KRR205: Guardians of the Galaxy

Avengers, bare med aliens, pratende vaskebjørner, vandrende trær og romskip, i stedet for parallelle universer, Valhall, Tor med hammeren osv. Jeg hadde gledet meg til denne filmen, og gledet meg nesten litt for mye til å klare å se den (noe som forklarer hvorfor jeg ikke har sett den tidligere). Problemet med å glede seg, er at man blir skuffet... og jeg ble på en måte det, men ikke i den forstand at jeg ikke likte filmen. Jeg tror jeg bare forventet noe annet. 

En ting de skal ha: "Heltene" er jo geniale! Alle, på hver sine måte. Og jeg håper virkelig at det kommer flere filmer med disse, slik at vi kan bli bedre kjent med de. Med en god dose humor og 80-tallsmusikk (der jeg omtrent forventet en dansing baby på et tidspunkt), så er det virkelig ikke annet å gjøre enn å lene seg tilbake og flire. 

7/10

KRR204: Camp X-Ray

"To defend freedom". Guantanamo Bay er vel ikke det amerikanerne får mest skryt for, spesielt ikke etter avsløringene om hvordan de torturerer terrorister. Det vil si, terrorister som de har bestemt seg for at er terrorister. I Camp X-Ray møter vi soldaten Cole som nettopp er overført til Guantanamo Bay, og en fange (detainee) som har vært der i tre år. Han liker å lage bråk, men i Cole finner han en samtalepartner. 

Jeg har vel ikke sagt mye positivt om Kristen Stewart sine skuespillprestasjoner, og kommer vel ikke til å gjøre det heller. Dama ser ut som hun alltid furter, uansett hvilken følelse hun prøver å vise. Som soldat funker det på en måte, hun er konsekvent og litt distansert, akkurat som soldater gjerne skal være. Med andre ord så funker hun i denne rollen, og jeg vet ikke om noen andre hadde gjort det bedre. Heldigvis gjør hun lite nok utav seg til at historien kommer fram, og det er vel strengt tatt det viktigste. Gjennom filmen forvandles både soldaten og fangen til mennesker, og de får fram at situasjonen ikke er svart-hvit. På en måte savner jeg litt "grusomheter", men på denne måten får de satt fokus på historien og forholdt seg relativt nøytral til hvordan potensielle terrorister behandles... 

7/10

KRR203: Underworld

Underworld er blant mine favorittfilmer, og jeg kan se den uendelig mange ganger. Det holder for all del med en gang i året, men jeg ser den minst en gang i året. Så jeg har (mildt sagt) sett meg blind på gode og dårlige sider av filmen, den er det den er, og jeg godtar alle sider med den. Den er ikke perfekt, men at den ikke blir dårligere for hver gang jeg ser den er litt fascinerende. 

8/10

KRR202: The Giver

I rekken av filmer om klassedelte samfunn finner vi The Giver. Som ikke egentlig kan måle seg med Hunger Games eller Divergent-serien, men som likevel ligner skummelt mye. Alle barn får opplæring i alle deler av samfunnet, og blir vurdert til å tilhøre visse stillinger. Jonas blir valgt til rollen som "mottaker". Kun én i samfunnet holder minnene om hvordan verden har vært tidligere, og Jonas skal bli den personen. Den han lærer er imidlertid noe helt annet enn han var forberedt på... 

Samtidig som den er ganske annerledes fra de andre filmene om en utopisk verden som ikke virker, så skiller den seg overraskende lite fra de. Den blir som en i mengden. At filmen også starter i svart/hvitt gjør det hele enda litt mindre oppsiktsvekkende. Det er en artig bruk av farger, det skal sies, men likevel. Det blir kun en OK film. 

6/10

KRR201: Song for Marion

En film om et ektepar og et kor. Kona er med i koret, elsker å synge, men hun er syk og det blir stadig vanskeligere å delta i koret.

En typisk drama som har litt av alle følelser, krydret med litt musikk. Artig film, gode skuespillere, og alt i alt en fin film. Trist og glad på samme tid - hva mer kan man be om?

8/10

KRR200: Tristan + Isolde

Jeg kjenner lite til sagnet, og aner ikke hvordan filmen forholder seg til det, men filmen er jo omtrent Romeo og Juliet, bare satt i en annen setting. Det er en krig, der Tristan og Isolde er på hver sin side. Isolde blir giftet bort til en konge for å lage en allianse, men hennes hjerte tilhører Tristan - og kongen hun gifter seg med er Tristans konge. Intriger oppstår. 

Filmen klarte aldri helt å dra meg inn, for denne slags intriger synes jeg er lite behagelig å se på. Og så er ikke jeg spesielt glad i historiske drama.... men jeg klarte å se hele! Så det kunne nok vært verre.

5/10

KRR199: Remember Sunday

Hvor usannsynlig denne historien enn er, så er det en veldig søt og fengende en! Gus har mistet evnen til å danne nye minner, og tar derfor opp alt som skjer hver dag. Og hver dag når han våkner må han gå gjennom det, for å vite hva som har skjedd. Så en dag møter han Molly, som han desperat ønsker å huske, og som han desperat ikke ønsker at skal vite hva som foregår med ham. 

Det er ikke ofte jeg ser Alexis Bledel i en rolle hun faktisk gjør på en god måte, så sant de ikke minner veldig om hennes rolle i Gilmore Girls, men dette er et sjeldent unntak. Hun og Zachary Levi gjøre gode roller, som gjør filmen søt og herlig. Og jeg klarte å leve meg inn i det. 

7/10

KRR198: Hansel & Gretel: Witch Hunters

Vi har jo alle lurt på hva som skjedde med Hans og Grete etter at eventyret tok slutt. Eller? Vel. Etter å ha stoppet ei heks, så fikk de virkelig smaken på det og har jaktet hekser siden da. Men mysteriet om hvorfor de havnet i skogen følger de fremdeles....

Jeg hadde lest at filmen i bunn og grunn kun bestod av blod og gørr, og var på ingen måte verdt å se. Men så valgte jeg plutselig å se den likevel. Og det var ikke så ille som jeg fryktet, noe som gjorde meg positivt overrasket. Ikke at filmen var et mesterverk, men den var likevel helt ok å se. 

6/10

KRR197: Run Lola Run

Kjæresten til Lola trenger hjelp med å samle en haug penger på kort tid, og Lola forsøker å finne ut hvordan det kan gjøres. Noe som tar fullstendig av!

Jeg er igrunnen mest imponert over hvor mye Lola klarer å løpe. Og klesstilen hennes. 

6/10

KRR196: Jumper

David forsvinner en dag, og alle tror han er død. Det viser seg at det som skjedde var at han "hoppet" til et annet sted. Denne evnen bruker han blant annet til å hoppe seg inn i banker og bli meget rik. Så begynner noen å jakte på ham, og han havner midt i en konflikt mellom "hoppere" og en gruppe folk som mener at hopping er en evne ingen skal ha. 

Helt ok underholdning, lite mening og få overraskelser. Dessverre en bit i en rekke filmer av samme slag, som ikke var mer enn en i mengden. 

6/10

KRR195: To Verdener

Dansk drama om en familie innen Jehovas vitner, og deres forsøk på å forholde seg til verdenen utenfor - og samtidig holde på troen og holde familien samlet. 

Jeg kan ikke påstå at jeg forholder meg nøytralt til enhver film om Jehovas vitner eller andre sekter. Heller tvert om - jeg forventet noe negativt, eventuelt hånlig. Men det skal sies at jeg synes de hadde en framstilling av Jehovas vitner som absolutt var respektabel. Jeg likte framstillingen, og jeg likte filmen. De fikk fram at det handler om mennesker, om forhold og valg. 

7/10

ORR275: Hansel & Gretel - Witch Hunters

Hansel og Gretel overlevde et møte med godteri og hekser, og endte opp med å jakte de som voksne. Dette er en Wirkola-film, bare med Hollywood-impulser (eller hvordan Wirkola blir med penger, vet itt). Generisk action-fantasy, med spor av humor som på det beste får fram smilebåndet (i motsetning til andre Wirkola-filmer). Helt grei popcornfilm, sansynligvis var den litt bedre på kino.

6/10.

ORR274: Død Snø

En gjeng medisinstudenter er på påsketur på hytta. Hvor det er noen nazizombier i området også. I det hele tatt en urnorsk versjon av en enhver zombiefilm; påsketur, norsk musikk, natur og en del typiske Wirkola-karakterer. Hadde sett den før, og det viste seg at mange av morro-momentene bare var morsomme en gang ("Det er din dag i dag" - scenen for eksempel), og siden zombiefilmer i utgangspunktet ikke er helt det store for meg...

5/10

ORR263-273: Buffy the Vampire Slayer (sesong 4)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Buffy starter på college. En del av karakterene blir faset ut, og en del andre kommer til. Kjernen med gruppa er den samme, bare med nevnte utbytter. Men i tillegg til underverdenen med monstre, har man også tvilsomme militære tilstede. Og det er der den store irritasjonen min med sesongen ligger: The Initiative som de heter er utrolig kjedelige, det samme gjelder hovedskurken i sesongen. Noen av episodene gjør opp for det (spess Hush og Restless) som gjør noe nytt og spennende, og det er igjen ingen virkerlig svake episoder.

9/10.

ORR262: The Girl Next Door

En overachiever lever et kjedelig liv, inntil drømmadama flytter inn i huset ved siden av. Hans pornoavhengige kompis ødelegger alt når han nevner at hun er en pornostjerne, og etter det blir det et salig rot med pornoprodusenter, moral, hva man skal gjøre i livet og sånne andre greier, mens kjærlighetshistorien står sentralt.

En litt typisk guyflick antar jeg. Den er helt okay som popcornfor, men to dager etter jeg så den har jeg allerede glemt nesten alt.

5/10.

ORR261: Lola Rennt!

Typen til Lola glemte igjen en pose penger på t-banen, pengene tilhørte mafiaen. Typen er rimelig desperat, og planlegger å rane en matbutikk om 20 minutter hvis ikke Lola finner en løsning. Lola gjør lynkjapp konsekvensanalyse, og må løpe raskt fra sted til sted hvor hun har relativt merkerlige samtaler med merkerlige folk, siden hun er en merkerlig person (bare husk å skru ned volumet hvis du sitter med headset, hun setter i noen skikkelige skrik iblant...) - iblandet litt 90-talls animasjoner. Det er mye løping, som ikke så er så spennende, og twistene er finurlige, uten at jeg helt blir kjempeimponert over produktet som helhet. Filmen er kort og god, men det er så mye løping at resten av filmen drukner i det. Hadde jo blitt en kortfilmen uten.

5/10.

O250-260: Buffy (sesong 3)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Etter omveltningnene i sesong 2, fortsetter omveltningene i sesong 3. "Gjengen" ekspanderer, med en ny leder, nye badguys osv etc. Det hele blir et større sammensurium, men klarer å lage noe helhetlig ut av det som i sesong 2. Alle episodene funker greit, og det er ingen virkerlig svake punkter denne sesongen heller. Willow og Xander starter å komme mer til sin rett her synes jeg, etter at Cordelia hadde vært den eneste som hadde litt dybde i karakteren sin (noe ironisk) de to foregående sesongene.

9/10.

O239-249: Buffy (sesong 2)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Etter litt knotete første sesong, har man her bygd opp noe helhetlig, og med en drøss fler episoder enn sesong 1. Kjernen er fortsatt gruppedynamikken, de prøver å leve et High School-liv, men det overnaturlige gjør det bare mer komplisert. Den største forbedringen fra sesong 1 er at karakterene faktisk utvikler seg (selv om en gjør det mest pga overnaturlige greier), badguyen er ikke like håpløst forglemmelig og det hele bygges veldig bra opp. Episodene er solide alle som en, uten at noen stikker seg ut som spess dårlig eller bra. Koreografien i slåssescenene er tidvis milevis bedre enn den var i sesong 1.

Men det ekstraordinært bra uteblir (muligens fordi det ikke er like lett å være massivt mye bedre enn forrige episode her), og man kan se det meste komme en lang vei unna.

9/10.

O238: The Quiet Ones

En professor og en gruppe studenter vil prøve å forske på unaturlige hendelser knyttet til en psykiatrisk pasient, og etter at universitet trekker forskningsmidler drar de til et hus på bygda hvor de fortsetter med det hele. Hvor det starter å skje mystiske hendelser, og i alle fall en får bange anelser om hva de egentlig gjør med pasienten.

Som skrekkfilm hiver den seg mest på et forsøk på å bygge opp uhygge, og med en liten dose BØ-øyeblikk. Pluss at den prøver å spørre hva humant er i en skrekkfilm... Det hele blir litt av en suppe egentlig; og selv med en del bra scener blir hele oppkoket bare ok på kino med popcorn til - tror dette er en kalkun å se hjemme uten lyden.

6/10.

O237: A Most Wanted Man

En muslim sniker seg inn i Hamburg, og diverse etteretningsgrener får ferten av dette. Hvem er han, hva skal han osv, og ikke minst hvem skal få lov til å gjøre hva med personen? En heseblesende spionthriller, mest merkverdig er fraværet av eksplosjoner og vittige replikker som man ofte forbinder med spionfilmer. (Takk, James Bond.)

Sånn bortsett fra masse bra skuespill, og "hvem er skurker her" gjetting, synes jeg konseptet fungerer knakende bra. Nesten så jeg skulle lest noen av bøkene til Le Carre...

8/10.

O231-236: Buffy (sesong 1)

Spoilertrailer - med SPOILERE:



Buffy har flytta til Sunnydale etter å ha hatt et uhell med vampyrer på sin gamle skole, og prøver å unngå den suppa igjen, men blir kjeppjagd inn i vampyrdreperyrket igjen av en representant for engelske bibliotekarer som smører tjukt på med ekstra mystikk. Med noen nye kompiser er det om å gjøre å stoppe onde vampyrer med grandiose planer, samtidig som andre ting havner i fanget på gruppa - en high school serie med overnaturlige kompliasjoner kan man vel fort si.

Episodene er, som de ofte er i sesong 1 av noe, veldig variable. Noen episoder glemmes med en gang fordi de er eh, forglemmelige, andre er skuespillerprestasjonene fullstendig fraværende, mens andre ganger klikker alt. Noe som gjør at det er litt irriterende å se på, siden man ikke helt vet hva man får servert. Samtidig er rolleutviklingen rimelig fraværende, de eneste gangene karakterene forandrer seg er når noe overnaturlig påvirker dem. Så har man episoder som I Robot, You Jane som blir ekstra hysteriske i disse dager...

8/10.

O223-O230: Firefly (sesong 1)

Cowboyserie i sci-fi drakt. Man følger mannskapet på et romskip hvor de alle har en historie som gjør at de ikke nødvendigvis går godt overens med Alliansen som styrer det meste av sivilisasjonen; så smugling og andre lysky aktiviteter er det de livnærer seg på. Uten å ha noe langsiktig mål eller agenda bortsett fra å holde motoren og seg selv igang.

Mesteparten av serien spiller mest på besetningen selv, med det utenfor skipet som det som roter det til litt. Det tok meg ganske lang tid å komme meg gjennom serien, mest fordi starten etter min mening er ganske langtekkelig; greit at man vil presentere rollene og sånn, men det er liten utvikling å spore, og mange av de samme interne konfliktene tas opp gang på gang. Det er ikke før på slutten at det føles ut som serien kommer skikkelig igang, hvor folk blir litt mer interessante, og hendelser utenfor skipet blir noe man ikke bare snorker seg gjennom for å se effekten på besetningen. Noe som gjør at serien går fra å være grei nok til å være høyst severdig. Så lenge man takler Whedon-karakterer og Whedon-humor antar jeg.

8/10.