fredag 18. februar 2011
O4: Garden State
IMDB
Jeg har en tendens til å hate filmer av denne typen. Møtet med "virkerligheten" blir fort pretensiøst, romanseplott blir eventyraktig og den type ting. Men når jeg så den på kino, traff denne tydeligvis en nerve, og hver gang jeg har sett den siden har den truffet andre nerver.
Det som gjør filmen så bra til syvende og sist for meg, er stemningen. Rollene er ganske laidback, musikken (med coldplay og the shins osv) og filminga er trollbindende. Forandringen Braffs rolle går gjennom (fra nummen via medisiner og utover) og situasjonene han går igjennom er rørende (og dette blir den eneste av de 365 filmene jeg kommer til å bruke det ordet) ofte, og morsomme. Når det er sagt, stjeler kanskje de andre rollene (Portman spesielt, men også Sarsgaard) showet en del. Jeg fikk nesten sjokk når jeg så Ian "Bilbo" Holms dukke opp igjen også, starter å lure på hvor mange filmer i samlinga mi han kommer til å dukke opp i til slutt.
Uansett, en film av denne typen som jeg faktisk liker, så det blir en soleklar 10/10.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hva? Kommer du ikke til å synes andre filmer er rørende? Eller skal du unngå de andre rørende filmene? ;)
SvarSlettLitt begge deler? Kan knapt huske en rørende film jeg har sett ellers, men det er godt mulig jeg bare skyr de som pesten, og dermed aldri ser noen ;)
SvarSlett