanskje HBO ville lagd noe sånt.) Standard tropes som "macho lone wolf mann" "taus sexy ubrukelig kvinnelig birolle" osv etc er snudd helt på hode her. Men det er fortsatt en kampsportfilm, så historien har igrunn ikke så mye å si. Men det er fortsatt forfriskende.

Selve slåssinga savner sidestykke i noe jeg har sett. Den har oomph, uten stuntdoubles (det er som film med bare jackie chaner) og intensiteten mangler sidestykke. Fantastiske greier... hvis man liker sånt. Hvis man ikke liker sånt, er det sansynligvis et makkverk av en film.

8/10.

Rerun!

Etter den forrige fadesen, hvor jeg ikke engang klarte havlparten, er det på tide med et nytt forsøk. Med en liten vri (eller juks om man vil): å se en sesong av en serie teller som 6 filmer. 365 er litt hårete som mål, så det får bli å slå mitt forrige forsøk (så mer enn 153 filmer får holde selv om jeg ikke klarer poenget her. Wish me luck! Frist: 15 februar 2015.