O17: The Forbidden Kingdom

IMDB


En erketypisk vestlig eventyrfilm med en østlig vri. Usikker gutt får vanskelig oppdrag og må finne seg selv for å redde verden og finne kjærligheten, osv etc. Det hele føles ut som en sjeleløs masseproduksjon, noe man har sett 10 000 ganger før. Rollene var ikke spesielt minneverdige, Chan og Li gjør de samme tinga de har gjort i et par hundre filmer før, så det er lite å si "oi" for. Men samtidig er ingenting direkte dårlig, det er bare at den tråkker opp gammel mark, og dermed blir det ikke fryktelig underholdende.

5/10.

Oscar 2011

Som den seriøse filmtitteren jeg er, satt jeg selvsagt oppe i natt og så på Oscar-utdelingen. Ikke overraskende gikk pris for Beste film til The King's Speech,

imdb.com

Beste mannlige skuespiller til Colin Firth (for rollen i The King's Speech),

guardian.co.uk

og Beste kvinnelige skuespiller til Natalie Portman (for rollen i Black Swan).

gettyimages.no

Jeg har "dessverre" allerede sett disse to filmene, men tenkte at jeg ut fra nominasjonene (og vinnerne) skulle velge meg ut 10 filmer jeg skal se i løpet av året (som jeg ikke allerede har sett, og det var ikke så lett gitt). Disse kom jeg fram til: 

1. True Grit (nominert til 11 Oscar)
2. Toy Story 3 (vant 2 Oscar, nominert til 3 til)
3. The Social Network (vant 3 Oscar, nominert til 5 til)
4. Rabbit Hole (nominert til 1 Oscar)
5. In a Better World / Hævnen (vant 1 Oscar (jeey, dansk film vant Oscar!))
6. Tangled (nominert til 1 Oscar)
7. Animal Kingdom (nominert til 1 Oscar)
8. HarryPotter and the Deathly Hallows: Part 1 (nominert til 2 Oscar)
9. The Way Back (nominert til 1 Oscar)
10. Hereafter (nominert til 1 Oscar)

O16: Sword in the Moon

http://www.imdb.com/title/tt0370402/


GJESP. Det jeg sitter igjen med etter denne filmen er håpløst kjedelige karakterer (det var visstnok stort drama i historien, men det kom virkerlig ikke fram i realiteten) og helt ubrukelig kameraopplegg. Historien fikk Legally Blond 2 til å virke dyp, og kameraet virka som festa på en hund med rabies. Derav ble det mye gjesping gjennom intrigene, og ren irritasjon under alle actionscenene. Burde brukes hvis man har problemer med å få sove om natta, sånn ca.

2/10.

K20. Music and Lyrics (2007)

imdb.com

Dette er en typisk romantisk komedie, og det burde derfor være temmelig unødvendig å gjengi handlingen. Gutt møter jente, jente faller for gutt, gutt skjønner ikke helt at han også har falt før de har kranglet, og gutt gjør noe drastisk for å gå jente tilbake. Typisk. Men det er kanskje en grunn til at det er typisk? Det funker jo...

Siden den første filmen var en romantisk komedie passer det seg kanskje at film nr.20 også var det, så kan vi late som at det ikke var helt tilfeldig. For jeg styrer jo hva som blir vist på tv en søndagskveld? Når det er sagt så må jeg kanskje innrømme at jeg er svak for filmer som sentrerer seg rundt musikk (og eventuelt dans), og har jo sett filmen før (på kino til og med, hvis jeg ikke husker helt feil). Det er ingen super film, ikke engang innfor sjangeren, men den er helt OK. Det er en film man kan se flere ganger, hvis den tilfeldigvis skulle dukke opp (som på tv en søndagskveld), men det er rimelig unødvendig å kjøpe den for SÅ ofte vil man ikke se Hugh Grant vrikke på hofta. Jeg vil ikke vertfall. 

IMDB: 6.6

Meg: 5. 

Det er ingenting vesentlig galt med filmen, men heller ingenting som er veldig bra..

K19. Bare skyer beveger stjernene

Filmfront.no

Vi går inn i filmen dagen Pilten, Marias lillebror, skal begraves. Han var 9 år og døde av kreft. På sett og vis mister Maria både en lillebror og en mor denne dagen, da moren får "melankoli" og trekker seg stadig lenger bort fra verden. På sommerferie hos sine besteforeldre i Bergen, møter Maria en gutt ved navn Jakob, som hjelper henne inn i verden igjen, og å finne tilbake til sin mor...

Jeg husker jeg lånte denne på biblioteket for ca 10 år siden, og likte den, men har ikke tenkt stort på den før Oddbjørg gav meg tipset for cirkus 10 dager siden. Og jeg tror det kom minst like mange tårer denne gangen, som første gang. Hvem blir vel ikke knust av å se et barn som føler seg avvist av sin egen mor? Det er en fin film, med mye følelser, både triste og glade.

IMDB: 6.7

Meg: 8.

K18. Drunken Master (1978)

imdb.com

I denne filmen blir Jackie Chan sendt til Su Hua Chi (ikke helt det NRK kalte han, men jeg stoler mer på imdb her) for å lære hans teknikk. Denne teknikken utføres best om man drikker konstant. 

Jeg må bare få si at dette var ikke planlagt: I The Forbidden Kingdom (se forrige film sett av meg) spiller Jackie Chan en fyllik av en kung fu-mester... og i denne spiller han læregutten til "The Drunken Master". Dvs i følge tekstingen til NRK3 var det visst wushu (eller noe slikt) de drev med i denne filmen, men jeg tror det var en feil fra NRK sin side. Ikke tekstet de alt heller, så det var en heller irriterende opplevelse. Men: Jeg tror ikke det er dialogen som står for humoren i "The Original Kung Fu Comedy". Hele konseptet var gjennomført sært, og jeg synes det er veldig vanskelig å si noe annet om denne filmen. Sært. Rett og slett.

IMDB: 7.6

Meg: 5. Tror jeg. Det er jo morsomt... selv om det igrunnen ikke er noen særlig historie, og jeg ikke skjønte hva som ble sagt... Hm...

K17. The Forbidden Kingdom (2008)

imdb.com

Jason fra Boston kommer over en pinne, som han skal returnere til dens ekte eier. Han befinner seg så plutselig i en annen verden, på vei mot et fjell hvor "the Monkey King" er fanget i stein. Der står han mens han venter på pinnen sin. På veien møter Jason Jackie Chan og Jet Li som ender opp med å lære ham Kung Fu. De har også med seg Sparrow, som jeg skal vedde på at Jason ender opp med å gifte seg med når han blir voksen (noe må jo jenta i meg være opptatt av også).

Min tanke er ca: Jeg kom meg i det minste bort fra ninjaene! Men om det er en forbedring å gå over på Jackie Chan (og Jet Li) er jeg ikke helt sikker på. Det skal vertfall godt gjøres å få mareritt. Om folk dør, så er det vertfall ikke om å gjøre å vise flest mulig avkuttede kroppsdeler... Jeg liker action der folk kan dø uten at det virker ekte...

IMDB: 6.7

Meg: 6.

O15: Zatôichi

IMDB

En mix av Kill Bill og James Bond kan man vel nesten si... Selv om det tross alt er en "samuraifilm", er det underholdningen som står i sentrum. Det er mange bra dueller (noe som jo er fundamentet for slike filmer) - spess yojimbo mot zatoichi - pluss masse punchlines. Og overlessa med billig filosofi ("selv med øynene åpne er jeg blind") - og noe så snålt som at lydbildet har sitt eget plott (selv om det kanskje er mest morsomt første gangen man ser filmen etter å ha tenkt "skrullete japser" i halvannen time), så er vel dette det nærmeste perfekt underholdning for meg. Eneste jeg har å utsette på det hele er at filmmusikken kræsjer med musikk som blir spillt i selve filmen, noe som er rimelig irriterende å høre på.

10/10.

K16. Ninja Assassin (2009)

imdb.com

Jeg angrer! Hvordan kom jeg på at jeg skulle se Ninja Assassin som det siste for dagen? Blod og gørr til alle kanter. Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på Ghost Ship når diverse kroppsdeler ble kuttet av, og den har jeg ikke tenkt på siden jeg så den. Vanligvis har jeg ikke problemer med blod, men dette ble litt overkill, bokstavelig talt. Men: Det var jo en del scener som var stilige også... og historien er ikke helt dust, selv om jeg ikke orker å gjengi den her (basically gutt forelsker seg i jente, jente dør, gutt hevner jente og dreper hele klanen sin).

IMDB: 6.3
Meg: 5. (får jeg blodige mareritt i natt, så justerer jeg det ned!)

K15. Mr. Magorium's Wonder Emporium

imdb.com

Ah. Endelig fikk jeg uskyldiggjort Portman litt igjen, det var en god følelse! Handlingen i filmen er veldig kort sagt: Mr. Magorium har kommet til sitt siste par sko, og er klar for å forlate verden. Hans siste gjøremål er å overlate den magiske lekebutikken til Molly Mahoney (Portman). Dette er en film om magi, om håp og muligheter, og om avslutning (død). Med litt fantasi kan man klare alt, men alt må ta slutt en gang. For at en ny historie skal kunne starte, må en annen avsluttes. Generelt en film full av visdomsord:

"Your life is an occasion. Rise to it."

"All stories, even the ones we love, must eventually come to an end and when they do, it's only an opportunity for another story to begin."

"We breathe. We pulse. We regenerate. Our hearts beat. Our minds create. Our souls ingest. 37 seconds, well used, is a lifetime." 

IMDB: 6,2. 

Meg: 8. 
Jeg elsker egentlig filmen, og dette var vel vertfall femte(ish) gang jeg så den, men jeg liker ikke den siste scenen... måten Portman står og veiver med armene... Ikke klarer jeg å leve meg helt inn i det heftig positive heller.

O14: Kill Bill vol 2

IMDB


Til å være to deler av en film mer eller mindre, er Kill Billene ganske forskjellige. Mens den første egentlig kunne vært en generisk actionfilm, er denne mer som en western, iblandet kurosawa og b-film fra kina. Det er langt fler interessante øyeblikk, spesielt med Madsens Budd og Hannahs Driver. Ingen fair fights å spore, dirty western all the way. Dermed blir det mer underholdning hele veien, enn det var i den første. Samtidig er det en del svake seksjoner her og - greit med referanser, men Tarantinos drag mot å blande inn ting som superhelter, filmer han liker også videre (og ikke minst sannhetsserumet) ødelegger litt med hva resten av filmen gjenspeiler. Og den blir en anelse treig til å være en actionfilm, grei drama på slutten, men det slutter ikke veldig flashy som man kanskje ville forventa.

8/10.

O13: Kill Bill vol 1

IMDB

En film med motsetninger. Actionsekvensen på slutten er kanskje min favoritt noe sted; rett og slett imponerende koreografi og utførelse. Men resten av filmen er på grensen til kjedelig - den eneste morsomme scena er når Uma kommer inn i sushirestauranten. Ellers er det bare endimensjonale gimmickkarakterer og ikke videre spennende dialog - spesielt skuffende når det er en tarantinofilm. Men det er uansett en viss stemning og musikken gjør sitt, så det blir aldri håpløst, og ender opp som god underholdning sett under ett.

8/10.

K14. Speak (2004)

imdb.com

Frøken Twilight (eller hva hun nå heter) spiller i denne filmen ei jente som sliter. Hun går rundt på skolen som "jenta som ringte politiet på en fest", og som derfor ingen vil prate med eller ha noe med å gjøre i det hele tatt... Hvorfor hun ringte er det naturlig nok ingen som spør om, alt de vet er at hun ødela en fest. Tittelen "Speak" viser vel til at hun på et punkt bestemmer seg for å ikke svare lærer, rektor eller foreldre på et punkt. Jeg trodde hun skulle slutte å snakke helt (noe alla The Quiet), men sånn var det visst ikke. Man får tidlig sympati med jenta, og beholder den gjennom filmen... det kommer klart frem hvorfor hun ringte politiet, og hvorfor hun har blitt stille (om ikke stum, så fremdeles ei jente av få ord). 

For meg gikk det dessverre aldri så langt at den rørte ved noe dypt inni meg (med andre ord: Det kom ingen tårer, og jeg gråter lett av triste filmer). Og attpåtil: Grunnen til at jeg i det hele tatt skulle se filmen var at det skulle være mobbing (skolerelatert....), men nei da. Så litt skuffa må jeg si. Ellers er jeg generelt skeptisk til skuespillerne fra twilight-filmene, men man skal vel ikke dømme en skuespiller ut fra én rolle, og med tanke på at filmen stortsett ER frk.Twilight så var det ikke dårlig.

IMDB: 7,8

Meg: 5. Frk. Twilight spilte ganske greit, og jeg fikk jo sympati for jenta..

O12: Shaolin Soccer

IMDB


Samme fyr som stod bak Kung Fu Hustle - og like crazy. Bare ikke like morsom, desverre. Det blir for mye cgi-horing - og for lite oneliners og sprø situasjoner rett og slett. Hele reklamejippoet til hovedpersonen (alt dreier seg om å selge kung fu ideen til et moderne publikum) er igrunn det eneste jeg ler av, bortsett fra en kort Bruce Lee imitasjon fra keepern på laget. Ingenting er direkte dårlig, det blir rett og slett bare døllt til tider.

7/10.

K13. Le scaphandre et le papillon (2007)

imdb.com

Jeg fikk i dag mail fra voddler om deres gratisfilmer (noe jeg forøvrig kan anbefale å sjekke ut), og dette var en av dem. Jeg må innrømme at posteren ikke gir uttrykk for en film jeg vanligvis ville sett, men når den er gratis og i tillegg ligger på imdbs Top 250 så fikk den altså en sjanse.

Vi møter Jean-Dominique Bauby i dét han våkner fra koma etter tre uker. Han fikk et slag, og er nå fanget i sin egen kropp, med diagnosen "locked-in syndrom" (hvis jeg husker rett). Dette betyr at alt utenom det ene øye er lammet, mens hjernen fungerer helt normalt. Vi følger hans transformasjon fra en "Jeg vil dø nå"-holdning, hvor han ser seg selv som fanget i en dykkerklokke uten mulighet til å bevege seg, til en sinnstilstand hvor selv han ser håpet. Ved hjelp av et bokstavsystem og ei tålmodig dame som tar diktat klarer han å skrive ei bok om opplevelsen. Filmen er en filmatisering av nettopp den boken, så vidt jeg forstod, og er altså basert på en sann historie.

Filmen ligger på plass 200 på imdbs Top 250, med karakteren 8.1, og jeg gir den 8.

Uten å selv vite hvordan det er å være fanget på den måten, fikk jeg en følelse av at det var en god framstilling av hvordan det er... og av problemet med å kommunisere med omverdenen, noe vi nok kan sette oss lettere inn i.

K12. Trois couleurs: Rouge (1994)

imdb.com

Jeg har fått det for meg at jeg skal prøve å se flere av imdbs Top 250. Denne filmen ligger nå på plass 245, og ble ca min nr.90. Triologien som består av Rød, Hvit og Blå er en som stadig kommer opp, men som jeg aldri har surra meg til å se. Nå har jeg da sett den som blir regnet som den beste av de. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstod så mye av filmen... Vi følger Valentine som en kveld er uheldig og kjører på en hund. Hun oppsøker så hundens eier og kommer i prat med denne mannen. På et tidspunkt forteller mannen at han sniklytter på naboenes telefonsamtaler, noe Valentine finner motbydelig. Ut fra dette bygger de et slags forhold. Parallelt observerer vi deler av en manns hverdag, en som utdanner seg til dommer og er kjæreste med en av den tyvlyttende mannens naboer. Historien er i og for seg ganske rett fram, men måten den er satt sammen gir meg følelsen av at det er så mye mer ved filmen... Jeg ble kanskje litt klokere etter å ha sett på ekstramaterialet på DVD'en, men skal ikke skryte på meg for mye.

Som sagt ligger den som nr.245 på imdbs Top 250, med karakteren 8.1. Siden jeg sikkert kun forstod halvparten, gir jeg den 9.

O11: Red Dragon

IMDB

En litt spakere Silence of the Lambs, kan være kjappisskribleriet her. Slem fyr, spør Lecter, komplikasjoner, finale.

Dette er en film som led mest under at den gjerne kunne vart lenger. Hele mysteriet og rollebygginga ble for smått, bortsett fra Lecter som man jo kjenner fra før, så han trengte ingen større intro. Best ut kommer skurken, som får litt mer lag enn vanlig.

Fiennes stjeler igrunn hele showet her som skurken, men resten blir litt gjesp.

7/10.

K11. Hancock (2008)

imdb.com

Hancock er en fyllik som kan fly og er supersterk. Til tross for at han stopper tyver og andre kriminelle, har han et generelt dårlig rykte på seg, og er lite likt av befolkningen. En dag møter han Ray, og redder ham fra å bli knust av et tog. Ray jobber med PR, og finner ut at han skal fikse Hancock, og hans rykte: slutt på drikking og ødelegging av dyre biler og bygninger, han skal si "takk" og "bra jobba" og ellers være hyggelig. Helt OK (bakgrunns)underholdning, men gir meg veldig lite utover det.

IMDB: 6.5

Meg: 4. Jeg øver meg på å nærme meg den nedre delen av skalaen... kommer dit snart, vil jeg tro.

O10: Machine Girl

http://www.imdb.com/title/tt1050160/

Så da har jeg i alle fall splatter på lista.

Machine Girl blir et rent oppkok av hva det virker som en del japanske filmfolk er utrolig opptatt av. Masse blod og gørr, ninjaer, voldelige jenter i skoleuniform og litt mat på si. Historien er rent hevntokt (kan det egentlig være noe annet i sånne typer filmer?), og er omtrent det eneste med filmen som ikke bare virker tilfeldig.

Det var egentlig ikke mye underholdning å hente for meg her. Over the top gørr og blod er helt ok i min filmverden, men ikke bare for å putte tilfeldige scener sammen som skal være ekle, kleine eller avstøtende for sin egen skyld. Men det er vel hele poenget med denne typer filmer, jeg bare tar det ikke.

4/10.

O9: Kung Fu Hustle

IMDB


Et liten lekse i hvordan man skal lage parodier. Bortsett fra historien (i alle fall er det med en historie her, og ikke bare humbug), oser det geni av hver scene. Når "heltene" i filmen starter med å prøve å drive med utpressing av en frisør (som ikke engang har fått vaska sitt eget hår ferdig), og ikke klarer det, så har det satt standarden for resten av filmen.

Problemet med kinesiske komedier er at man ikke får med seg en brøkdel av det som er morsomt, eller at det er så fremmed at man synes det bare blir teit. Ikke så her. Selvsagt, hvis man ikke liker kampsportfilmer i det hele tatt, vil alt bare bli teit, men det er vel den eneste måten man kan unngå å le seg skakk her. Høydepunktet var vel igrunn "biljakten" for min del (med knivkastinga som en god nummer to), det blir så utrolig deilig blanding av pretensiøst og slapstick at det egentlig ikke burde være mulig.

9/10.

K10. 127 Hours (2010)

imdb.com

127 Hours handler om en fyr som sitter fast i en fjellsprekk i sånn ca 127 timer (nææh?). Vi følger han disse timene og får se alt han gjør for å holde seg i live, og for å komme løs. Jeg hadde sikkert krepert etter få timer der, så jeg ble rimelig imponert. Jeg er også imponert over hvordan en film hvor vi stortsett kun ser én mann klarer å holde oppe spenningen. 

På IMDB har filmen fått 8.1, jeg gir den 9.

K9. Hero (2002)

http://moovy-revue.blogspot.com/

Dette var filmen som åpnet mine øyne for østens filmer, så vidt jeg husker. Jeg har null planer om å prøve å gjenfortelle handlingen, og nøyer meg med å si at det er et kunstverk. Filmen er et spill med farger, med natur, med bevegelser, og liker man denne typen film så må man like Hero. Til tross for en noe flåsete tittel.

IMDBs karakter er 8, min er en soleklar 10.

O8: Alien Resurrection (Special Edition)

IMDB


Er det mulig... Jeg kan sikkert skrive noen tusen ord om hvor utrolig elendig denne filmen var, men la oss holde oss til at de beste bitene med filmen var når det ikke var noen dialog. By all means, den ser bra ut, og de har tydeligvis hatt masse ressurser til å lage filmen, men det virker som det har gått inn for å få 0 ut av absolutt alt. Men nei, må ikke åpne pandoras eske.

1/10.

K8. Honey (2003)

imdb.com

Dette var kanskje mer en søndagsmorgen-film enn en lørdagskveld-film, men døgna mine går såpass i ett, at det spiller liten rolle. I filmen møter vi Honey, som ganske tidlig i filmen får jobb som koreograf for diverse hiphopmusikkvideoopplegg. Det blir selvsagt noen problemer, og hun må etterhvert velge mellom karriere og, vel, basically seg selv og det hun står for. En ganske så typisk historie, og jeg må innrømme at jeg synes stemmen til Jessica Alba i filmen er litt irriterende. Men jeg er en sucker for historier som denne, uansett hvor typisk den er. Jeg satt med frysninger mot slutten - dansende barn med synkrone bevegelser og fengende musikk har en stygg tendens til å krype under huden på meg. 

På IMDB får filmen 4.7, og vanligvis ville jeg nok ikke vurdert å se den en gang... men den ble anbefalt av Oddbjørg, og da måtte jeg jo bare. Jeg gir den 6.

O7: Alien 3 (Special Edition)

IMDB

De to forrige filmene var en positiv overraskelse. Derfor var det ganske irriterende at denne filmen spytta på de som kom før den, spesielt slutten av Aliens.

Når den starta, virka det som filmen holdt seg til kjernen. Stuck in space med et ekkelt vesen. Men beistet var her dårlig cgi, rollene i filmen var intetsigende, atmosfæren helt borte, alt var et gedigent antiklimaks.

Eneste positive som kan trekkes ut fra filmen var at Weaver kler kort hår.

Hadde den i det minste ikke trukket ut i to timer...

3/10.

O6: Aliens (Special Edition)

IMDB


Visste ikke at det var forskjellige folk som lagde de forskjellige filmene, men det var det tydeligvis. Derfor de er så forskjellige antar jeg... Tydeligvis hadde Cameron mer dilla på skyting enn sniking.

Det eneste som egentlig er likt mellom denne og den første er atmosfæren, og jaggu den funker her også. Det er like mye klaus og paranoia gående her. Ellers synes jeg måten å gjøre det på her er kjedelig, med masse standard soldater som jager romvesner jatta jatta.

Men det blir stort sett redda av noen ikoniske roller (og tolkningen av dem) - Goldstein som hardhaus (tviler på at noen klarer matche henne noensinne igjen der) og Paxton som freaker helt ut (GAME OVER MAN, GAME OVER!), er virkerlig noe for seg selv. Og selv om det blir veldig hollywoodske helter, så er overgangen fra grønnsak (weaver) og kjepphøy (Biehn) til de som trekker lasset utrolig bra utført.

Hvis jeg får lov til å slakte noen, synes jeg ikke Paul Reiser hadde noe i denne filmen å gjøre, jeg merka knapt forskjellen på hvordan han var fra Mad About You. Jaja. At de onde vesnene blir cannon fodder, dropper hvor skummelt det egentlig er også. Når en i den første filmen er verre enn et lass i denne, sier det noe om hvor mye man har brydd seg om den saken...

Det er en del mer effekter i denne enn den første, men det er fortsatt mye lyd og "hva du ikke ser" som står sentralt, som funker utrolig bra. Og den nevne atmosfæren er noe sånne filmer MÅ ha for å ikke være makkverk, og den kan ikke gjøres bedre.

9/10.

O5: Alien (Director's Cut)

IMDB


Med en enda større oppgave enn Fifth Element til å overvinne det at det er en gammel sci fi film (tross alt fra 70-tallet), fungerer Alien fortsatt uten å virke som en dårlig spøk. Mest fordi den kjører mer skummelt av typen klaustrofobiske omgivelser, og lys og lyd greier, på toppen av fantastiske skuespillere mer enn å lene seg på spesialeffekter. Og siden inspirasjonen Geiger var/er merkerlig nok, trenger man ikke pynte på det.

Den er ikke skummel av typen billigø BØ scener eller overdose gørr (selv om den jo har litt av begge deler), men mer creepy pga stemningen. Det går mest i det du såvidt kan høre og såvidt ikke kan se, og hvor mye rollene freaker ut (hun som spiller Lambert, WOW) eller ikke freaker ut (we meet again, Bilbo Holm Baggins). Når jeg var ferdig med å se filmen, føles det ut som jeg har blitt utsatt for en eller annen anspenttortur, burde vært obligatorisk yoga etterpå eller noe.

9/10.

Filmer Ogu vil se, eller har fått anbefalt

Anbefalinger fått:

Robots
United 93
Bare Bea
Switch

Anbefalinger til seg selv:

Tokyo Gore Police
Braindead
Army of Darkness
The Usual Suspects
Event Horizon

K7. Face/Off (1997)

imdb.com

Jeg var overbevist om at jeg hadde sett vertfall halve Face/Off før, og tenkte at når den likevel gikk på tv, så kunne jeg jo se resten. Hvis jeg har sett noe av det før, så har det gått rett i glemmeboken. Og det tror jeg kanskje den kommer til å gjøre nå som jeg har sett hele også. For de som ikke har sett den: Travolta spiller FBIagent som er ute etter kjeltringen (Cage) som har drept hans sønn. Når Travolta endelig får tatt Cage, havner Cage i koma, og etterlater seg (vel, det er vel egentlig broren, men hvem bryr seg nå om han) en beskjed om ei bombe som kan drepe mange hundre tusen mennesker. For å finne ut hvor bomben befinner seg, tar Travolta på seg ansiktet til Cage og går inn "undercover" i et fengsel. Selvfølgelig våkner Cage, og tar på seg ansiktet til Travolta (som bare ligger og slenger siden han ikke bruker det selv) og gir seg ut for å være FBIagenten. Ååå så gøy... Gjennom ca hele filmen tok jeg meg selv i å tenke "Hadde denne filmen bare hatt Bruce Willis, så..."...Men det har den jo ikke. Jeg har aldri vært spesielt glad i Tavolta eller Cage, og når jeg så filmen med vondt i hodet i tillegg, så ble det ikke bra.

Jeg innser at dette egentlig blir regnet som en god actionfilm, men nei.. brukerne av IMDB har gitt 7.3, men jeg nøyer meg med en 4'er.

K6. The Winning Season (2009)

imdb.com

I The Winning Season møter vi Bill, en ganske så stakkarslig fyr, som får tilbud om å trene en skoles stakkarslige basketjentelag (perfect match, selvfølgelig). Vi følger så laget (og Bill) gjennom sesongen, både på og av banen. Målet er selvsagt å vinne sesongen, og få spille i, ehm, the sectionals (eller noe sånt?). En helt OK film, og ganske så typisk, med andre ord.

IMDB sier 6.8, jeg gir maks 6.

K5. An Empress and the Warriors

en.wikipedia.org

Denne filmen handlet virkelig om The Empress og the Warriors. Yen Feier overtar "tronen" etter sin far som faller i kamp, og hun må lede riket Yen gjennom krig. Så skjer jo det som "alltid" skjer: Noen forsøker å drepe henne, så hun kommer bort fra hæren sin og møter mannen i sitt liv, som selvsagt ikke vet at hun er rikets øverste Hersker. Når så borgerkrig truer riket, må hun dra tilbake og slåss. Noe av det kjipeste med filmen var kanskje den manglende, fancy, omtrent flyvende slåssingen som kinafilmer er kjent for. At en fyr med et spyd klarer å holde seg i live mens 1000 menn angriper han, er ikke like gøy å se på. Jeg ble litt skuffet rett og slett. Det de fikk til var at slutten ble som den skulle, eventuelt burde.

På IMDB får filmen 5.7 (så jeg burde vel ikke forventet det helt store heller), og jeg legger meg på ca 5 tenker jeg.

O4: Garden State

IMDB


Jeg har en tendens til å hate filmer av denne typen. Møtet med "virkerligheten" blir fort pretensiøst, romanseplott blir eventyraktig og den type ting. Men når jeg så den på kino, traff denne tydeligvis en nerve, og hver gang jeg har sett den siden har den truffet andre nerver.

Det som gjør filmen så bra til syvende og sist for meg, er stemningen. Rollene er ganske laidback, musikken (med coldplay og the shins osv) og filminga er trollbindende. Forandringen Braffs rolle går gjennom (fra nummen via medisiner og utover) og situasjonene han går igjennom er rørende (og dette blir den eneste av de 365 filmene jeg kommer til å bruke det ordet) ofte, og morsomme. Når det er sagt, stjeler kanskje de andre rollene (Portman spesielt, men også Sarsgaard) showet en del. Jeg fikk nesten sjokk når jeg så Ian "Bilbo" Holms dukke opp igjen også, starter å lure på hvor mange filmer i samlinga mi han kommer til å dukke opp i til slutt.

Uansett, en film av denne typen som jeg faktisk liker, så det blir en soleklar 10/10.

K4. Black Swan (2010)

http://www.comingsoon.net

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet meg da jeg skulle se Black Swan... et eller annet storslått drama, med intriger rundt dansing/ballett og mannfolk, som jeg ikke kunne identifisere meg med, men likevel leve meg inn i. Kanskje. Storslått hadde jeg rett i, men det var en helt annen type drama - mer grotesk og mørk. Uten at jeg kjenner ballett noe særlig, så antar jeg at handlingen skall være en moderne versjon av Svanesjøen, hvor man følger ballettdansere som skal danse Svanesjøen... Uansett hva meningen med filmen er, så ble jeg overveldet av musikken som strømmet ut i kinoen, jeg ble fanget, ble skremt, og lamslått. Den talentfulle Natalie Portman er jo som vanlig en fryd å se på, om enn til tider mørkere enn jeg liker. Jeg tror kanskje jeg må se Mr. Magorium's Wonder Emporium veldig snart, for å huske hvor søt hun kan være.

På IMDB har filmen fått 8.5, jeg gir den liksågodt en 10. Jeg skjønner meg ikke på ballett, men skuespillet var ekstremt, og musikken mektig. Filmen klarte i tillegg å lure meg, og den skal få et ekstrapoeng for det. Mulig jeg kommer til å justere det ned den gang jeg ser filmen på en puslete tv, med dårlig lyd... men foreløpig er jeg fremdeles i sjokk.

O3: Game of Death

IMDB


Mening: Når jeg var liten, likte jeg mye rart. Inkludert filmer med Bruce Lee. Noen ganger burde man la fortid være fortid, lenge siden jeg har sett et sånt makkverk... Et syndikat vil tvinge Lee til å signere en kontrakt, men det vil han ikke, så dermed må man se 1t 42m med meningsløs historie, intetsigende skuespill og og kjedelige slåsskamper. Det er ikke noe tvil om at Lee kan hva han holder på med, men det hadde vært greit om det ble brukt til noe som kunne minne om underholdning... Jeg har allerede fortrengt mesteparten av filmen, eneste jeg husker er at det ble masse slåssing på slutten, hvorav det eneste lyspunktet i filmen er at en basketspiller dukker opp og gjør at det blir litt freak show som underholdning. Dårligste filmen jeg har sett på LENGE. 2/10.

O2: The Fifth Element

IMDB


Mening: Gamle sci fi filmer har en tendens til å bli rimelig latterlige - med en gang man vektlegger spesialeffeter blir alt bare en dårlig komedie som regel. Sånn er det også litt med Fifth Element - man kan ikke la være å fnise over kostymene og mye av det visuelle... Men det er også det eneste dårlige med filmen. Historien (jatta jatta, redde universet, havne i buksene på den andre hovedrollen, etc) er helt standard og rollene er ganske endimensjonale, men som alle andre filmer som funker med denne oppskriften gjøres ting på en helt egen måte. Det går sjelden 5 minutter uten at man får noe man kan le av, det hele føles ut som en feelgood film som opptrer som en actionfilm rett og slett. Og da Onde Oldman skal fortelle hvanåennhansomspillerBilboiLotRheterigjen hvorfor han har så lyst til å ødelegge ting, men får en lei slutt på talen sin, er det nesten så man begynner å lure på om denne typen filmer kan lages bedre... 9/10.

O1: Léon

http://www.imdb.com/title/tt0110413/

Mening: Leon (Reno) som kald profesjonell leiemorder må ta seg av ei ungjenta Mathilda (Portman), noe som gjør ting ganske komplisert for dem begge, siden Mathilda vil hevne seg på de som drepte familien hennes. Filmen er verdt å se nesten bare pga samspillet og hvordan rolle forandres i løpet av filmen (Black Swan roll over). At de må hanskes med en storslagen Gary Oldman som gal slemming gjør ikke ting mindre spennende. Og actionsekvensene har nerve og blir spennende, istedenfor at man øser et statsbudsjett ned i effekter og håper på det beste. Sånn actionfilmer burde være... 10/10.

K3. The Soloist

http://www.comingsoon.net

The Soloist er en fortelling om hvordan en spaltist i LA Times møter, skriver om, og blir kjent med, en uteligger som kan spille Beethoven på en fiolin med kun 2 strenger. Det viser seg at uteliggeren er en tidligere student ved Julliard, som virkelig har en ting for Beethoven. Spaltisten får det for seg at han skal hjelpe uteliggeren, men det viser seg å være en vanskeligere oppgave enn han så for seg. Filmen baserer seg på en sann historie, og som vi vet går det ofte ikke slik vi vil i de virkelige historiene. Ulike aspekter ved problematikken rundt hjemløse blir belyst, og det er tydelig at dette er en film med et budskap. 

IMDB gir filmen 6.7, og jeg har gitt den 7. Filmen er verdt å se, med bra skuespill og en god historie.

K2. Happythankyoumoreplease (2010)

http://www.comingsoon.net/

Happythankyoumoreplease er det jeg vil kalle en typisk Sundance-film, og den har selvsagt vunnet "Audience Award" ved nettopp Sundance Film Festival. Det er en happy film, som forsåvidt handler om hugleik og slike hyggelige ting, men det blir ikke framstilt på den typiske hollywood-måten med fine farger og mest mulig følelser. Jeg ser noen på imdb har stilt spørsmålet "This year's Garden State?" og for de som har sett den, så burde det si sitt. Filmen utnytter ikke sykdom som en unnskyldning til å få folk til å gråte, men fremstiller det mer som en naturlig del av livet. Igrunnen framstilles hele filmen som veldig naturlig, noe som på én måte kunne hendt hvem som helst, men samtidig selvsagt ikke... for hvem tar med seg en gutt fra undergrunnen (subway, ja) og beholder ham i flere dager? Eneste grunnen til at jeg ikke kritiserer han som gjør det, er jo selvsagt at han spilles av selveste Josh Radnor (som også er filmens regissør).

IMDB gir filmen 7.0, jeg har gitt den 8. Jeg likte veldig godt filmen, og kan anbefale den på det sterkeste.

K1. The Rebound (2009)

http://www.filmdept.com/

For å leve opp til Chickflick måtte jo min første film være en ordentlig jentefilm. Og hva er vel mer jentete enn en film om ei 40 år gammel dame som faller for sin 25 år gamle barnepasser? Jo, det skal jeg fortelle: Det er mer jentete å LIKE filmen. Jeg kjenner at jeg skammer meg litt, men jeg ble underholdt og det er nå det viktigste. Forøvrig burde Catherine Zeta-Jones få litt cred for å spille sin faktiske alder. 

IMDB gir filmen 6.4, og jeg vil si meg enig, dvs jeg runder ned til 6 for å gjøre det enkelt. Naturligvis ikke verdens beste film, men jeg ble, som sagt, underholdt.

The Challenge

Utfordringen: 365 filmer på 365 dager

Tidsrom: 14.februar, 2011, kl. 17.00 til 14.februar, 2012, kl. 17.00

Mål: Se hvem som klarer å se flest filmer på ett år.

Krav:

1. En film kan kun telles en gang. Ser man samme film to ganger i løpet av året kan man kun telle den én gang. 
2. Filmene skal være type langfilm (som en motsetning til kortfilm). 
3. Alle filmene skal omtales her i bloggen, men deltaker bestemmer selv hvordan h*n vil omtale filmen, og forsåvidt hvor ofte. 

Deltakerne: 

Kudi

Oguleth

Premie: GLORY ETERNAL