Avengers, bare med aliens, pratende vaskebjørner, vandrende trær og romskip, i stedet for parallelle universer, Valhall, Tor med hammeren osv. Jeg hadde gledet meg til denne filmen, og gledet meg nesten litt for mye til å klare å se den (noe som forklarer hvorfor jeg ikke har sett den tidligere). Problemet med å glede seg, er at man blir skuffet... og jeg ble på en måte det, men ikke i den forstand at jeg ikke likte filmen. Jeg tror jeg bare forventet noe annet. En ting de skal ha: "Heltene" er jo geniale! Alle, på hver sine måte. Og jeg håper virkelig at det kommer flere filmer med disse, slik at vi kan bli bedre kjent med de. Med en god dose humor og 80-tallsmusikk (der jeg omtrent forventet en dansing baby på et tidspunkt), så er det virkelig ikke annet å gjøre enn å lene seg tilbake og flire. 7/10
"To defend freedom". Guantanamo Bay er vel ikke det amerikanerne får mest skryt for, spesielt ikke etter avsløringene om hvordan de torturerer terrorister. Det vil si, terrorister som de har bestemt seg for at er terrorister. I Camp X-Ray møter vi soldaten Cole som nettopp er overført til Guantanamo Bay, og en fange (detainee) som har vært der i tre år. Han liker å lage bråk, men i Cole finner han en samtalepartner. Jeg har vel ikke sagt mye positivt om Kristen Stewart sine skuespillprestasjoner, og kommer vel ikke til å gjøre det heller. Dama ser ut som hun alltid furter, uansett hvilken følelse hun prøver å vise. Som soldat funker det på en måte, hun er konsekvent og litt distansert, akkurat som soldater gjerne skal være. Med andre ord så funker hun i denne rollen, og jeg vet ikke om noen andre hadde gjort det bedre. Heldigvis gjør hun lite nok utav seg til at historien kommer fram, og det er vel strengt tatt det viktigste. Gjennom filmen forvandles både soldaten og fangen til mennesker, og de får fram at situasjonen ikke er svart-hvit. På en måte savner jeg litt "grusomheter", men på denne måten får de satt fokus på historien og forholdt seg relativt nøytral til hvordan potensielle terrorister behandles... 7/10
Underworld er blant mine favorittfilmer, og jeg kan se den uendelig mange ganger. Det holder for all del med en gang i året, men jeg ser den minst en gang i året. Så jeg har (mildt sagt) sett meg blind på gode og dårlige sider av filmen, den er det den er, og jeg godtar alle sider med den. Den er ikke perfekt, men at den ikke blir dårligere for hver gang jeg ser den er litt fascinerende. 8/10
I rekken av filmer om klassedelte samfunn finner vi The Giver. Som ikke egentlig kan måle seg med Hunger Games eller Divergent-serien, men som likevel ligner skummelt mye. Alle barn får opplæring i alle deler av samfunnet, og blir vurdert til å tilhøre visse stillinger. Jonas blir valgt til rollen som "mottaker". Kun én i samfunnet holder minnene om hvordan verden har vært tidligere, og Jonas skal bli den personen. Den han lærer er imidlertid noe helt annet enn han var forberedt på... Samtidig som den er ganske annerledes fra de andre filmene om en utopisk verden som ikke virker, så skiller den seg overraskende lite fra de. Den blir som en i mengden. At filmen også starter i svart/hvitt gjør det hele enda litt mindre oppsiktsvekkende. Det er en artig bruk av farger, det skal sies, men likevel. Det blir kun en OK film. 6/10
En film om et ektepar og et kor. Kona er med i koret, elsker å synge, men hun er syk og det blir stadig vanskeligere å delta i koret. En typisk drama som har litt av alle følelser, krydret med litt musikk. Artig film, gode skuespillere, og alt i alt en fin film. Trist og glad på samme tid - hva mer kan man be om? 8/10
Jeg kjenner lite til sagnet, og aner ikke hvordan filmen forholder seg til det, men filmen er jo omtrent Romeo og Juliet, bare satt i en annen setting. Det er en krig, der Tristan og Isolde er på hver sin side. Isolde blir giftet bort til en konge for å lage en allianse, men hennes hjerte tilhører Tristan - og kongen hun gifter seg med er Tristans konge. Intriger oppstår. Filmen klarte aldri helt å dra meg inn, for denne slags intriger synes jeg er lite behagelig å se på. Og så er ikke jeg spesielt glad i historiske drama.... men jeg klarte å se hele! Så det kunne nok vært verre. 5/10
Hvor usannsynlig denne historien enn er, så er det en veldig søt og fengende en! Gus har mistet evnen til å danne nye minner, og tar derfor opp alt som skjer hver dag. Og hver dag når han våkner må han gå gjennom det, for å vite hva som har skjedd. Så en dag møter han Molly, som han desperat ønsker å huske, og som han desperat ikke ønsker at skal vite hva som foregår med ham. Det er ikke ofte jeg ser Alexis Bledel i en rolle hun faktisk gjør på en god måte, så sant de ikke minner veldig om hennes rolle i Gilmore Girls, men dette er et sjeldent unntak. Hun og Zachary Levi gjøre gode roller, som gjør filmen søt og herlig. Og jeg klarte å leve meg inn i det. 7/10
