KRR247: Thor

Thor blir kastet ut av Vallhall og befinner seg på Jorden.... der han må redde menneskeheten! 

En film i ekte Marvel-stil. Jeg liker Thor. Action fra ende til annen, min type humor (innimellom vertfall) og skuespillere jeg liker. Jeg liker også at den ikke er bedre enn den er. 

7/10

KRR246: Skyfall

Jeg har klart å gå ganske mange år nå uten å se Daniel Craig som James Bond. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre noe med det, men kan ikke si det gav veldig mersmak. James Bond er James Bond, det var eksplosjoner og gadgets - akkurat som det skal være. Utover det husker jeg ikke filmen...

7/10

KRR245: Life of Pi

Historien om hvordan Pi overlever en heftig reise over havet. Med en tiger i båten. 

En ting jeg kan si om Life of Pi er at det er en nydelig film. Masse flotte farger og nydelige effekter. Tigeren er også absolutt med på å skape nok spenning gjennom filmen. På mange måter en fantastisk film! Ikke på alle måter, men mange... anbefales absolutt! men for min del var det nok med den ene gangen. 

8/10

KRR244: The Girl Next Door

Tenåring + tidligere pornostjerne i nabohuset = katastrofe. Som oftest. Han faller pladask, og hun prøver å finne en måte å utnytte han. 

Enten er jeg for gammel for denne typen film, eller så er jeg ikke gutt. Alternativt så er bare ikke filmen god nok. Helt greit mens jeg så den, men det frister ikke spesielt til gjentakelse. 

6/10

KRR243: To Be Fat Like Me

Dette er en klassisk film om en tynn, pen jente som har alt hun kan drømme om, som er overbevist om at det hele er et holdningsproblem. Og (SPOLIERALERT) oppdager at det ikke er det - det er de rike-pene-folka som har et holdningsproblem. Surprise! Det er ikke en spesielt original film, og ikke en veldig superduper god film innenfor sin sjanger heller. 

5/10

KRR242: Nothing But the Truth

En journalist (Kate Beckinsale) skriver en sak som avslører identiteten til en CIA-agent. Når hun nekter å oppgi sin kilde, er retten klar for å kaste henne i fengsel. 

Nothing but the truth er en passe spennende film, som fokuserer delvis på å beskytte folk, og å beskytte visse idealer vi lever etter. Idealer som for eksempel ytringsfrihet - men ytringsfrihet til hvilken pris?

8/10

KRR241: Filly Brown

A promising hip-hop rhymer from Los Angeles finds herself in a gray area when a record producer offers her a compromising shot at stardom.

Med noen ganske tydelige hint om vanskeligheter rundt rasetilhørighet og lojalitet til stedet du er fra, så er dette en film som forsåvidt ikke kun handler om ei jente som kan slå an med sin hip-hop. Musikken er sånn passe fengende, og historien sånn passe interessant. 

6/10

KRR240: Tamara Drewe

Jeg husker ikke hvilken film det var, men jeg så en film tidligere i utfordringen (tror jeg? hvis det ikke var før det) som fikk meg til å ville se flere filmer med Gemma Arterton. Det er grunnen til at jeg så denne. Og den eneste grunnen. 

Filmen handler om en journalist (eller noe sånt) som skal selge barndomshjemmet, og derfor drar hjem for å fikse opp i huset. Så skjer det litt av hvert med de lokale folka. Som det gjerne gjør på små steder. 

Igjen en helt grei film, med noen morsomme ting innimellom. Jeg kan kjenne meg litt igjen i framstillingen av livet på et lite sted, men ellers tar det litt for mye av med visse ting. 

6/10

KRR239: House at the End of the Street

En mor og en datter flytter til et nytt sted. Gutten som bor i nabohuset holder seg stort sett for seg selv, og er det store temaet blant folka i bygda. Dattera blir imidlertid litt for nysgjerrig på denne gutten og begynner å prate med han... hun finner ut at det var en ulykke, der han var den eneste overlevende. Og det blir etterhvert tydelig at det er noe han prøver å skjule...

Til thriller å være, så er det ikke den skumleste filmen som finnes. Det er en helt grei film, med nok skumle biter til at det fint går an å se den uten å føle at du har kasta bort et par timer ved å se den. 

6/10

ORR297: Interstellar

Menneskeheten er nødt til å finne et nytt sted å bo, og ingeniør/pilotpappa må dra fra supersmart datter ut på en farlig romreise. I en relativt langdryg affære. Den tar opp mange romfartsgreier, apokalypsen, litt science fantasy osv, som vel er ok - men funker best når astronautene er på det personlige plan, og med alle twistene i filmen (selv om noen av nøstes opp VELDIG lang tid etter man skjønner de) - spesielt sekvensene med Dr Mann er fantastiske. Bortsett fra litt tynne forklaringer på en del ting som bryter seriøsiteten som resten av filmen prøver seg på, er lydbiten av filmen horribel. Musikken var ofte sinnsvakt høy (og med skjærende instrumenter/lydbilde), mens volumet når de snakka ofte var ganske lavt, så både meg selv og de jeg så med, fikk lett hodepine alle sammen.

8/10.

ORR296: Video Games - The Movie

En dokumentar som tar opp spillhistorien. Enkelt og greit - hvor de også tar opp en del helt ordinære diskusjoner om spill er kunst osv. Ikkeno nytt og spennende her, hvis man i det hele tatt har spilt litt utenom ting på Facebook.

5/10.

ORR294-295: Colour of Magic

Rincewind må være turistguide for Discworlds første turist. Som blir utsatt for all mulig fare som følge av det, mens han helst vil stikke av. Fylt til randen av gode skuespillere, små morsomheter osv, så er problemet at bøkene miniserien baserer seg på er de defintivt kjipeste av de Pratchett har skrevet. Ingen stor fan av Rincewind eller trollmennene, så når det er de alt handler om, er det ikke noe annet enn en helt grei Pratchett-suppe.

7/10.

ORR293: Ironclad

En slaskete monark styrer med jernhånd, mens noen gjør opprør. Så følger en beleiring, hvor det er med en del kvalitetsskuespillere, men gud bedre her er det lite å spore bortsett fra en del kul slåssing. Nok en film som er grei å ha på i bakgrunnen men ingen burde sette seg ned for å virkerlig SE.

4/10.

ORR292: Fantastic Four

Noen forskere får superkrefter av å bli utsatt for stråling. Standard "oldschool" superheltfilm skjer så, med ikke veldig morsomme replikker, effektslåssing som ikke funker i nevneverdig grad og ei som virkerlig er blikkfang. Helt etter oppskriften. Den er helt grei å ha på i bakgrunnen, og er ingen kalkun, så på en måte er den grei nok?

4/10.

ORR281-291: Buffy (sesong 5)

And it all came crashing down. Buffys lillesøster Dawn dukker opp, og jeg vet ikke om skapern har lillesøsterissues, men denne sesongen ender opp i en evig lang mørk og dyster affære; vanligvis ville jeg sagt "woho!" men ikke her. Xander blir plutselig en vismann, Spike blir melankolsk og desperat, og masse deprimerende greier skjer. Bare Anya står for morsomme øyeblikk, og akkuratt som ingen av kompisene hennes helt skjønner morsomhetene, klarer hun ikke opprettholde den delen av serien. På et vis var det denne sesongen som gjorde at jeg ikke klarte denne utfordringa, da jeg ikke klarte se videre i Buffy-binginga fordi det ble så dystert.

6/10.

ORR280: Girl, Interrupted

Ja, jeg så den pga Winona Ryder, busted. Overraskende nok var det en ganske bra film med på kjøpet. Masse herlige cases og situasjoner, problemet var bare at den strakk ut og ut, inntil det starta å bli kjedelig og den gjentok seg selv. Ble for mye "dette var faktisk det som skjedde" og for lite "her må vi kutte litt filmatisk". Men helt habil film.

7/10.

ORR279: Silence of the Lambs

En film jeg har sett flere ganger, men aldri fått med meg de første 10-15 minuttene... Selv om jeg har sett den og mesteparten av "oomphen" med historien faller bort pga det, er det få filmer som klarer å matche den på uggenfølelse. Begge hovedrollene er så utrolig velspilt, lyden og at det ikke er så mange effekter er så forfriskende også..

8/10.

ORR278: V For Vendetta

Sett altfor mange ganger allerede... Totalitært styre får med Portman og Elrond å gjøre, og som tar opp en del ting med demokrati og annet å gjøre. V er utrolig velspillt, og det er mange virkerlig forkastelige folk med, og Portman med kort hår, rawr.

8/10.

ORR277: Exodus: Gods and Kings

"Løst basert" på mosebøkene. Moses og Ramses vokser opp sammen, før Moses må gjøre sin greie. Og så følger mange cgi landeplager, mens man lurer på om det er noen som egentlig er likandes folk her. Manuset er helt skrekkelig, og filmen virker oppslukt i å briefe med landeplagene og fartinga rundt, og det er det. Det hele ble rett og slett utrolig kjedelig, med et og annet øyeblikk av "de kan seriøst ikke ha ment å skrive dette" og "hvorfor spiller en brite en egypter som oppfører seg som en adelig i et britisk kostymedrama fra 1800 tallet?". For ikke å snakke om greia med hvem som spiller hva i denne filmen... Det eneste jeg synes var positivt med filmen var kostymene og hvordan plassene så ut, resten av søppel.

2/10.

ORR276: The Hobbit: The Battle of Five Armies

Avslutningen av den altfor lange triologien basert på The Hobbit. Denne filmen legger mest vekt på det som ikke blir brukt veldig mye tid på i boka; er nesten to timer med slag her. Jeg hadde masse tanker om filmen når jeg så den; men det er så lenge siden nå at jeg ikke trenger skrive en vegg med tekst: filmen er helt kurant som en effekt-actionfilm; masse cgi og alver som hopper rundt osv etc. Ellers er det svært lite å skrive hjem om her - bortsett fra at en dverg som dukker opp i filmen er min nye helt, så utrolig cheesy men så utrolig festlig med så få linjer i filmen. Mest sansynlig ikke like festlig å se hjemme som på kino...

7/10.

KRR238: Lockout

Et fengselsopprør i Space. Med presidentens datter fanget ombord. Kan det bli bedre? Vel, ja. Som hjernedød action er det en helt grei film, men hjernedød action uten Bruce Willis? Ikke helt min greie ;) Eller for å være litt mer seriøs: Jeg klarer ikke å se poenget med filmen. 

5/10

KRR237: A Time to Kill

"A young lawyer defends a black man accused of murdering two men who raped his 10-year-old daughter, sparking a rebirth of the KKK." imdb.

Dette er en relativt typisk film om svart vs hvit, i en amerikansk sørstat som ikke har fått med seg at slaveriet er over og at vi er alle likestilt. Det er mange gode skuespillere med, og filmen er engasjerende. Rasisme er jo et tema som aldri blir gammelt, og det blir forsåvidt heller ikke amerikanernes rettssystem. Verdt å se. 

7/10

KRR236: New York, I Love You

Nå skal jeg innrømme noe som er litt flaut: Jeg husker ingenting fra filmen. Jeg er bittelitt (ok, ganske mye) på etterskudd med bloggingen, og denne er det derfor ganske lenge siden jeg så. Men det som er enda verre: Jeg har sett den en gang før, og likevel husker jeg ingenting. Jeg hadde et håp om at traileren skulle løsne noen minner, men det bekreftet kun at jeg har sett den, men aner ikke noe mer enn det. 

Det jeg vet er at det er en film om flere kjærlighetsforhold, der alle bor i New York. Noen er etablerte, andre er i en innledningsfase, osv. Det jeg også vet er at jeg har gitt den en karakter på imdb, og må nesten bare stole på at den stemmer denne gangen... 

8/10 

(man skulle tro at jeg husket noe fra en film jeg har gitt såpass god karakter? det er nemlig langt over gjennomsnittet på imdb...)

KRR235: A Walk to Remember

A walk to remember minner meg om videregående, der det var en hel del jenter som elsket den. Jeg var blant de få som ikke hadde sett den og begynte virkelig å lure på hva jeg gikk glipp av... samtidig som jeg var blant de som likte å skille seg litt ut, og derfor ikke egentlig ville se en film som "alle" hadde sett. 

Historien er enkel og klassisk: rebelsk gutt må få orden på livet, og blir da kjent med den stille, ordentlige, jenta. Han viser henne litt av hans verden, og hun viser han litt av hennes. Så skjer det som ikke skal skje: Han blir forelsket i henne, men hennes hemmelighet holder henne tilbake.... 

Denne filmen kunne vært et fast innslag i "onsdagsfilmen" på TvNorge. En drama som har akkurat det som dramafilmer skal ha, med en Mandy Moore i sitt rette element. Det er mye fin musikk i filmen, som jeg har hatt på pc-en i noen år nå. Utover det er det ikke så mye å si om filmen, den er god innenfor sjangeren, men man må jo være i det rette humøret for sjangeren for at den skal ha noe for seg. 

6/10

KRR234: Chasing Mavericks

Når jeg i forrige innlegg skriver at Gerard Butler bør holde seg til bedre roller enn i "The Ugly Truth", så er dette en av de bedre rollene. Han spiller her en surfer, som spesialiserer seg på store bølger. En dag plukket han opp en liten gutt som var tatt av ei bølge, noe som førte til at gutten ble helfrelst i surfing. Butler tar (motvillig) på seg oppgaven å trene opp gutten til å bli en god surfer, og kanskje en dag surfe Mavericks? 

Som med så mange andre sportsfilmer, er det her iblandet en stor haug drama, som gir et innblikk i hvordan mennesker fungerer... samtidig som de viser surfing. Og store bølger. Visstnok gjorde Butler mange av stuntene sine selv i filmen, og hvis jeg husker riktig så holdt det på å gå skikkelig gale. Jeg har en litt både-og innstilling til filmen. Jeg har litt problemer med å se hvor dyp en film om surfing kan bli, samtidig har den litt mer dybde enn å bare vise lettkledde ungdommer på stranda. Det er mulig at mitt problem er at jeg ikke burde sett den om igjen, jeg husket den som bedre første gangen.

6/10

KRR233: The Ugly Truth

Menn er bare ute etter én ting. I følge Mike. Han har et radioshow, og Abby er hans nye produsent. Ettersom Abby ikke er veldig god på romantikk, bestemmer Mike seg for å lære henne opp. Og det er jo veldig sjokkerende hva som hender siden! haha.

 Dette er ikke en av mine guilty pleasures. Av en eller annen grunn synes jeg at Gerard burde holde seg til bedre roller enn dette, og Heigl er av en eller annen grunn heller ikke en favoritt innen sjangeren. Filmen er imidlertid ikke dårligere enn at det går an å se den.

6/10

KRR232: How to lose a guy in 10 days

To journalister starter et forhold, begge har ulike mål for deres forhold, men vet ingenting om hva den andre driver med. Filmens tittel sier jo hva målet til den ene er forsåvidt... for den andre er målet akkurat det motsatte. 

Dette er litt flaut, men komedier med Kate Hudson inngår i mine guilty pleasures. Det er noe med de som aldri blir veldig bra, men som likevel gjør at jeg kan se de om og om igjen. Dette er ingen favoritt, men samtidig så inngår også denne i filmene jeg har sett for mange ganger til å klare å telle. 

7/10

KRR231: Two Weeks Notice

En advokat (Sandra Bullock) som vanligvis lever for å protestere mot de store selskapene som river viktige bygninger for å bygge større bygninger som de kan tjene mer penger på, blir rådgiver for sjefen (Hugh Grant) i et slikt selskap mot at han skal bevare det lokale samlestedet. Jobben blir ikke helt som hun forutså, for å si det fint...

Sandra Bullock og Hugh Grant i en romantisk komedie kan jo ikke gå galt? Det er en film som skiller seg lite ut fra andre romantiske komedier de spiller i. Jeg var langt mer opptatt av at jeg var sikker på at jeg hadde sett denne før - men det eneste jeg husket var slutten. Og kanskje litt av begynnelsen? Enten har jeg ikke sett hele filmen før, eller så er problemet nettopp at den skiller seg lite ut fra andre romantiske komedier de spiller i... Greit tidsfordriv, og det var litt kjekt å se en romantisk komedie jeg ikke kunne utenat, haha. 

6/10

KRR230: Just Like Heaven

Just like heaven er en romantisk komedie, om to mennesker i en leilighet. David tilbringer dagene sine på sofan, der han stortsett drikker øl og ser på videoen fra hans bryllup. Elizabeth... vel, hun er vel et slags spøkelse, som ikke helt vet hvem hun selv er. Og av en eller annen grunn er David den eneste som kan se henne.

Dette er en av de sukkersøte romantiske komediene, som kan ses utallige ganger. Den er altså ikke så sukkersøt at det blir kvalmende, men man slipper også å tenke noe mens man sitter og ser. Det hjelper med gode skuespillere, som heldigvis også har spilt i mer seriøse filmer. 

8/10

KRR207-229: Lie to Me sesong 1-3

Sleip som jeg er omtaler jeg her hele serien under ett, i stedet for én sesong om gangen. Hovedårsaken til det er at jeg så de sammenhengende, og det er lite som skiller den ene sesongen fra den andre. Den andre årsaken er at jeg er lat, og bare har lyst til å lage ett innlegg om serien ;)

Dr. Lightman har spesialisert seg på mikrouttrykk, noe som vil si ansiktsuttrykk du ikke klarer å skjule, og som gjerne varer utrolig kort. Med andre ord: mikrouttrykk avslører om du lyver eller ei. Denne evnen bruker han, og hans medarbeidere, til å hjelpe f.eks. advokater til å finne ut om de bør bruke visse vitner, FBI/politi for å finne ut hvem som er skyldig i forbrytelsen og eventuelle andre situasjoner der andre folk er usikre på om noen lyver for dem. Hovedforskjellen i sesongene er at de går fra å samarbeide med FBI til å "utnytte"/"samarbeide" med politiet, ellers er det lite. 

Jeg er litt ambivalent til denne serien... for det første ble den tydeligvis kansellert, og ikke avsluttet, så siste episode oppleves ikke som siste episode. That sucks, for å si det pent. For det andre så savner jeg noe som skiller sesongene, det vil si jeg savner at de har et mål... mye av serien handler om personene i "the lightman group", og jeg synes forsåvidt at de får en sammenheng på den måten. Det kunne godt gått dypere, men greit nok. Men det stopper liksom der. Det er ingen seriemorder de skal fange, ingen spesielt vanskelig sak som de ikke finner løsningen på før i siste episode - ingenting de bygger opp mot. Jeg liker serier som har det, og derfor savnet jeg det. 

For det tredje så var det litt for mange "kjente" skuespillere med i serien. Da mener jeg ikke kjendiser, men folk som spiller i andre serier - f.eks dukket det opp en cylon (fra Battlestar Galactica...), og diverse andre jeg har sett i andre serier. Problemet med at slike personer dukker opp i episoder, er at de ALLTID spiller en semiviktig rolle, f.eks. skurken. Det viste seg å stemme i altfor mange episoder, og ødela litt av opplevelsen. Til seriens forsvar så er vel det egentlig en kritikk jeg bør rette mot andre serier, for da jeg søkte de opp oppdaget jeg jo at skuespillerne har spilt i de seriene jeg har sett etter de spilte i denne. Hvis du ikke har sett like mange serier som meg, så blir jo ikke det et problem riktignok... jeg så et par episoder med min bror og far, og de hadde ikke sett disse folka før. 

For det fjerde, og siste: Jeg trodde poenget med mikrouttrykk var at de skulle være vanskelig å se, men det framstilles som ganske enkelt i serien... men de må gjerne det for å kunne vise det på en underholdende måte?

Jeg har altså en del innvendinger, men likevel slukte jeg serien, og var skuffet da jeg oppdaget at det ikke var flere episoder. Jeg liker karakterene, og jeg liker konseptet. Hadde jeg måttet vente ei uke for hver episode, så hadde jeg nok ikke hengt med gjennom hele serien, men når jeg hadde tilgang på alt (netflix er en fin ting), så ble det en god opplevelse. 

8/10

KRR206: Underworld: Evolution

Marcus, den første vampyren, har våknet - og han er på jakt etter sin bror, den første varulven. Historien om Selene og Michael fortsetter der den slapp, der Michael må lære å takle den han er, og det viser seg at Selene er sentral for å finne varulven. 

Noe av det jeg liker med Underworld (enern) er at den hinter om historien rundt, både om en fortid og en fremtid. De andre filmene, som denne og Rise of the Lycans (den neste filmen, som jeg ikke kommer til å se med det første), utdyper den historien (ikke Awakening). Jeg ser på den måten verdien i filmene, men de mangler noe som enern har, eventuelt så klarer de bare ikke å følge opp godt nok. Alternativt kan vi bare kalle en sko for en sko: hvor spennende er det egentlig med en dum vampyr på leit etter et varulvmonster, for å slippe det løs? Jeg liker filmen godt nok til å se den ørten ganger altså, men jeg tror den kunne vært bedre. 

6/10