ORR365 (cont.): Star Wars VII - The Force Awakens

Så var jeg endelig ferdig med dette prosjektet.. Tok meg nesten to år. Etter den originale utfordringa har jeg sett film i eget tempo, og det viser vel at jeg ikke akkuratt er en serie-binge-addict eller noen Oslo Kino lenger flår... Hvorfor har jeg HBO/netflix/sumo igjen?

Som en forhåpentligvis verdig avslutning så jeg noen dager etter premieren denne filmen. Ganske langt fra noen stor Star Wars fan som vist av de andre skriveriene, var egentlig de eneste forventningene mine at de skulle være bedre enn de prequelene som kom ut sist det var filmer. Og at de holdt seg til å være Star Warsy, i motsetning til for eksempel Spectre som knapt føltes som en James Bond film.

De holdt seg helt klart til å være Star Warsy. Siden jeg ikke sitter på noe info om hvordan de spilte inn, så er umiddelbart magefølelsen at de spilte det i alle fall på fysisk sett, om ikke ute i naturen. Langt mindre bluescreen/cgi bullshit som var åpenbart synlig. Frafallet av pretensiøst bullshit som ep 1-3 stort sett var dialogmessig (midiklorians og taler i senatet?) til humor og personlig kjemi mellom karakterene. Comic relief var stort sett av "bakgrunnskarakterer" som ga masse fliring uten å drite ut seg selv eller andre. BB-8 er kanskje den morsomste ikke-menneskelige karakteren jeg har sett i noe media noensinne for eksempel. Det at det er åpenbare eventyrvirkemidler (som å prøve ting tre ganger) og et mer religiøst preg over the force igjen, samt totalt fravær av troverdig realisme gjorde det ekstra bra sånn sett.

Mine problemer med de gamle Star Wars filmene er også tilstede. Kanskje mest fordi de har brukt om igjen ganske mye av den originale triologien (kanskje for å si til fansen at det er de de tar utgangspunkt i, og samtidig si farvel til dem?). Eller at de overdriver enkelheten av å få med seg ting; at de gjentar hvorfor de er på stedet de er noen ganger så seern skal huske det. Eller at det er flust med "viktige" karakterer som har bare noen få linjer, og bare er med for å introduseres. Denne filmen definerte enda mer hvorfor jeg likte Empire Strikes Back så godt; den kasta et lite knippe karakterer gjennom en kvern som forandret dem og relasjonene deres; her skulle jeg virkerlig ønske de hadde fokusert litt mer på noen få. Så håper inderlig at VIII er som en ny Empire med samme ide, bare for de nye folka.

I motsetning til forrige gang det kom filmer og jeg dro bare for å se hva Lucas ville heller enn fordi jeg ville se filmene fordi de var bra; er jeg virkerlig optimistisk for hva Disney gjør med detta. En eller annen kombinasjon av BB-8/Rey/Finn/Poe i filmer framover garanterer at jeg vil se i alle fall. At Rogue One som kommer neste jul har Mads Mikkelsen og Donnie Yen blant annet gjør at jeg plutselig har fått forventninger til hele franchisen igjen...

Det at for første gang på lenge var noe å få ut av å se filmen i 3d hjalp også litt på. Uten at det var nødvendig for å få mest ut av den, som Avatar. Bra mellomløsning.

8/10.

ORR364 (cont.): Flukt

Så denne på kino i de dager den kom ut. Huska den som en grei underholdningsfilm, ganske tung på tropes bare at lederrollene var kvinner som en slags spinn. Dette stemte ganske godt når jeg så den igjen nå...

Familie blir overfalt (på en eller annen vidde?) av banditter, som tar med seg dattera i familien fordi ledern i banden sier det. Som filmens tittel insinuerer handler det om denne personens flukt. Den gjør ingenting særlig nytt og spennende ift sjanger; men samtidig ingenting forferderlig dårlig heller. Sjeldent spennende kampkoreografi til norsk film å være, passende natur og folk og bra pacing gjør det til en severdig film hvis man ikke har krav til historie og plott fra sånne filmer, da.

6/10.

ORR363 (cont.): Appleseed Alpha

En fleshbag og en cyborg skylder en skurk i postapo samfunn tjenester, men under et opprydningsoppdrag støter de på noen de ikke stoler på, men likevel stoler på. Og bestemmer seg for å gi faan i hva de egentlig holder på med for å hjelpe dem. En blanding av syn på menneskeheten og krig, transhumanisme og veldig typisk anime mecha-greier følger. Som en del annen anime på film blir spesielt dialogen litt håpløs når den er dubba/oversatt: virker fjern og ofte lite sammenhengende. Klarer ikke helt bry meg om noe i filmen, selv om det penser inn på en del interessante ting. Animeringen er det ikke noe å si på heller, uten at jeg helt er noen fan av animerte greier så kanskje ingen kjenner.

Egentlig rimelig lik Elysium som seeropplevelse; det var ganske mange scener som ikke ga filmen noe som helst. Type overtale seg selv om at de gjør det rette, gjerne ved å ombestemme seg litt fram og tilbake samme scene. Uten at noen kommer med noen særlig argumenter bortsett fra flåseri.

4/10.

ORR362 (cont): Elysium

Som i utgangspunktet en stor fan av District 9, småpolitisk science fiction og transhumanisme, burde dette være en perfekt film for meg... Men på et vis klarer den ikke være særlig interessant. Matt Damons karakter lever på den fattige jorda, og en blanding av gamle drømmer og umiddelbart behov vil ha komme seg til den rike romstasjonen. Faktisk overdriver filmen noe voldsomt akkuratt hovedrollens motivasjon; tre fjerdeler er en blanding av tilbakeblikk, vise hvor stor forskjellen er og gi fler plottpoenger til å komme seg til helvete bort fra jorda. Og så mixe inn litt teknodilldall. Dette blir rett og slett ganske kjedelig; enten kunne man kutta store deler for litt bedre pacing, eller tatt opp andre ting.

Rett og slett virker det som en ganske dårlig klippejobb kanskje, hvor noen har gjort et feil valg et sted?

4/10.

ORR361 (cont.): Star Wars VI: Return of the Jedi

Når jeg først så disse filmene, var dette favoritten umiddelbart. Hele bamser vs stormtropper og The Temptation of the Christ greia, eller hva det var. Dog er dette filmen den som egentlig stoler mest på effekter, og en del av karakterene går tilbake til å være konsepter gjennom hele filmen uten egentlig å være noe annet. Stort sett blir hele filmen bært av Ewokene og droidene igjen når jeg ser den igjen, og at resten er greit nok som filler.

7/10.

ORR360 (cont.): Star Wars V: The Empire Strikes Back

Dette har vel stort vært den eneste Star Wars-filmen jeg har syntes har vært en god film over tid. Hovedsaklig pga karakterutviklinga; det er god kjemi mellom rollene i scenene, ok manus og de forandres merkbart under filmens gang. Mysteriepreget man fikk servert første gang man så den er selvsagt borte, men synes en del av actionscenene har temmelig bra koregrafi gitt den tids begrensninger. Men jeg klarer ikke la være å se en del hull med en del av innholdet, som gjør at jeg faser helt ut i en del av scenene.

R2D2 står nesten for alt av favorittscener i denne filmen.

8/10.

ORR359 (cont.): Star Wars IV: A New Hope

Litt bitt av hypen for Episode VII, og med en evighet siden sist jeg så den originale triologien ble det visst et besøk. Egentlig ingen stor fan som kanskje prequelpostene hinter litt om. Denne var heller ingen høydare å se igjen... Selv om jeg liker noen av konseptene, blir det hele en relativt erketypisk eventyrfilm med et snev av interessante karakterer og replikker. Det er i og for seg ingenting jeg vil direkte utsette på den heller; men etter å ha blitt bortskjemt med så mye de siste årene når det kommer til samme genre holder det ikke med nostalgi.

Synes slutten på filmen er høydaren; med tanke på de teknologiske begrensningene har de virkerlig gjort max ut av romkamper.

7/10.

ORR352-358 (cont.): Rome (sesong 2)

Denne sesongen av serien har vært en favoritt lenge. Og det var en morsom runde denne gangen også. Det som er best med det hele, er hvor solide skuespillerne er til å fylle rollene sine. Nina Gold ser aldri ut til å gjøre feil med castinger... Pullo og Vorenus er vel de som bærer serien mest; men Oktavia og mor Julii er de som egentlig viser best utvikling underveis, gitt relativt lite å jobbe med bortsett fra omgang med et begrenset antall andre personer.

Det faktum at det er mer litt slagscener og litt sånn gjør at det blir litt mer spenstig også. Har igrunn absolutt ingenting å utsette på denne sesongen...

10/10.