ORR365 (cont.): Star Wars VII - The Force Awakens

Så var jeg endelig ferdig med dette prosjektet.. Tok meg nesten to år. Etter den originale utfordringa har jeg sett film i eget tempo, og det viser vel at jeg ikke akkuratt er en serie-binge-addict eller noen Oslo Kino lenger flår... Hvorfor har jeg HBO/netflix/sumo igjen?

Som en forhåpentligvis verdig avslutning så jeg noen dager etter premieren denne filmen. Ganske langt fra noen stor Star Wars fan som vist av de andre skriveriene, var egentlig de eneste forventningene mine at de skulle være bedre enn de prequelene som kom ut sist det var filmer. Og at de holdt seg til å være Star Warsy, i motsetning til for eksempel Spectre som knapt føltes som en James Bond film.

De holdt seg helt klart til å være Star Warsy. Siden jeg ikke sitter på noe info om hvordan de spilte inn, så er umiddelbart magefølelsen at de spilte det i alle fall på fysisk sett, om ikke ute i naturen. Langt mindre bluescreen/cgi bullshit som var åpenbart synlig. Frafallet av pretensiøst bullshit som ep 1-3 stort sett var dialogmessig (midiklorians og taler i senatet?) til humor og personlig kjemi mellom karakterene. Comic relief var stort sett av "bakgrunnskarakterer" som ga masse fliring uten å drite ut seg selv eller andre. BB-8 er kanskje den morsomste ikke-menneskelige karakteren jeg har sett i noe media noensinne for eksempel. Det at det er åpenbare eventyrvirkemidler (som å prøve ting tre ganger) og et mer religiøst preg over the force igjen, samt totalt fravær av troverdig realisme gjorde det ekstra bra sånn sett.

Mine problemer med de gamle Star Wars filmene er også tilstede. Kanskje mest fordi de har brukt om igjen ganske mye av den originale triologien (kanskje for å si til fansen at det er de de tar utgangspunkt i, og samtidig si farvel til dem?). Eller at de overdriver enkelheten av å få med seg ting; at de gjentar hvorfor de er på stedet de er noen ganger så seern skal huske det. Eller at det er flust med "viktige" karakterer som har bare noen få linjer, og bare er med for å introduseres. Denne filmen definerte enda mer hvorfor jeg likte Empire Strikes Back så godt; den kasta et lite knippe karakterer gjennom en kvern som forandret dem og relasjonene deres; her skulle jeg virkerlig ønske de hadde fokusert litt mer på noen få. Så håper inderlig at VIII er som en ny Empire med samme ide, bare for de nye folka.

I motsetning til forrige gang det kom filmer og jeg dro bare for å se hva Lucas ville heller enn fordi jeg ville se filmene fordi de var bra; er jeg virkerlig optimistisk for hva Disney gjør med detta. En eller annen kombinasjon av BB-8/Rey/Finn/Poe i filmer framover garanterer at jeg vil se i alle fall. At Rogue One som kommer neste jul har Mads Mikkelsen og Donnie Yen blant annet gjør at jeg plutselig har fått forventninger til hele franchisen igjen...

Det at for første gang på lenge var noe å få ut av å se filmen i 3d hjalp også litt på. Uten at det var nødvendig for å få mest ut av den, som Avatar. Bra mellomløsning.

8/10.

ORR364 (cont.): Flukt

Så denne på kino i de dager den kom ut. Huska den som en grei underholdningsfilm, ganske tung på tropes bare at lederrollene var kvinner som en slags spinn. Dette stemte ganske godt når jeg så den igjen nå...

Familie blir overfalt (på en eller annen vidde?) av banditter, som tar med seg dattera i familien fordi ledern i banden sier det. Som filmens tittel insinuerer handler det om denne personens flukt. Den gjør ingenting særlig nytt og spennende ift sjanger; men samtidig ingenting forferderlig dårlig heller. Sjeldent spennende kampkoreografi til norsk film å være, passende natur og folk og bra pacing gjør det til en severdig film hvis man ikke har krav til historie og plott fra sånne filmer, da.

6/10.

ORR363 (cont.): Appleseed Alpha

En fleshbag og en cyborg skylder en skurk i postapo samfunn tjenester, men under et opprydningsoppdrag støter de på noen de ikke stoler på, men likevel stoler på. Og bestemmer seg for å gi faan i hva de egentlig holder på med for å hjelpe dem. En blanding av syn på menneskeheten og krig, transhumanisme og veldig typisk anime mecha-greier følger. Som en del annen anime på film blir spesielt dialogen litt håpløs når den er dubba/oversatt: virker fjern og ofte lite sammenhengende. Klarer ikke helt bry meg om noe i filmen, selv om det penser inn på en del interessante ting. Animeringen er det ikke noe å si på heller, uten at jeg helt er noen fan av animerte greier så kanskje ingen kjenner.

Egentlig rimelig lik Elysium som seeropplevelse; det var ganske mange scener som ikke ga filmen noe som helst. Type overtale seg selv om at de gjør det rette, gjerne ved å ombestemme seg litt fram og tilbake samme scene. Uten at noen kommer med noen særlig argumenter bortsett fra flåseri.

4/10.

ORR362 (cont): Elysium

Som i utgangspunktet en stor fan av District 9, småpolitisk science fiction og transhumanisme, burde dette være en perfekt film for meg... Men på et vis klarer den ikke være særlig interessant. Matt Damons karakter lever på den fattige jorda, og en blanding av gamle drømmer og umiddelbart behov vil ha komme seg til den rike romstasjonen. Faktisk overdriver filmen noe voldsomt akkuratt hovedrollens motivasjon; tre fjerdeler er en blanding av tilbakeblikk, vise hvor stor forskjellen er og gi fler plottpoenger til å komme seg til helvete bort fra jorda. Og så mixe inn litt teknodilldall. Dette blir rett og slett ganske kjedelig; enten kunne man kutta store deler for litt bedre pacing, eller tatt opp andre ting.

Rett og slett virker det som en ganske dårlig klippejobb kanskje, hvor noen har gjort et feil valg et sted?

4/10.

ORR361 (cont.): Star Wars VI: Return of the Jedi

Når jeg først så disse filmene, var dette favoritten umiddelbart. Hele bamser vs stormtropper og The Temptation of the Christ greia, eller hva det var. Dog er dette filmen den som egentlig stoler mest på effekter, og en del av karakterene går tilbake til å være konsepter gjennom hele filmen uten egentlig å være noe annet. Stort sett blir hele filmen bært av Ewokene og droidene igjen når jeg ser den igjen, og at resten er greit nok som filler.

7/10.

ORR360 (cont.): Star Wars V: The Empire Strikes Back

Dette har vel stort vært den eneste Star Wars-filmen jeg har syntes har vært en god film over tid. Hovedsaklig pga karakterutviklinga; det er god kjemi mellom rollene i scenene, ok manus og de forandres merkbart under filmens gang. Mysteriepreget man fikk servert første gang man så den er selvsagt borte, men synes en del av actionscenene har temmelig bra koregrafi gitt den tids begrensninger. Men jeg klarer ikke la være å se en del hull med en del av innholdet, som gjør at jeg faser helt ut i en del av scenene.

R2D2 står nesten for alt av favorittscener i denne filmen.

8/10.

ORR359 (cont.): Star Wars IV: A New Hope

Litt bitt av hypen for Episode VII, og med en evighet siden sist jeg så den originale triologien ble det visst et besøk. Egentlig ingen stor fan som kanskje prequelpostene hinter litt om. Denne var heller ingen høydare å se igjen... Selv om jeg liker noen av konseptene, blir det hele en relativt erketypisk eventyrfilm med et snev av interessante karakterer og replikker. Det er i og for seg ingenting jeg vil direkte utsette på den heller; men etter å ha blitt bortskjemt med så mye de siste årene når det kommer til samme genre holder det ikke med nostalgi.

Synes slutten på filmen er høydaren; med tanke på de teknologiske begrensningene har de virkerlig gjort max ut av romkamper.

7/10.

ORR352-358 (cont.): Rome (sesong 2)

Denne sesongen av serien har vært en favoritt lenge. Og det var en morsom runde denne gangen også. Det som er best med det hele, er hvor solide skuespillerne er til å fylle rollene sine. Nina Gold ser aldri ut til å gjøre feil med castinger... Pullo og Vorenus er vel de som bærer serien mest; men Oktavia og mor Julii er de som egentlig viser best utvikling underveis, gitt relativt lite å jobbe med bortsett fra omgang med et begrenset antall andre personer.

Det faktum at det er mer litt slagscener og litt sånn gjør at det blir litt mer spenstig også. Har igrunn absolutt ingenting å utsette på denne sesongen...

10/10.

ORR351 (cont.): Spectre

Hva forventer jeg av en Bond-film? Korte scener, humor, lettbente actionscener og larger than life-roller som ikke trenger mye kameratid før man tar tegninga. Hva har denne filmen? Ingen av de delene. Istedenfor går det i lange scener uten mål og mening, ingen i salen lo i det hele tatt under hele filmen, en actionscene hadde et flik av underholdningsverdi og selv med Waltz i en ikonisk rolle var samtlige roller totalt forglemmelige. Dette var rett og slett masseprodusert skrot.

4/10.

ORR345-350 (cont.): Penny Dreadful (sesong 2)

Denne sesongen er bygd over samme lest som den forrige; den følger en gruppe folk med overnaturlige evner med hver sin historie. Denne gangen er det Vanessa Ives sin bakgrunn som er hovedpulsåren; masse hekseri.

Serien er fortsatt "HBO-like" med masse gørr, T&A og dysfunksjonelle folk. Litt som sesong 1 blir det veldig oppstykket som fører til at jeg aldri helt ble knyttet til noe i serien. Masse sånn karakterskuespill blir gjort, men oppbygningen av det hele gjør det til et gjesp. "Sjokkering" bare for å sjokkere uten nevneverdig poeng, aldri skummelt, det hele bare renner ut i kjedsomhet.

5/10.

ORR344: The Martian

Jason Bourne blir etterlatt på Mars (man trodde han var død) av sine austronautkompiser. Han overbeviser seg selv om at han skal klare seg på et vis; og bruker botanistsuperevnene sine for å prøve seg på dette.

Filmen er ganske lang, og har en blanding av McGyver-aktig flikking av ting for å holde seg gående, NASA som må forholde seg til dette og de astronautene som forlot ham må forholde seg til dette. Det var en god dose pen filming, litt morsomheter og veldig lett vitenskapsporno (som droppet ganske mye elementært, som stråling for eksempel). Jeg ble litt sittende som med bølgen og gjette meg til hvordan spesielle scener ville utspille seg, men ikke på langt nær like mye. Det hele ble "ok", men mye var gjort av å se den på kino tror jeg. På tv eller hjemme antar jeg at jeg ikke hadde likt den noe særlig.

7/10.

ORR343 (cont.): Captain America - The Winter Soldier

Akkuratt som den første Captain America filmen føltes som en b-krigsfilm; føltes denne som en dopa Jason Bourne-film. Organisasjonen Captain America jobber for har blitt infiltrert, og sammen med de få han kan stole på (hovedsaklig Black Widow) må han drive med spiongreier (som jo ikke er hans forte, blåøyd idealist som han er) for å nøste opp skurkene og finne ut hvem han skal banke opp for rettferdighet. Dette funker overraskende bra; godt hjulpet av at Black Widow (som i alle andre marvel-filmer) har en stil som passer veldig godt til ideen. Samtidig som ulikheten er såpass stor til Cap Am at det blir en interessant kombo hele veien. Når i tillegg fiendene er litt mer nære enn bare standard crazy badguy, blir det hele enda bedre. Det er i tillegg en sosial kommentar der et sted om overvåkningssamfunnet også videre, men veldig hamfisted er det bare en god detalj heller enn noe man kan selge filmen for.

Favorittøyeblikk var da den kvinnelige ministern gikk bananas mot slutten.

9/10.

ORR342 (cont.): Bølgen

En geolog skal flytte fra Geiranger til Stavanger, men dagen han skal flytte skjer det uregelmessigheter med fjellet han har kontrollert en stund. Ting går åt skogen (eller åt bølgen), og de vanlige katastrofefilmklisjeene skjer, hovedsaklig det å finne sine nærmeste før, under og etter katastrofen. Jeg har aldri helt klart å bli revet med av katastrofefilmer; jeg blir aldri helt grepet av noen spenning, innlevelse eller noe. Så også når jeg så denne; 10 minutter inn begynte jeg å studere scenesettinga, bruken av musikk osv istedenfor å bry meg om selve filmen. Derfor blir det helt umulig for meg å si noe om filmen i det hele tatt er en god katastrofefilm eller ei; jeg vet bare jeg ikke skal se en til på lang, lang tid.

3/10.

ORR341 (cont.): Captain America - The First Avenger

Dette var en merkerlig film. En fyr som ikke har en plass i hæren under andre verdenskrig, blir gjort eksperimenter på før han blir ansatt i PR bizen til den amerikanske hæren. På et tidspunkt finner han ut at han skal være en superhelt i en krigsfilm mot okkulte naziforskere; og b-film momentene oser praktisk talt ut av skjermen. Jeg tror ikke jeg husker noen av detaljene fra plottet; men det var stort sett en underholdende film. Mer i dybden tror jeg ikke det er mulig å gå...

Favorittøyeblikk var mot slutten hvor Cap ikke fikk kyss av øverstkommanderende.

7/10.

ORR340 (cont.): Fantastic Four (2015)

Fem ungdommer bygger en portal til en annen dimensjon, finner en energikilde, noe går galt og fire av dem får superkrefter. Inntil de må slåss mot den femte er det et lass intetsigende taler, intetsigende samtaler og intetsigende action. Det eneste som var "morsomt" med filmen er i starten hvor den kvinnelige hovedpersonen kommer med noen tanker om pattern recognition, bare for at filmen følger kalkun patterns gjennom hele oppkoket av copy/pasting av manus fra andre elendige filmer, og så "modernisert" dem litt.

Dette var virkerlig bortkasta tid å se på kino. Spørsmålet jeg stiller meg er: vil Fox bare ri på Marvel-bølgen og satse på at de tjener inn pengene de brukte bare i kraft av at det er så mange andre gode Marvel-filmer som kommer ut? Uten å bruke en tanke på kvalitetssikring og bare cashe inn for å holde kontrakten gående... Den kan virke sånn i alle fall.

Noen av effektene var ganske bra, dog.

2/10.

ORR339 (cont.): Terminator Genisys

Arnold gjør comeback i en Terminator-film. Hyr inn en av de hotteste skuespillerinnene om dagen. Bland inn ekstra mye tidsreiser og en endring av morderrobotene til noe som kan minne om en dæsj transhumanisme. Det er filmen.

Er normalt ikke så glad i filmer der store deler av filmen blir brukt til å forklare seg selv og sitt kosmos, for så å mixe det opp med noen taler, eksplosjoner og comic relief. Men her var det ikke så ille som jeg trodde underveis. Noen av konseptene var interessante, eksplosjonene allrighte og Arnold fungerte fint som comic relief (selv om jeg forstår haterne som ikke liker at franchisen plutselig har blitt en slags komedie) - som reddet det fra å være en kalkun, og ble en ok popcornfilm istedet.

Ikke at jeg vil se den igjen, eller håper noen gjør det samme med en film franchise jeg fortsatt er glad i.

5/10.

ORR332-338 (cont.): Game of Thrones (sesong 5)

GoT har vært en mixed bag for meg så langt. Litt som bøkene der; bok 1 og 2 fikk meg hekta, resten har vært ok eller meh. Antok de ville gjøre en god del endringer til denne sesongen, siden de ville ta igjen bøkene og rollebloaten osv ville gjort serien til Days of Our Lives hvis de ikke gjorde noe. Heldigvis fjerna de en skokk folk, så man kunne fokusere på en del av de samme... Men noe av problemet (som i bøkene) er at det er svært få interessante personer igjen. Night's Watch og Daenryscrewet er et stort gjesp, Lannisterne er fortsatt noe for seg selv, men ender bare opp i teite situasjoner - de har ingen umiddelbare "motstandere" som gjør at de bevarer morroa. De Starkene som er igjen får bare brutale scener... Boltons og Baratheon er endimensjonale og kunne godt klart meg helt uten dem - mens Greyjoys er kuttet helt.

Episode 8 var bra saker, men det var vel den eneste episoden jeg egentlig likte. 3-4 episoder var bare smør på flesk brutalitet uten at jeg helt ser hva det gjør for å få historien til å bli bedre; de kutta rollebloaten, men intetsigende samtaler, intriger og brutale handlinger beholdt de. Hvis ikke både Martin og serieskaperne skjerper seg litt, nærmer man seg makkverk her.

6/10.

ORR327-331 (cont.): Black Sails (sesong 2)

Dramaet om jakten på det spanske gullet fortsetter. Den forrige sesongen endte opp med ganske heftige cliffhangere, som bare blir delvis løst denne sesongen før den avslutter med cliffhangere i samme bane. Gjesp?

Har mange av de samme problemene med denne sesongen som jeg hadde med den forrige sesongen. En blanding av manus og hvordan skuespillerne spiller rollene produserer ikke et resultat som jeg synes er interessant. Anne var et unntak forrige sesong, men hun blir dratt litt ned av de andre her, med noen unntak. Actionscenene er noe bedre, men mange av dem har jeg glemt rett etter jeg har sett en episode. Kostymene og sånn føles lite passende stort sett, uten at jeg skal si om det passer historisk eller noe. Historien prøver igjen mer karakterdrama, hvor noen av folkene har flashbacks til tia før piratdagene, men det hele blir bare mer overfladisk av det. Det er noen twists, men ingen som overrasker eller er noe sjokkerende...

Det hele blir litt som Vikings: på grunn av settingen/konseptet VIL jeg like det, og derfor ser jeg det - føler jeg bare må gi det en sjanse til. Men det hele ble bare kjedelig, uten at det noensinne ble horribelt.


5/10.

ORR322-326 (cont.): Black Sails sesong 1

Kaptein Flint har en plan om å kapre et skip med spanske skatter, men pga litt trøbbel mangler det en side i en skipsloggbok; sesongen handler stort sett om å pusle sammen loggen mens mannskapet havner i diverse intriger i piratbyen de har base i. Hvor "urmennesket" hersker, ihvertfall sånn dagens serier framstiller dem - drekking, puling og vold (og noe brorskap og ambisjoner, kanskje) er det som teller. Passer bra at det er på HBO Nordic med andre ord.

Relativt ambivalent til denne serien. Historien er like tynn og kjedelig som i Vikings, og mesteparten av karakterene er rimelig dølle. Kostymene osv føles ofte ut som noen som har sett noen legofigurer og kopiert det hele. Mesteparten av folka er bare heite i topplokket, uten at det er morsom vri på det hele som det er i Banshee. Så hvorfor så jeg plutselig 6 episoder i strekk? Mest fordi Anne Bonny er en solstråle (noe ironisk gitt rollen) gitt omstendighetene; den eneste som har fått passende kostyme, den eneste som får fram det ustabile i en karakter i en slik setting på en god måte (hovedsaklig bare ved ansiktsuttrykk), hvor hun sliter med at hun er pill råtten, men har lojaliteter, et snev av en slags moral og et visst kompleks mot overklassen gjør at hun egentlig redder serien på egenhånd. Det at hun som spiller Bonny er britisk adel og modell, gjør det hele deilig ironisk på toppen. Serien har noe action, men ingenting verdt å snakke om (tross alt Michael Bay).

6/10.

ORR321 (cont.): Mad Max - Fury Road

Som en person som ikke er noen fan av postapokalypse, biljakt eller filmer hvor de ikke driver med noe særlig rolleutvikling, virket denne filmen ganske teit. Kort fortalt handler den om ei krigsdronning som bestemmer seg for å stikke av med overhodets "skatt", og så tar overhodet og alle kumpanene han kan finne opp jakten på henne. Og det er filmen, jakten. Det tar kanskje 30 sekunder fra filmen starter til det er en biljakt, så noen minutter med en slags introduksjon til alle partene, før det er tut og kjør i to timer i strekk sånn ca. Og for et herlig rush det var! Jeg er heller ingen fan av overdrevne effekter hele tia, men her var det så latterlig bra lagd - mesteparten av scenene var ren og skjær filmkunst! Det har blitt sagt at Charlize Theron har den egentlig hovedrollen her (og ja, hun sier langt mer enn Max sier, og er drivkraften her) men egentlig er det den bisarre verdenen og veien som er hovedpersonen her, resten er bare insekter som farter rundt der.

Egentlig er det ikke mer å si, den er bra, litt som Boyhood, fordi den gjør sin greie fult ut, og bryr seg ikke stort om å ta med andre ting man kanskje skulle forvente av en film. Sømløse actionscener, bisarre konsepter som ikke blir pretensiøse eller bare teite, men hele salen ender opp med å si "åhåhå", det er nesten for godt til å være sant at noen faktisk kan lage sånne actionfilmer.

10/10.

ORR315-320 (cont.): Vikings (sesong 3)

Oppfølgerserier er oppfølgerserier. Denne sesongen er delt opp i etterslep fra "ting som skjedde før" (diplomati i England, interne uenigheter i "gjengen" og religion), som går over i "vil seile til nytt sted" fasen med forbedrelser til turen, og så dra på viking til nytt sted (denne gangen Paris). Nøyaktig bygd opp som de forrige sesongene med andre ord. Nøyaktig det samme gjelder karakterene (en rimelig viktig rolle dør, de går gjennom noe av de samme personlige problemene osv). Og kostymene, settene og den type ting er like knall som det var i de forrige sesongene.

Med andre ord: likte man de forrige sesongene, liker man denne sesongen. Og det gjorde jeg. Enkeltscener og episoder var litt jojo igjen; en hadde en sånn typisk greie søstra mi sier om HBO serier - "det er et kostymedrama BBC kunne lagd, inntil de putter inn noen nakne damer uten grunn på tilfeldige tidspunkter", men i motsetning til HBO virker det bare som de føler dem må ha med i hver episode her, FORDI. Noen ganger passer det, andre ganger er det bare øyerullende håpløst. Det samme gjelder motstanden: noen av "slemmingene" er håpløst kjedelige og vanvittige idioter så episodene med dem i blir bare meningsløse, før noen batter ballen ut av stadion i rollen sin, og er smart konstruert. Noen ganger lurer jeg på om det er noen store talenter som gjør en del ting, også har de ikke tid/råd til å få dem til å gjøre alt, så de har fått inn noen random interns til å fikse noen rester. Vet egentlig ikke om noen andre serier hvor det er så slående...

7/10.

ORR314 (cont): Avengers - Age of Ultron

Denne filmen er virkerlig en oppfølger... En storskurk med et par løytnanter og et lass trashmobs ypper seg mot en gruppe superhelter, som må redde verden. Hele oppbyggningen av filmen er over samme lest også; de gjør noen småjobber, bonder litt, storskurken viser seg, kompliserer innad i laget, osv etc. Overflaten er selvsagt forskjellig, og det er en vedvarende historie som ikke er så saklig for de av oss som ikke har sett alt hittils - og det at gruppen (antar skuespillerne) ikke virker å ha hatt det like morsomt med onelinerreplikkene som de hadde det i den første. Istedenfor er det langt mer karakterbygging, spesielt Natasha og Hawkeye får langt mer screentime og mer dybde enn i den forrige. Som jeg synes er fint, siden begge to ikke er så håpløst endimensjonale til tider, og actionsekvensene deres ikke er like mye bygd på overdrevne cgi effekter i Michael Bay skala. Det er noen greier om krig og fred, og hva som gjør helter til helter og sånn også. Men mest smadring av morderroboter.

Helt grei, men når ikke nivået til Guardians eller forrige Avenger.

7/10.

ORR313 (cont.): Ex Machina

En ansatt i et "verdensledende internettsøkeselskap" vinner muligheten til å møte sjefen i selskapet som har trukket seg tilbake for å bli eskentrisk forsker (som ikke tar telefonen selv om det er presidenten som ringer), og det viser seg han skal bidra i et forskningsprosjekt som omhandler AI. Han skal teste AIen ved navn Ava for å sjekke om "hun" har passert punktet hvor hun "lever" eller hva man skal kalle det på norsk ved å intervjue henne. Det hele foregår inne i et lettere klaustrofobisk kompleks, og ved siden av spørsmålet som er i alle sånne filmer "hva er et menneske" ift "hva er en maskin", er det en dose mysterie om hvem som har hva slags motiver.

Filmen funker bra, hovedpoenget blir godt tatt opp, og både den eksentriske oppfinneren og Ava har et bra manus og gode skuespillere. Han som skal intervjue funker bra i noen scener, mens andre scener føles ikke relevante og er forglemmelige - det samme gjelder den japanske hushjelpen. Så filmen ga hva den lovte, og klarte å putte det inn på under 2 timer - men pga litt ustabile scener ble det bare bra, istedenfor fantastisk.

8/10.

ORR308-312 (cont.): Penny Dreadful sesong 1

Var en Draculafilm jeg så tidligere i denne utfordringa som vel var WBs forsøk på å lage en slags superheltfilm av de "klassiske" viktorianske grøsserbøkene. Som ikke fungerte så bra.. Denne serien prøver å samle alle karakterene som dukket opp i bøker som Dracula, Frankenstein, Dorian Grey også videre - sentrert rundt en eldrende utforsker hvis datter tydeligvis er fanget av noe overnaturlig, som samler en gjeng for å hjelpe til med å finne henne.

Serien er ganske tro mot kildematerialet, har et greit manus, skuespillere som takler rollen bra, gode kostymer og er generelt ganske morro å se på hvis man liker akkuratt denne typen genre. Eva Green er kanskje Eva Green (hun er jo snart typecasta mer enn Bruce!); men er noen scener hun får gjøre litt annet enn å spille på sex eller være fullstendig psyko. Frankenstein er kanskje den som klarer nerd/beist/sår forandringene best, dog.

Det eneste jeg har å klage på, er at de hiver inn masse personer og plott i starten av serien, og såvidt penser inn på dem alle underveis, som gjør at mange av plottene er veldig tynne og renner ut i "whatever" - dette gjelder spesielt hovedplottet. Som en følge av dette forblir karakterene også veldig endimensjonale, nesten 100% ren trope. Så det blir aldri noe mer enn "bare" morsomt.

8/10.

ORR302-307 (cont.): Banshee (sesong 1)

En fyr sitter inne for ran i 15 år, når han kommer ut prøver han å oppsøke eksen som også var med på brekket hvor han ble tatt - bare at hun er gift og har barn og lever under ny identitet. Siden han ikke gir seg tar han over som sjeriff i byen... Men både fortiden og grumset i byen (rasister, indianere, eks-amish, amish, bondetamper også videre) gjør at det hele blir en suppe, som som regel ender opp med slåssing eller skyting.

Sentralt i serien er at det er mer HBO enn HBO er. Hovedpersonen, Hood, er noe jeg vil kalle arkaisk macho. Majoriteten av damene i serien har en tendens til å miste alle klærne etter 5 sekunder i rom med ham (som fører til rikelig med T&A). Han er impulsiv, har ingen selvkontroll, hissig og tenker svært lite. De to tingene gjør som regel at han havner i trøbbel, hvor ting må løses med vold - hvor det dreier seg om å vinne, ingen ære eller fancy ideer. Pule, drepe og stjele - det er egentlig hva livet hans er. Birollene har som regel langt mer saklige personligheter (selv om absolutt alle i serien er forstyrra på et vis), og redder det hele fra å være bare øyerulling. Actionscenene er ofte bedre enn alle filmer i samme "setting" med unntak av den første Bourne-filmen, og det er vel egentlig det serien vel er ute etter.

Som en hardbarka actionserie er dette fantastisk. Men er man ute etter plott som har bevegd seg forbi noe som ble skrevet på akkadisk for 5500 år siden er det kanskje greit å velge noe annet.

8,5/10.

ORR301 (cont.): The Gunman

En generisk "noen blir jakta på" actionfilm ala Taken, bare med Sean Penn istedet. Slår seg inn i følget på skuespillere litt oppi åra som tjener gode penger på filmer med et slags mysterieplott som ikke er noe særlig, hvor man putter inn masse eksplosjoner og skuddvesklinger. Denne varte ca 2 timer, hadde plott til en 15 minutters episode av en tv-serie (eller mindre) og ganske mye action. Ingen komponenter i filmen var nevneverdig minneverdig, skuespillerne hadde greie prestasjoner (Bardem et stykke foran alle andre) og actionsekvensene var på ingen måte dårlige. Men dette er vel det nærmeste man kan komme en nullrisiko Hollywood-film om dagen; dog var det det laveste antallet publikummere jeg har sett på en premiere siden Pompeii i Oslo...

5/10.

Rerun! Failed - eller?

Da endte det med 324 av 365 for meg denne gang. Sist ble det 315, så jeg er fornøyd - ikke bare har jeg sett mer enn jeg gjorde sist, men jeg har jo også slått Oguleth. Woho! Men nå orker jeg ikke å blogge mer film/serie på ei stund.

For meg er den største utfordringen med denne utfordringen bloggingen. Jeg sliter så med å få blogget like hyppig som jeg ser, noe som førte til at jeg hadde en backlogg på minst 30 filmer i et halvt år (minst). For i motsetning til Oguleth, så elsker jeg å binge, spesielt serier. ELSKER det. Jeg kan få ordentlige abstinenser når jeg ikke har en serie jeg kan se fra ende til annen. Problemet mitt kommer når jeg må tenke over hva jeg ser, og skrive om det. Jeg ønsket i utgangspunktet ikke å telle med alle seriene jeg ser, dels fordi det ville bety at jeg måtte tenke over alt tullet jeg ser, og dels fordi det ville bety at utfordringen ble litt for lett.... Det er ikke egentlig skryt, men mer en innrømmelse av hvor ille jeg er når det kommer til serier. De seriene jeg har tatt med har vært serier jeg vanligvis ikke ville tatt meg tid til å se, men som jeg nå altså har sett. Det er vel det positive med denne typen utfordring er at jeg får sett ting jeg vanligvis ikke ville sett.

Nå skal jeg gjøre noe annet jeg også elsker: Jeg skal se filmer om igjen og om igjen. Flere ganger på ett år. 

Hvis jeg skal trekke fram noen filmer jeg vil anbefale videre:

Now is good

If I stay

Trash

Takk for vel overstått utfordring, Oguleth!

Rerun - refailure

Etter en god start, og en litt bouncy vei fram til novemberish, gikk det fullstendig i stå, og klarte knapt nå 300 "filmer". Som nesten er dobbelt så mye som ved første forsøk...

Dødaren denne gangen kan sies å være Buffy sesong 5, ikke nødvendigvis fordi den sesongen var horribelt dårlig (mye annet jeg så var laaaangt dårligere tross alt), men fordi hele binge-ideen ikke funker for meg, jeg brant meg ut på å se mange episoder når jeg hadde tid etter hverandre, når jeg egentlig blir rastløs/lei etter en film/episode av noe og må gjøre noe annet. (Som med lesing, spilling og alt annet i realiteten av hva jeg gjør.) Hadde jeg klart en greie per dag hadde det kanskje funka, men skippertaksseeing gjør meg bare lei og havner enda lenger bak, som gjorde at jeg aldri kunne ta igjen det jeg hang bak.

I realiteten virker denne utfordringa mot sin hensikt - i motsetning til å se masse kvalitetsfilmer/serier ble det stort sett til at jeg så ting som var lett tilgjengelig eller ikke krevde noe - som sett på karakteren jeg ga mye. Utfordringa hadde funka bedre med noe mer kvalitetsretta heller enn kvantitetsretta; en liten liste med filmer man føler man burde sett, serier man burde se kompakt, den type ting. Som krever mindre bloggoppdateringer også..

For science skal jeg fortsette med å oppdatere hva jeg ser i vanlig tempo her, bare for å se hva slags tempo jeg EGENTLIG ser ting i. Skulle ikke forundre meg om jeg bruker to år på de siste 65 filmekvivalentene :)

Høydepunkt:
Battlestar Galactica (serie)
Boyhood (film)

Bunnpunkt:
True Blood (serie)
Jupiter Ascending/Lucy (film) [ikke nødvendigvis kvalitet, mer brytningen forventning/realitet]

Gratulerer til Kudi som slo meg på målstreken, og strengt tatt klarte utfordringa hvis hun hadde tatt med alt hun så tilsynelatende...

KRR324: Æon Flux

Æon Flux er en snikmorder (heter det virkelig det? leiemorder ble litt feil...) som jobber med ei gruppe opprørere som er ute etter å styrte myndighetene. Halvveis inn i oppdraget med å ta ut lederen, oppdager hun imidlertid at ikke alt er som hun trodde.

Jeg fryktet at filmen skulle være langt dårligere enn den viste seg å være, men jeg er usikker på om det gjør den bedre enn den egentlig er? Som hjernedød action innen sci-fi-sjangeren, så var det en helt grei film. Hvis noen skal tvinge meg til å tenke over innholdet, så vet jeg sannelig ikke hva jeg skal mene... så jeg lar det være. 

6/10

KRR321-323: Jericho, Sesong 2 (av 2)

Etter alt kaoset i første sesong, handler sesong 2 mer om arbeidet med å gjenopprette orden i USA. Det vil si, det heter ikke USA lenger. Landet er nemlig delt i tre, en del opprettholder troen på USA, en del har erklært uavhengighet som ASA (hvis jeg husker rett? Allied States of America?), og Texas anser seg selv som en uavhengig stat. Ordenen som oppstår har imidlertid en pris, som muligens er for høy for innbyggerne i Jericho... og støtter de egentlig den riktige delen av landet? 

Utfra traileren antar jeg at det er fansen som har skaffet serien en sesong til. Andre sesong er kun 7 episoder, og har kun en avsluttende funksjon - noe jeg kommenterte i anmeldelsen av Terra Nova at er viktig. Det er ikke tvil om at det hadde vært mulig å lage flere sesonger, men denne sesongen svarer på nok spørsmål til at den er tilfredsstillende avsluttende. Til min store glede dukket også Emily Rose opp i serien! Hurra! (hun spiller i Haven nå om dagen) 

8/10

KRR320: Oculus

Et søskenpar har opplevd noe av det verre man kan oppleve som barn: De har sett faren ta livet av moren, og sønnen har selv tatt livet av faren. De er imidlertid overbevist om at det var andre krefter i sving, og bestemmer seg for å bevise det. 

I filmen blir historien om søskenparet som barn og som voksne først framstilt på en ryddig måte, men jo lenger ut i filmen vi kommer, jo vanskeligere blir det å skille hva som har skjedd før og hva som skjer nå. Dette var en meget spesiell, og interessant, måte å framstille historien. Det er vanskelig å si at jeg likte filmen, men jeg ble oppriktig kvalm og tydelig påvirket av historien, så de klarte absolutt å trykke på de riktige knappene hos meg. Det var helt klart et godt valg for fredag den trettende! Slutten var også god. Uten at jeg skal si noe mer om den. 

Og for de som skulle lure på hvordan jeg fant på å se den: Katee Sackhoff spiller mora. Og jeg hørte/leste et sted at hun spiser en tallerken i filmen. Jeg ble nysgjerrig... og jada, hun spiser en tallerken, deler av den vertfall. Nå tror jeg ikke jeg har mer jeg kan se med henne... før fjerde sesong av Longmire kommer. *venter utålmodig*

8/10

KRR309-319: Jericho, Sesong 1 (av 2)

USA opplever at 23 bomber (atomvåpen) sprenger på samme tid, spredd over hele landet. Jericho er en liten by som ikke blir direkte berørt av bombene, men hele landet går i full krisemodus, og kaos hersker. Innbyggerne i Jericho gjør alt de kan for å holde seg selv i live, og samtidig bygge opp igjen infrastrukturen som trengs for å få igjen strøm, vann og mat. 

Rar som jeg er, så liker jeg hvor mye kaos som faktisk kommer fram i serien. Den kunne liksågodt blitt kalt Murpyhs lov - alt som kan gå galt, går virkelig galt. Jeg har vanskelig for å tro at et helt land i kaos virkelig ville gått mot hverandre slik som det skjer i denne serien, men kanskje jeg er for norsk? Det er uansett en god serie, med spenning fra ende til annen. Kanskje litt mye spenning til tider, og lite tid til å bli veldig godt kjent med karakterene, men sesongen er på over 20 episoder (nærmere bestemt 22), så det er jo nok av tid til å bli kjent med de sånn sett. 

8/10

KRR306-308: Tin Man (miniserie)

Tin Man er satt i the O.Z,, tilknyttet The Wizard of Oz, men en god del år senere. Vi følger D.G som bærer på en hemmelighet, som hun ikke husker selv. På veien finner hun tre menn, og sammen drar de for å redde dronningen og hele riket fra Azkadellias onde plan om å bringe landet evig mørke. Noe i den duren vertfall. 

Det tok litt tid før jeg klarte å plassere handlingen i denne serien til den i filmen, men etterhvert så begynte ting å henge litt mer på greip. Det var en sånn passe spennende historie, som endte opp med å bli noe helt annet enn jeg hadde sett for meg, og jeg ble positivt overrasket. Jeg er ikke veldig begeistret for skuespillet til Zooey Deschanel, det er noe med det som er så stivt og unaturlig... det er det også i denne miniserien, men det rundt er godt nok til at det går helt greit. Den blir litt lang, men også det var greit etterhvert. 

7/10

KRR305: Trash

Tre gutter som arbeider i en søppelhaug finner en lommebok, og ender opp med å løpe fra politiet når de bestemmer seg for å finne ut hva som er så spesielt med lommeboken. 

Trash er litt som den brasilianske versjonen av Slumdog Millionaire, riktignok uten den bollywoodske avslutningen. Det hele begynner ganske uskyldig med funnet av en lommebok, og ender med en revolusjon - nesten. Anbefales!

8/10

KRR304: Annie (2014)

Sukk, akk, og bevare meg vel! Annie 2014-versjonen er som 1982-versjonen, bare at historien og sangene er endret. Jeg kommer antagelig aldri til å forstå hvorfor de følte at dette måtte være en moderne Annie, i stedet for å lage en uavhengig musikal. De fleste sangene er de samme som i originalen, bortsett fra at de har tilsatt en mer moderne rytme - og fullstendig ØDELAGT sangene. Når det er sagt, så har jeg ingenting å innvende på stemmene, de kan synge. Kjenner at jeg synes litt synd på hun som spiller Annie, Quvenzhané Wallis, som tidligere har opplevd å bli oscarnominert for Beasts of the Wild, og har spilt i oscarvinnende 12 Years A Slave... for så å ende i Annie.

Det hender jeg liker å se på hvilke priser filmer er nominert til... og jeg kan meddele at filmen er nominert til to Razzie Awards: Worst Supporting Actress (Cameron Diaz) og Worst Remake, Rip-Off or Sequel. Det må være et under at de ikke vant. Cameron Diaz har riktignok vunnet en pris for "Actress Most in Need of a New Agent". I mine øyne var det helt feil å ha henne i den rollen hun var i, det var ikke overbevisende i det hele tatt. Det var ikke at hun gjorde en spesielt dårlig jobb, hun bare passet ikke inn. Tragiske greier. 

2/10

KRR303: Den Lille Havfruen 2

Vi følger datteren til Ariel, Melody, som drømmer om et liv i havet, og gjør det hun kan for å bli havfrue. Den Lille Havfruen 2 er rett og slett enern i revers, med alle de kjente karakterene fra enern - bortsett fra at Ursula (blekkspruten) er byttet ut med sin grønne søster Morgana. 

Jeg fikk en spørrende kommentar på hvorfor jeg hadde sett denne, og føler jeg må forsvare det med å si at den gikk på tv en kveld da jeg var på besøk hos noen av mine nieser. De syntes jo den var fornøyelig, men personlig er jeg ikke imponert. Den blir rett og slett litt kjedelig, og lett å glemme. 

4/10

KRR297-302: Terra Nova, Sesong 1 (av 1)

Menneskene har ødelagt planeten gjennom overbefolkning og overutnytting. Oppdagelsen av en rift som fører tilbake i tid blir redningen. Vi følger en familie som blir sent tilbake i tid, der de blir introdusert til livet som er etablert - i en verden full av ulike dinosaurer og andre farer. 

Jeg fryktet at en serie om mennesker og dinosaurer ville blir tåpelig, men den var langt bedre enn jeg fryktet. Det var en god framstilling av utfordringene som kommer det å etablere en sivilisasjon på et særdeles lite sivilisert sted, der man både starter på nytt og tar med seg holdninger fra det som er kjent fra før. Jeg sier ikke at det er veldig realistisk, det er ikke det jeg mener med "en god framstilling", men det er godt gjennomført. Jeg har også en teori om at denne serien lett kunne blitt ødelagt dersom den hadde fått mer enn den ene sesongen, så jeg er fornøyd med det også. Avslutningen var også avsluttende, noe som er viktig for helhetsopplevelsen. 

7/10

KRR296: Quest for Camelot

Excalibur forsvinner fra Camelot, og Kayley bestemmer seg for å sette etter sverdet og bringe det tilbake. På veien møter hun Garrett, en blind fyr som lever i skogen. Og en tohodet drage.

Her om dagen kom jeg ut på youtube-kjøret og fant den ene sangen etter den andre fra diverse tegnefilmer, deriblant denne. Musikken er altså et stort pluss i filmen, den er også til tider morsom og søt, og helt klart undervurdert. Den har alt en tegnefilm for familien skal ha, jeg mener altså at det ikke er en film kun for de små barna. Men jeg vet ikke om den er mulig å få dubbet til norsk... noe dagens barn muligens krever. Når det er sagt så husker jeg ikke om det var en dubbet versjon de hadde på biblioteket da jeg vokste opp... Uansett helt klart verdt å se om man liker tegnefilmer!

7/10

KRR295: Halo 4: Forward Unto Dawn

Vi følger livet til soldater under opplæring, da plutselig planeten er under angrep. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke aaaaner hva Halo er, bortsett fra at det er en spillserie om en fyr i en stor rustning som skyter. Tilfeldigvis har jeg Halo 4 til Xbox360, men orket bare å prøve et par minutter før jeg innså at jeg ikke hadde kontroll på kontrollen i det hele tatt. Jeg aner derfor heller ikke hvilken tilknytning denne filmen (som framstår som en serie på imdb, men netflixversjonen var én sammenhengende film) har til spillet.

Filmen vet jeg imidlertid litt mer om, ettersom jeg har sett den... og jeg syntes det var en god film. Jeg tror kanskje ikke jeg vil anbefale den til folk som overhodet ikke er interessert i spill, men selv uten å kjenne noe særlig til Halo-franchiset (jeg aner ikke hvordan det skrives) så var det ikke vanskelig å sette seg inn i universet de har skapt. Vi fikk innblikk i livet til en gjeng ungdom som forsøker å gjøre seg klar til å bli krigere, med deres ulike motivasjoner og ulike prestasjoner.  

7/10

KRR294: She's All That

She's All That er en klassiker innen kategorien "SE så pen jenta blir når hun bruker linser i stedet for briller!". Mulig kategorien har et bedre navn enn det... En fyr vedder at han kan få en lite attraktiv jente til å bli ballets dronning - og alt han egentlig trenger å gjøre er å bytte ut brillene med linser. Fantastisk.

5/10

KRR292-293: Stand-Up - Iliza Shlesinger & Danny Bhoy

Jeg satt en kveld og kjeda meg litt, noe som endte i starten på en reise gjennom Netflix's utvalg av Stand-Up. Det var mye som ikke kom gjennom nåløyet - det vil si, jeg startet på mange, men stoppet de etter noen minutter. Det var imidlertid tre jeg så, disse er på litt over en time hver, og jeg valgte å slå de sammen og la de telle som to filmer:

Iliza Shlesinger - Freezing Hot

Jeg kooooste meg gjennom denne. Iliza Shlesinger får virkelig satt fingeren på flere sider ved damer som jeg kan kjenne igjen, og som får oss til å framstå som utrolig snåle. Noe vi antagelig er. Jeg lo og koste meg. Og fikk absolutt lyst til å se mer - noe som resulterte i at jeg så de to under her.

8/10

Iliza Shlesinger - War Paint

Dette er et annet show med Iliza Shlesinger, som var overraskende vanskelig å finne på Netflix - men jeg fant den! Muhahaha. Begge showa er av samme slag, de handler om hvordan damer er, og hva de (vi, heter det kanskje) gjør for å få oppmerksomhet fra hankjønn. Jeg likte bedre Freezing Hot enn War Paint, men lo og koste meg med dette showet også. Jeg kan absolutt anbefale Iliza Shlesinger, men kanskje først og fremst til hunkjønn.

7/10

Danny Bhoy - Subject to Change

Danny Bhoy var ikke like morsom som Iliza, men langt morsommere enn flere av de andre jeg prøvde. Og han er virkelig en mester i digresjoner. Forholdsvis god på å bruke ulike dialekter, men en selvironisk skotte er morsomt i seg selv. 

7/10

KRR291: Faces in the Crowd

En thriller om ei dame som blir angrepet, og slår hodet slik at hun ender opp uten evnen til å kjenne igjen ansikter. 

Sånn passe spennende og forvirrende film. Milla Jovovich er jo en fornøyelse å se på, hun har en spesiell evne til å være både utrolig sårbar og utrolig tøff. Vanskelig å ikke like filmer med henne, har jeg oppdaget. 

7/10

KRR290: I Am Number Four

Noen som vet hvorfor jeg så denne på nytt? Jeg er litt usikker selv. Mine ord fra 17.mai i 2011 holder fremdeles: Ikke spesielt spennende, men grei (og rimelig hjernedød) underholdning. 

I Am Number Four handler om en fyr - nummer fire, som kommer fra en annen planet. Hans planet ble tatt over av aliens, som nå jakter ham og en gjeng andre aliens. Nummer en, to og tre er allerede drept, så nå er det nummer fire som står for tur. 

Det er en film som tydelig åpner for en oppfølger, men jeg har mine tvil om at den kommer noengang. Den er på en måte for lite av for mye - drama, high school-film, sci-fi, action osv osv. Litt av alt, men ikke nok av noe. 

5/10

KRR289: Walk of Shame

En reporter prøver å komme seg hjem fra en fyrs hus midt på natta. Det viser seg å ikke være så enkelt.

Jeg ser på imdb.no at det er folk som mener dette er en dårlig film, men jeg må si meg uenig. Jeg synes Elizabeth Banks kan være riktig så morsom, og jeg likte rett og slett filmen. Veldig lett underholdning, som fikk meg i et godt humør. Hva mer kan man kreve av en komedie?

7/10

KRR288: The Help

Denne så jeg under forrige utfordring også, og har forsåvidt allerede blogget hva jeg mener om filmen. Den framstiller en tid der kvinner kun skal være hjemme og ta seg av huset og barn, men dette har de hushjelp til. Skeeter, som for det meste er hovedpersonen i historien, ønsker imidlertid å jobbe selv. Og begynner å åpne øynene for hvordan hushjelpen blir behandlet. Med deres hjelp begynner de å skrive en bok...

En god film, og en langt bedre bok. Anbefales! Filmen blir litt "bleik" i forhold til boka, som gjør at den ikke når helt opp for min del, men den er morsom, og god. 

8/10

KRR287: Forces of Nature

En romantisk komedie med Ben Affleck og Sandra Bullock. Han er på vei til hans eget bryllup, og hun skal tilfeldigvis samme vei og de finner ut at de liksågodt kan reise sammen. Og ting utvikler seg. 

6/10

KRR286: He Loves Me

Laura er tilsynelatende lykkelig gift med Dr. Nick. Samtidig er hun utro, og oppdager at også han er det. Hun oppsøker en terapeut fordi hun ikke helt forstår hvorfor hun selv er utro. Terapeuten begynner imidlertid å stusse på det Laura forteller, ettersom historien driver å endrer seg.... 

Mer enn det tør jeg ikke å skrive om handlingen, for jeg tror en relativt viktig bit av å se filmen er å ikke vite så mye om den. Det er nemlig en sånn film der du etterhvert ikke aner hva som er ekte og hva som er fantasi. Når det er sagt, så er dette et tv-drama, det er ikke en veldig godt laget film. Jeg skal ikke si så mye stygt om skuespillerne, men det er jo ikke akkurat Oscar-kvalitet og filmen klarer aldri å produsere en karakter som gir den dybden en dramafilm behøver for å bli god. 

5/10

KRR285: Upside Down

To tenåringer forelsker seg, men de har et problem: De lever på hver sin side av verden. Det betyr ikke at de bor på hver sin pol, men i hver sin sfære. Jeg klarer ikke å forklare det bedre, uten å bruke flere ord enn jeg orker nå. Poenget er at deres kjærlighet er ulovlig, og når de blir oppdaget faller jenta tilbake til sin verden og slår hodet. Da fyren, Adam, en dag ser jenta, Eden, på tv en dag, gjør han alt han kan for å få kontakt med henne igjen - eneste problemet er: Hun kjenner ham ikke igjen. 

En fantasifull romanse, som jeg hadde litt for store forhåpninger til. Jeg har en svakhet for Jim Sturgess, som er i ferd med å blekne veldig. Jeg liker at andre land enn USA kan lage mørke filmer, som gir oss et syn på verden som ikke er svart-hvitt (jeg er i disse dager litt varsom med å omtale nyanser av grå i disse dager, men det er jo det jeg prøver å få frem). Når det er sagt, så føltes denne filmen som om den var mørk og skitten for å være mørk og skitten, ikke for å gi et nyansert blikk på verden. Det er en fascinerende fremstilling av Romeo og Juliet, men det er ikke en fantastisk film. Den ender opp med å bare bli helt ok. 

6/10

KRR284: Timer

Dersom det fantes en duppedings som fortalte deg når du skal møte The One, ville du hatt den? Oona går rundt med en blank en, noe som betyr at hennes "soul mate" ikke har en Timer enda. Hennes strategi er å møte menn og få dem til å skaffe seg Timer, men når hun treffer en ung og søt gutt som har en Timer som kun viser noen måneder, og han viser en helt annen glede over ventetiden enn hun selv gjør, begynner hun å stille spørsmålstegn ved hvilken lit hun skal sette Timeren.

Timer setter jo hele matchmaking-bisnissen (en ny type nisse, naturligvis) i et nytt perspektiv. Jeg er ikke helt overbevist om at det ville løst så mange problemer... men filmen var nå litt artig likevel. Og jeg liker Emma Caulfield. 

7/10

KRR283: The Hunger Games: Catching Fire

Denne hadde jeg ikke sett før, og må si jeg ble litt skuffet. Handlingen er som følger: Katniss har blitt et symbol på håp, noe som betyr at lederne av distriktene ikke lenger har like stor kontroll som de hadde. Så da gjør de en twist: Deltakerne i årets Hunger games består av tidligere vinnere fra de ulike distriktene - en stk. hannkjønn og en stk. hunkjønn. Dette betyr at Katniss må inn igjen. 

Det som skuffet meg var at historien var omtrent identisk med enern, med unntak av historiens avslutning. Jeg satt gjennom første halvdel av filmen og fikk mine forhåpninger bygget opp, for så å innse at jeg satt og så på en nyinnspilling av en film som kom ut kun ett år tidligere. Skal jeg virkelig få uttrykk for min skuffelse, så må jeg her sette inn en SPOILERALERT: I første halvdel av filmen får vi vite hvordan samfunnet er endret, hvilken innvirkning Katniss har hatt på samfunnet. Når det så blir klart at årets deltakere skal bestå av folk som har vært gjennom marerittet tidligere, så fikk jeg forhåpninger om at de skulle slå seg sammen og kjempe mot systemet. Det var ikke det jeg fikk. Når bare fjerde film kommer, så får vi se om jeg får det jeg ønsker meg i fortsettelsen... jeg vurderer også å lese bøkene, for jeg har en mistanke om at dybden i denne oppfølgeren kommer bedre fram i boka. 

7/10 (under tvil)

KRR282: The Hunger Games

For de som ikke vet hva Hunger Games handler om: Dystopisk film (basert på en bokserie) der menneskets befolkning er delt i 12 distrikter. For å holde styr på menneskene holdes det årlig en konkurranse der to fra hvert distrikt blir valgt ut til å kjempe mot hverandre. Når alle andre er døde, vinner den som har overlevd. Vår heltinne, Katniss, er imidlertid ikke interessert i å følge reglene, og ting skjer. 

Dette var ikke første gang jeg så denne filmen, så jeg ble ikke akkurat overrasket over handlingen, men jeg liker fremdeles filmen. Jeg synes den er godt gjennomført, holder spenningen oppe og klarer samtidig å spille nok på våre (mine) følelser til at en film som handler om ungdom som dreper ungdom føles meningsfull. Det er jo litt David mot Goliat, det er opprør mot fastlagte regler osv. osv. Det går helt sikkert an å legge mye dyp mening i historien, og komme med analyser om hvordan den avspeiler verdenen vi lever i nå. Jeg klarer ikke å bry meg på det nivået, men det er en grusomt trist scene i filmen, og den grep meg minst like hardt denne gangen som sist jeg så filmen. Og det er det det hele handler om, er det ikke?

7/10

KRR281: Space Jam

En tegneseriebadguy finner ut at han trenger Looney Tunes for å livne opp stedet, og sender noen av sine undersåtter til jorden for å hente de. For å redde seg selv utfordrer Bugs Bunny dem til en basketballkamp, og rekrutterer Michael Jordan til deres lag. 

Av alle filmer fra barndommen, så hadde jeg faktisk aldri trodd at jeg frivillig skulle sette på Space Jam. Jeg misliker sterkt blandinger av "ekte"- og "tegne"-film, og la oss nå for all del være ærlige: Den var ikke bra da den kom i 1996, og den har ikke blitt bedre. Da den ene musikkstrofen etter den andre strømmet gjennom høytalerne ble jeg imidlertid noe mer overbevist om at valget ikke var så grusomt som jeg fryktet:

Fly Like an Eagle - Seal

I Believe I can Fly - R. Kelly

Hit 'Em High - B-Real, Coolio, LL Cool J & Method Man

For You I Will - Monica

OK, jeg kan stoppe der - poenget er at det ble mimring fra ende til annen. Og når jeg nå gir karakter til filmen, så må det virkelig understrekes at musikken er med på å dra karakter opp minst tre hakk.

5/10

KRR280: Tell

Ethan Tell har stjålet 1 million dollar, men blir tatt uten mulighet til å bruke de. Når han blir en fri mann begynner jakten på pengene, og det er nok av folk som er på jakt etter han/pengene, så det er ingen enkel jakt. 

Jeg hadde ikke sett denne, hadde det ikke vært for at svoger satte den på. Den høres i utgangspunktet ikke spesielt bra ut, og traileren er heller ikke veldig lovende. Min hjerne var mesteparten av tiden mest opptatt av å prøve å huske hvem dama var, og heller lite på innholdet i selve filmen (jeg måtte hjem og søke det opp, og foretok en real facepalm da jeg innså hvem det var (Katee Sackhoff, for de som skulle lure)). Men den var sånn passe spennende, og ikke i nærheten av like ille som jeg fryktet.

6/10

KRR279: The Grand Seduction

The Grand Seduction handler om en landsby som er i ferd med å dø ut. De må forsøke å overtale en doktor til å bosette seg på øya deres, med tanke om at det vil være med og generere flere jobber osv osv. Det vil si, det er et selskap som skal bygge en fabrikk, men da må det være en lege i nærheten. 

Plottet er litt av det samme som Finding Normal (som jeg har omtalt tidligere), bare på en litt annen skala. Det er en morsom film, og riktig så fornøyelig. De fanger veldig fint småstedsatmosfæren, av typen der alle kjenner alle og vet alt om alle, de har ingen problemer med å bryte seg inn i din intimsfære, og samtidig vil de gjøre alt de kan for å redde hjemmet sitt. 

7/10

KRR278: Waterworld

Isen på begge polene har smeltet, og jorden er overflømt. Menneskene som har overlevd kjemper om de få ressursene som finnes. Det går et rykte om at det finnes land et sted, men ingen vet hvor. Når Kevin Costner (forøvrig en mutant) får følge av to mennesker setter de kursen mot Land.

Dette er en av de filmene jeg var sikker på at jeg hadde sett, men da jeg så den ble jeg ikke like sikker. Det beste med filmen var vel å se Tina Majorino (Mac i Veronica Mars) som lita jente, utover det var filmen generelt bare gammel. Jeg har ikke så mye mer enn det å si om filmen... 

5/10

ORR300: The Thing (1982)

The Thing fikk for ikke lenge sia en "prequel" med samme tittel, bare for å gjøre meg forvirra. Jeg så den på kino, og var brukbart fornøyd - men gamle skrotfilmer som jeg ikke har sett glemmer jeg fort at det er meninga at jeg skal se igjen...

Denne handler om en gjeng amerikanske forskere som diller rundt i arktiske strøk, da en gæærn nordmann i helikopter prøver å skyte en hund som løper til basen deres - og kan tydeligvis ikke engelsk og ræljer om at det ikke er en hund og skyter i hytt og pine, før han blir stilnet. Etter det finner amerikanerne noe utenomjordisk som kan imitere vesner, og uten kontakt med omverdenen blir det hele lettere klaus når man ikke vet hvem som er seg selv lenger.

Det hele funker bra, men så lenge siden jeg så prequelen er det vanskelig å sammenligne. Effektene er seff ikke helt det store lenger, men som med alle smarte filmer trengs egentlig ikke supereffekter. At det er noen som voiceacter i Mass Effect, og en del folk jeg såvidt har sett andre steder gjør det også litt mer fornøyelig. Men jeg vil vel ikke kalle filmen skummel...

7/10.

KRR277: Into the Woods

Et musikalsk sammensurium der flere eventyr blir koblet sammen når en heks ber en baker og hans kone om å skaffe henne tre objekter. Når de har skaffet henne disse tingene, skal hun heve forbannelsen som hindrer at de kan få barn. 

Det er ikke den beste musikalen jeg har sett, men det er gode skuespillere og jeg gikk rundt med musikken i hodet ei god stund etterpå. Historien er litt så-som-så... ingen veldig høydare, men grei nok. Musikal er musikal.

7/10

KRR276: The Maze Runner

Noen gang hatt lyst til å se en fyr stå og se på en labyrint, for så å løpe i den? Filmen handler om en fyr som en dag våkner i en heis på vei til en åpning, uten noe minne om hvem han er. Rundt åpningen er det en labyrint, og de som har vært der lenger har kartlagt labyrinten og det er ingen vei ut. Når fyren kommer begynner ting å endre seg, og kampen om å finne en vei ut begynner.

Med alle de dystopiske filmene som florerer for tiden, så hadde jeg det ikke veldig travelt med å få sett The Maze Runner, men hadde fått med meg at folk likte den. Jeg regna med at den var mye av det samme som de andre. Jeg tok feil. Vertfall fram til de siste par minuttene av filmen. Det er nesten så jeg har lyst til å lese boka for å finne ut om det er mer dybde i boka enn det var i filmen. Men da må jeg få boka gratis. 

6/10

KRR275: Love Actually

Love Actually. Visstnok julefilm nr.1. "Å, den er jo sååååå fin".... Den er ikke det. Det er en samling av kjærlighetshistorier der vi ikke går i dybden på noe, og de fleste er bare tåpelige. Det var imidlertid interessant å se den sammen med en som så den for første gang, det gjorde opplevelsen litt bedre. Misforstå meg rett, det er ikke at den er så grusom, men den er heller ikke SÅ fantastisk. 

6/10

KRR274: To på Rømmen/Tangled

Disneys versjon av Rapunsel - prinsessen som ble kidnappen som baby av en heks, og låst inn i et tårn. Alt hun ønsker seg er å dra ut på bursdagen sin og se på lyktene som blir sendt opp til minne om prinsessen som forsvant. På veien får hun hjelp av Flynn Rider, en tyv på rømmen. 

En film i vanlig Disney-stil med fengende musikk (ingenting som ble en stor hit, men det er ikke dårlig musikk av den grunn) og mye humor. For min del kommer den ikke på topp innen disney-filmer, men grei nok. 

6/10

KRR273: Winter's Tale

En tyv forelsker seg i en syk dame. Han gir henne en mulighet til å leve før hun dør, og hun viser han at det finnes ting som er verdt å leve for. Med en dæsj magi så får du litt av en kjærlighetshistorie. 

Dette var en koselig film, som jeg ser for meg at hadde passet veldig fint inn i jula, med både ett og to julemirakler.

7/10

KRR272: Indie Game: The Movie

Dokumentar om tre indie-spill, utviklingen av dem og utviklerne bak dem. 

Det var interessant å se historien bak, og folka bak, spillene. Alt utviklerne legger i spillene av seg selv, alt de ofrer og styrer med. 

7/10

ORR299: Spaceballs

En parodi på hovedsaklig Star Wars, men også en del andre sci-fi filmer fra 80-tallet. En av de få komediene jeg husker som morsom fra gammelt av... Som viste seg å ikke være morsom i det hele tatt. Muligens det er det smått legendariske minnet jeg hadde om filmen, men dette er bare håpløst.

2/10.

KRR271: Ghost Rider. Spirit of Vengeance

Dette er en film det egentlig ikke er verdt å skrive om - enda mindre verdt å se. Jeg satt på nattevakt, og dette var det som var på tv. Så jeg så filmen.

2/10

ORR298: Jupiter Ascending

Jupiter er en ulovlig immigrant i USA som vasker dasser, før noen utenomjordiske fatter interesse i henne og det viser seg at hun er en monark av noe slag. Cue Cinderella-style. Filmen spinner mest rundt at Jupiter blir slengt inn i korte situasjoner med noen fullstendig forglemmelige folk, i forglemmelige scener (hallo, uinspirert manus og blue screens) og veldig pene actionscener som har null nerve eller poeng. Rett og slett er dette en nyversjon av en Star Wars episode 2. Jeg skal ikke ta noe bort fra at en del av romscenene er vakre, estetikken i det datagenererte er ganske kult og mye av konseptet er besnærende, men de har tydeligvis glemt å lage en film rundt konseptbildene sine.

3/10.

KRR270: Lucy

Oguleth har skrevet om denne filmen før. Han hadde så høye forventninger til denne filmen, at filmen mest sannsynlig ble enda dårligere enn den faktisk var. Takket være hans opplevelse var mine forventninger minimale. Jeg kan være enig i at filmen bygger opp til noe den ikke klarer å gjennomføre, men som hjernedød action så kan du vel ikke forvente så mye mer enn hjernedød action?

6/10

KRR269: Frost

For de av oss som kjenner noen småjenter, så er musikken til Frost noe av det mest irriterende som finnes nå. Det er over ett år siden filmen kom, og de synger fremdeles på de samme sangene! Denne gangen var jeg så heldig å få se Frost på norsk. To ganger etter hverandre. PÅ NORSK! Jeg er allergisk mot dårlig dubbing, og når du kjenner originalen så er det meste dårlig dubbing... Og dessverre så blir det gjort for dårlig jobb med dubbing i Norge (jeg var så uheldig å se dubbet Harry Potter i jula og holdt på å dø på meg!). Det verste er at jeg liker filmen, men det har blitt litt mye. 

Jeg er spesielt glad i denne medleyen:

Originalen får 8/10 av meg, men Frost, altså den norske?

5/10

KRR268: If I Stay

If I Stay handler om ei jente og hennes familie som havner i en bilulykke. Jenta blir liggende i koma, og får en "ut-av-kroppen-opplevelse" der hun følger med på hva som foregår rundt henne på sykehuset, samtidig som hun mimrer om folka. 

En fantastisk fin film, med mye god musikk og en god historie. Det var ikke vanskelig å bli revet med. Jeg fikk litt lyst til å lese boka den er basert på, men musikken var en så god del av filmen at jeg ikke er helt sikker på om jeg har lyst å prøve... Nydelig film!

8/10

KRR267: The Spectacular Now

Jeg tror dette er en film om det å vokse opp og sånt, men jeg syntes vel igrunnen bare at det var en kjedelig film. 

5/10

KRR266: Elektra

Elektra er en leiemorder, som i et øyeblikk bestemmer seg for å redde to stk. i stedet for å drepe dem.

Dette er en film jeg har unngått å se fordi jeg trodde den var tåpelig på utallige måter. Jeg skal ikke påstå at det er en superduper film, men mine lave forventninger førte til at jeg heller ikke syntes den var superdårlig. Det var faktisk helt ok action. Når det er sagt, så tror jeg de ville langt mer med filmen enn de fikk fram. Blant annet blir Elektra beskrevet som en leiemorder med OCD i beskrivelsen til Netflix, noe som dermed synes å skulle være en stor del av hvem hun er - men det ble kommentert omtrent i en bisetning. Jeg går ut fra at det er en del av tegneserien/originalen? Det vet jeg for lite om. 

6/10