K55. X-Men: The Last Stand

imdb.com

Som ethvert opprør/krig/revolusjon/whatever, må vi ha en stor kamp. Denne gangen har man funnet en "kur" mot mutasjonisme (i mangel på en bedre formulering i farten), i form av en mutant som kan ta fra andre mutanter deres mutasjoner. Dette vil (selvfølgelig) Magneto ha en stopper for, så han erklærer krig mot menneskeheten (sånn ca) og planlegger å kvitte seg med mutanten. 

Jeg må innrømme at jeg ikke er like gira over X-Men som jeg var da den første filmen kom for 11 år siden. Og nå, i år, skal det komme en prequel, om Magneto og Professor X(avier). Når jeg må oppdaget at det liksom skal komme enda en film om Wolverine, så kjente jeg at det vel må være nok nå? Jo mer man tyner noe, dess dårligere blir det, ofte. Men nå var det jo denne filmen som var fokus, og den ble det jo forsåvidt bygget opp til i de to første, så det var en naturlig fortsettelse. Noe av problemet med denne filmen, er at den fokuserer mer på handling enn på person. Dvs den prøver å være personlig til tider, og jeg tror vi skal synes synd på karakterene innimellom, men jeg kjenner det ikke. Men, for all del: Det er stort og actionfylt det som skjer.

IMDb: 6.9

Meg: 7

O48: Kingdom of Heaven

IMDB


Nok en film i serien "nedstøva impulskjøp". Dog har jeg sett den 3-4 ganger på tv siden den var på kino... Og jeg liker den litt bedre hver gang jeg ser den. Selv om det jo igrunn er en eventyrfilm, liker jeg best elementene ved religion som blir dratt inn - og hvordan "sidene" håndterer dette. At fanatikerne på begge sider bruker samme grunner, av og til ordrett, på de horrible tingene de gjør (GOD WILLS IT!), mens Saladin og Ibelin prøver å gjøre ting på en litt bedre måte, synes jeg funker veldig godt. Kampene er brutale, og man får virkerlig følelsen av at dette er noe man helst vil unngå (samt at det for en gangs skyld er med detaljer som vannforsyninger og annen logistikk som har litt innvirkning på ting, og ikke bare rent eventyr), og er bra lagd. Det plagsomme er rollene... Bloom, Irons og Neeson oser typecasting lang vei, og har utrolig kjedelige roller. Green gjør en monsterrolle her dog, det virker egentlig som hun var den eneste som fikk noe særlig manus å utfolde seg i. Hadde jeg ikke sett Braveheart nylig, hadde jeg heller aldri i verden kjent igjen Gleeson (Hamish i Braveheart, vært med i ymse Harry Potter, og masse annet), og den kontrasten han gjør her i forhold til Braveheart er utrolig.

At Saladin (min eneste "helt" fra historien) er framstillt (og spillt) såpass bra i denne filmen, er også en bonus. Men alle de kvasiepiske talene og sånn, ødelegger litt av den litt avmælte væremåten til mange av karakterene... Og oversettelsen er kanskje den dårligste jeg har sett noensinne (selv om jeg måtte le litt over at noen pensjonerte seg fra slagmarken)...

8/10.

O47: Braveheart

IMDB


En film det egentlig er vanskelig å si noe om. Siden jeg så den i 96, har det vært en av mine favoritter siden. I mangel på et annet begrep, er den så fantastisk blodharry, som gjør at den er underholdende hver gang jeg ser den. Den er fyllt med fantastiske roller (starter allerede i prologen med William og Hamish som barn, men fortsetter gjennom hele med den gale iren, franske prinsessa osv), slagscener ingen film før eller siden er i nærheten av (mest takket være det fryktelige menneskelige over det - "statistene" skal ha en absurd stor ære for dette) og skuespill i en og annen scene som man bare må smile av (type Hamish og prinsessas tjener som småtitter på hverandre, og masse annet). Stort sett er det eneste som trekker litt ned at Mel Gibson er Mel Gibson bare med en annerledes sveis og annen dialekt...

10/10.

K54. Across the Universe

imdb.com

Som den siste i min lille (dvd)samling av musikaler har vi: Across the Universe - en kjærlighetshistorie bygget på beatles-sanger! Woho!

Dette er i bunn og grunn en feel-good-film, selv om den forsåvidt glir innom en hel haug med seriøse temaer: Det er opprør, krig, raseproblematikk, seksualitet, spiritualitet, ja, til og med en rikmannssønn som dropper ut av college og flytter til New York for å drive dank! Ja, også kjærlighet og sjalusi og sånt da... Det hele iscenesatt med nyyyydelig musikk. Og for en gangs skyld kan vi vise til the Beatles uten å tenke på Yesterday. Ellers er klassikerne "Let it be", "While my guitar gently weeps", "Blackbird", "Come together", "Hey Jude" og, selvsagt, "All you need is love", for å nevne noen, med i filmen.  Om man skulle trenge å komme i godt humør, kan jeg anbefale spesielt "I've just seen a face", med vekt på introen.

De ser så dorky ut når de hopper synkront over benkene... 

Trenger jeg forresten å nevne Jim Sturgess' aksent? (flott i Girl og All my loving også) Me loves!

IMDb: 7.4

Meg: 9

O46: The Last Samurai

IMDB


I serien "nedstøvete impulskjøp" finner vi denne gangen Last Samurai. Stort sett er det et stort problem med filmen, og det er Tom Cruise og rollen hans. Hele den suppa Watanabe befinner seg i (og den fantastiske rolletolkninga han gjør) er langt mer gripende, enn Tom Cruise som Tom Cruise i Japan. Og hvordan historien utspiller seg, er kanskje ikke så fantastisk overraskende eller noe. Men mange gode rolleprestasjoner, vakker innspilling og en god del gode dialoger gjør det til en god film.

7/10.

O45: Blade Runner

IMDB


Sci fi filmer pleier sjelden holde seg så godt når de nærmer seg 30... Det er vel det mest geniale med hele filmen; Scott drukner ikke filmen i spesialeffekter. Det hele føles heller mer drømmende eller rusa enn sci fi; atmosfæren gjør at resten egentlig kunne vært whatever og fortsatt ville det vært en god film. Jeg er dessuten en sucker for hele temaet om minner som man ikke kan stole på; og de som spiller replicas i denne filmen gjør det så fantastisk. Spesielt hun som går for å være sukkersøt, og i neste øyeblikk går til en total nutjob. Det eneste som trekker litt ned, er at alle tidlig 80-talls greiene i filmen får det hele til å bli til tider latterlig (litt pga teknologien, mest pga frisyrene og kostymene...)

9/10.

O44: Azumi

IMDB


Tredje gangen jeg har forsøkt å se denne filmen, første gang jeg klarte å se den ferdig. I det store og det hele kan det hele oppsummeres som at noen har spillt for mye hack'n'slash spill, og lagd en film over samme lest. Helt hogger opp mooks i store mengder, med noen psykopater putta inn i ny og ne som varer mer enn 1 sekund. Jeez. Har vel et veldig standard japansk historisk fiksjon rammeverk, ninjaer er ute etter å skape fred i landet ved å kverke krigsherrer, jatta jatta. Slipper bare unna totalslakt ved at det er noen halvt morsomme baddies med.

2/10.

O43: The Legend of Drunken Master

IMDB


Tullete kung fu filmer pleier være gøy, og dette er ikkeno unntak. Slapstickhumoren kan man faktisk le av, og overspilling av en del roller som ikke bare blir pinlig (spesielt siden en del roller i filmen jo er seriøse, så det blir en fin brytning) pluss de latterlige slåsscenene gjør at det blir mye morro. Samtidig har filmen en helt utrolig koreografi på slåssinga, som gjør at det er morro bare å spotte detaljer underveis - selv om det ikke bygges om masse tension mellom partene. Det verste omtrent med filmen er at versjonen jeg har bare har engelsk dubbing, noe jeg synes er UFATTELIG irriterende i sånne filmer - mye morro blir nok borte av mangel på innlevelse og brytning med hvordan skuespillerne prøver å få det fram.

8/10.

O42: Slipp Jimmy Fri

IMDB


Får samme vibber som fra Jabberwocky, crazy komedie som har noen morsomheter og et par gode spins på vanlige karikaturer (spesielt samemafiaen og Hold Brillan). Men er ikke altfor mye å le av, det blir hovedsaklig et halvt smil gjennom filmen.

6/10.

O41: Jabberwocky

IMDB


Med folk fra Monthy Python, men ikke av Monthy Python... Litt forvirrende. Største forskjellen blir at dette er en film, og ikke en serie sketcher, blir som en parodi. Store deler av filmen er egentlig ganske kjedelig, den er bare "nesten" morsom - det eneste er et par hederlige unntak som den "tragiske" kjærlighetshistoriens slutt, og kongens forskjellige udugelige ansatte (spesielt da chamberlainen eller hva det er forklarer kongen hva han nettopp sa). Og kanskje den annerledes historien var kul og annerledes da den kom, men den er en av en million i dag, så gjesp.


6/10.

K53. National Treasure: Book of Secrets

imdb.com

Ny dag, nye skatter... Under en forelesning (holdt av Ben Gates/Cage og faren) blir det påstått at Ben sin farfars farfar (eller noe sånt) var med på mordet av President Lincoln. Siden Ben er så fryktelig opptatt av familien navn og ære, setter han ut på et nytt eventyr, med mission å renvaske familiens navn. Noe som tilfeldigvis kun kan gjøres ved å finne "The city of gold", naturligvis.

Skattejakt, konspirasjonsteorier, skjulte ledetråder... jauda, vi fortsetter i samme spor som enern. Med et og annet humoristisk innslag så kan man vel ikke klage på underholdningsverdien. Bad-guy'en er ikke like bad-guy som Boromir riktignok, det er kanskje en liten skuff. Men hvem kan vel stjele det kosteligste som Boromir anyways?

Minifakta om meg og filmen: Første gang jeg så filmen var på kino på et kjøpesenter i Thailand.

IMDb: 6.5

Meg: 7

K52. X-Men 2 (X2)

imdb.com

X-Men 2 (eller X2 som jeg ser den heter på imdb) fortsetter ca der den første slapp, med de samme folka. Der den første filmen sentrerte seg rundt mutantenes kamp for aksept, handler det denne gangen om en gærning som vil bli kvitt alle mutanter. Wolverine/Logan og gjengen må finne denne gærningen og stoppe ham fra å drepe alle mutanter. Parallelt får vi også et innblikk i hvordan Wolverine/Logan ble den han er nå.

Jeg liker at vi i denne får et bedre innblikk i hvem Wolverine/Logan er, i Bobby/Rogue-forholdet, og at flere av skolens elever (med sine muteringer) får mer fokus. Ellers er dette en film man bør se om man likte den første.

IMDb: 7.7

Meg: 8

K51. National Treasure

imdb.com

Frimurerlosjen har gjemt unna en skatt, som de mente var for stor for ett menneske (med andre ord er det en stooooooor skatt). Gjennom ulike ledetråder, som alle har noe med Benjamin Franklin å gjøre (vertfall sånn ca alle), søker Nicolas Cage å finne denne skatten. Boromir dukker selvsagt opp og skal ødelegge - kan ikke la noen andre ha det kosteligste, nei. 

Som jeg vel sa i forbindelse med The Librarian, så er jeg fryktelig glad i denne type film. Heldig for meg så dukker denne opp på TV med jevne mellomrom. Jeg liker at det er action uten for mye blod og gørr, og når det itillegg er iblanda gåter og historie (om enn oppdikta), så blir det underholdende. Synes jeg. Når det er sagt, så liker jeg bedre Noah Wyle på skattejakt enn Nicolas Cage. Det jo bare til å se på posteren! Tenk å ha evnen til å se så dramatisk ut ved å stå helt i ro...

IMDb: 6.8

Meg: 7

K50. X-Men

imdb.com

Mutation: it is the key to our evolution. It has enabled us to evolve from a single-celled organism into the dominant species on the planet. This process is slow, and normally taking thousands and thousands of years. But every few hundred millennia, evolution leaps forward.

Jeg har aldri helt forstått de som ikke liker sci-fi-ish-filmer. Min søster er sånn. Hun klarer ikke å se filmer med aliens eller andre snodige vesener. Disse mutantene må vel kunne regnes som "snodige vesener", når de plutselig blir blå eller har 30 meter lang tunge... men er ikke dette egentlig bare en film om rasekrig? om aksept av de som er annerledes? Riktignok iscenesatt med massevis av spesialeffekter, og det er vel ikke helt virkelighetsnært. Hvis folk klarer å påstå at Avatar handler om å redde regnskogen, så vil jeg påstå at dette handler om aksept av annerledeshet. Selv om jeg må innrømme at det for meg kun handler om underholdning, og X-Men er for meg god underholdning.

IMDb: 7.4

Meg: 8

K49. Annie

imdb.com

Dette er musikalen om den foreldreløse Annie, som får muligheten til å bo hos milliardæren Oliver Warbucks for ei uke. Jenta som ikke har hatt noe, får plutselig tilgang til alt... men hun går fremdeles med et håp om å en dag finne igjen foreldrene sine.

Sangen over er vel ikke den mest kjente fra filmen, men det gjør den ikke mindre fin. Da jeg var liten hadde vi tatt opp filmen på VHS, men ikke fått med starten. Husker det var irriterende hver gang jeg så den. Men resten av filmen må ha gjort inntrykk, for vi pleide å kalle opp barbiene etter folk i filmen. Drake/Drage er vel den jeg husker best - vår hodeløse Ken ble oppkalt etter han.

IMDb: 6

Meg: 8

K48. MirrorMask

imdb.com

Helena har skapt en verden gjennom tegningene sine, og med ett befinner hun seg i den på jakt etter en maske. Verdenen har kommet ut av balanse, og det svarte er i ferd med å ta over. Samtidig oppdager Helena at noen andre har tatt plassen hennes i den virkelige verdenen, men hun har ingen måte å komme seg tilbake.. Helena får med seg Valentine (en fyr, med nydelig aksent btw), og sammen søker de å løse problemet.

Som en som hadde lest Coraline (av Neil Gaiman), må jeg si at tingen med parallelle verdener var litt kjent, og når det er samme forfatter som står bak (selv om jeg ikke tror denne er basert på bok, og denne er skrevet sammen med Dave McKean) så er det kanskje ikke rart? Jeg kan se for meg at en del folk kan synes denne er kjedelig, men da tar de feil. Det er ikke en veldig "ren" film, Helena beveger seg, i store deler av filmen, i en "drømmeverden" hvor fargene er litt difuse, med svake kontraster.. men filmen er fylt med små, snodige, episoder som for meg virkelig gjør filmen. Som "The really useful book" og bøker som emigrerer til biblioteket når de føler seg avvist. Det er noen små twister, som får det hele til å bli veldig gaimanisk.

IMDb: 7

Meg: 8 

(jeg var på 9 tidligere (ifølge min egen karaktergiving på imdb), men den faller litt etter å ha sett den 5-10 ganger)

O40: Silent Hill

IMDB


Film basert på spill er jo alltid en klassiker, og dette er ikke et unntak. De har tatt noen morsomme konsepter fra spillene, og tatt en lett oppsummering av noe som ligner plottet og så wrappa det hele opp. Skvatt en gang under filmen, det er kanskje et par yucky scener, og Sean Boromir får ikke mye manus å jobbe med og ligner litt i væremåte på en annen rolle han har spillt. Med andre ord en skrekkfilm som følger i sporene til sånn ca 20 millioner andre.

6/10.

K47. Moulin Rouge

imdb.com

"The greatest thing you'll ever learn, is just to love and be loved in return"

Vi befinner oss i Paris, hvor bohemene søker etter frihet, skjønnhet, sannhet og, ikke minst, kjærlighet. Christian, en en fattig forfatter som aldri har opplevd sann kjærlighet, får i oppgave å skrive et stykke som skal fremføres på selveste Moulin Rouge. Det blir et stykke spekket av drama, kjærlighet og sjalusi, hvor handlingen lett kan overføres til omstendigheter utenfor scenen. 

Jeg kommer ikke helt over at jeg sovnet første gang jeg så denne! Hadde vel, til mitt forsvar, vært våken i rundt 35 timer (17.mai). Tror jeg var våken lenge nok til å få med meg Kylie Minogue som "the green fairy" og flire over det, før jeg plutselig satt og så på rulleteksten. Så den vel igjen dagen etter, og det var en betydelig bedre opplevelse. Men, uansett hvor mange ganger jeg ser filmen, så forstår jeg ikke rollen Toulouse-Lautrec har. Ellers mistenker jeg at jeg blir blendet av musikken, og ikke helt klarer å bedømme hvordan jeg liker handlingen eller skuespillet. Det er sekvenser jeg helst hopper over (Like a virgin-scenen f.eks), og andre jeg gjerne skulle satt på repeat (som denne)...

IMDb: 7.7

Meg: 8

O39: Syv Sverd

IMDB


Bare for å fortsette på listen over filmer som er klipt istykker... Når jeg så denne på kino var den ganske morsom, en blodharry kinesisk kampsportfilm var ikke hverdagskost, og det ble ganske storslåtte scener på den store skjermen. Da jeg fikk hanka inn dvden, lurte jeg på om det var den samme filmen... Det er ganske mange kule konsepter her, til å være en god mot ond film. Harry roller, harry kampscener. Men man får ikke vite det døyt egentlig om rollene (bortsett fra et par, og de er totalt overfladiske), men på slutten kommer det flashbacks, som ikke har kontekst i det hele tatt. (Inntil man finner ut at filmen er klipt massivt ned fra originalversjonen) Dermed blir det nok en film med "tom" slåssing, og intetsigende og overfladiske rolleintriger. Men stilig og harry, det er den.

6/10.

O38: Mongol

IMDB


Alltid vanskelig å danne seg en mening om denne type filmer. På en side, er det fantastiske skuespillere (når jeg tittap å IMDB infoen fant jeg ut Djengis var spillt av samme fyr som spillte den blakke roninen i Zatôichi, knapt så jeg tror på det), fantastiske presentasjon og en interresant fortelling. Men så var det det med følelsen av at Frankenstein har klipt filmen... Det hele føles ut som å se en scrap book med noen få utvalgte øyeblikk fra den unge Khanens liv - et øyeblikk rir han et sted, neste øyeblikk har man tryllet seg forbi masse ting som har skjedd. Så med en gang man begynner å få en følelse for progresjonen og rollene i en scene, blir man bare klipt helt ut av sammenheng igjen. Urgh. Og i motsetning til Red Cliff, virker det å være MENT sånn, istedenfor at noen importører bare har klippa bort halve poenget med filmen. Hvordan kan den bli nominert til oscar med sånn klipping?

6/10.

K46. The Phantom of the Opera

imdb.com

For de som mot all formodning ikke vet handlingen i musikalen: Fantomet har i flere år gått som "the angel of music" og har lært Christine å synge. Når hun en dag får mulighet til å være stjernen i operaen, kommer Raoul inn i livet hennes, og det blir en drakamp (om henne) mellom fantomet og Raoul. En klassisk kjærlighetshistorie altså.

Når jeg ser filmer med så mye lyd som denne,  skulle jeg ønske jeg hadde bedre høytalere koblet til TV... Men det hadde vel ikke naboer satt pris på. For meg er dette den ultimate musikal, med kraftig musikk, tydelige karakterer som man "lever seg inn i", og en forholdsvis spennende historie (selv om den for all del er klassisk og typisk). Og hver gang jeg ser den heier jeg på fantomet. Burde kanskje ha lært innen nå? Fyren som spiller Raoul er jo ikke i nærheten av så kjekk som Gerard Butler, og fremstår som en pompøs tulling. Ellers er alt bra, hehe.

IMDb: 7.2

Meg: 9

O37: Red Cliff

IMDB


Sitter igjen med omtrent samme inntrykket som Return of the King. Var forsovet storslagent på kino, hvor det visuelle var fantastisk. Men hjemme, så føles det ut som de har kutta bort halve filmen (den kinesiske versjonen var i to deler, og trailern viser masse scener som ikke er med i den vestlige versjonen), alle rollene er fryktelig overfladiske, og man klarer egentlig ikke bry seg. Så som med den siste LOTR filmen, greit nok overall, men ingen højdare.

7/10.

O36: Natural Born Killers

IMDB


Syk film. Syk syk film. 90% av poenget føles egentlig ut som var en utdriting av film og tv seere... Og dobbeltmoralisme. Og ganske mye annet med vestlig (og spesielt amrikansk) popkultur. Men å se filmen i seg selv var å gå fra et øyeåpnende øyeblikk til et annet... Dette er virkerlig ikke en gladvoldfilm. Sånn ca hele rollelista virker totalt forstyrra, som til tider var underholdende og vel, forstyrrende. Mista litt munn og mæle her, så filmen må ha funka, når alt jeg kan si er WTF?!

8/10.

K45. Juno

imdb.com

Juno, Juno, Juno... Hva skal man si? Filmen handler om Juno som blir gravid og bestemmer seg for å adoptere bort babyen. Om man legger til en god dose humor, og stilig musikk, så burde det være en grei oppsummering. 

Jeg hadde glemt hvorfor jeg ikke ser denne filmen så ofte. Den var jaggu litt trist! Men med alle gullkorna, de spesielle karakterene, sære navna (la oss for eksempel vise til Liberty Bell på 5 år), og den fengende musikken, så kan man jo ikke unngå å komme i godt humør. Jeg liker hvordan de på sett og vis gjør narr av mye, men klarer å gjøre det med et visst alvor. Som sagt var filmen trist, og den nådde et punkt der jeg fikk lettere problemer med å svelge suppa (ikke ment som noen metafor, jeg åt rett-i-koppen-suppe)... Anyways, I like it. God film.

Jeg må bare dele mitt favorittgullkorn fra filmen, sagt til Juno mens hun er i ferd med å føde:

Well, honey, doctors are sadists who like to play God and watch lesser people scream.

Tror jeg skal slutte å gå til legen... 

IMDb: 7.8

Meg: 9

Verdens søteste sang... nesten så jeg får tanker om romantikk og slikt...

O35: LotR - Return of the King (Extended Edition).

Finnes det noen lengre film, egentlig? Rene prosjektet å se denne extended utgaven...
Som de andre LotR filmene, er den største svakheten at jeg ikke klarer helt bry meg om rollene. Noen helter mot noe trash, woop. Det er mye flott å se på her, alt er veldig grandiost, men i denne drar man hollywoodvarianter (selv om den er lagd i NZ) til de grader (spess Legolas som surfer), og mest taler og sånt. Det eneste som egentlig sitter igjen etterpå, er Eowyn og Munti mot Heksekongen (den er simpel, og hun som spiller Eowyn gjør en knalljobb med masse følelsesutbrudd under hele kampen igrunn) og hvordan Blanchett latterligjør alle andre alveroller bare med sin lille opptreden helt på slutten (det lille blikket og smilet). Ellers er det mye kræsj og bang og pretensiøse greier. Som i og for seg er underholdende nok, men det blir også kjedelig til tider.

7/10.

K44. Blackjack

imdb.com

Åh! For en elendig film! Den var litt underholdende i sin elendighet, men det må være det eneste... Det er interessant å se hva man får sett når andre bestemmer film, men nei. Bare la vær å se den.

IMDb: 4.6

Meg: 2

K43. Soul Boy

imdb.com

En dag våkner Abila til en syk far, som sier han har mistet sjelen sin. Abila setter da ut på en reise, hvor han må utføre 7 oppgaver for å få farens sjel tilbake.

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal si om filmen... Det er spennende å se hvordan oppgavene gutten skal utføre bringer ham til en åpenbaring, til en løsning. Hvordan de tar ham med overalt. Tenker jeg får sette en karakter, og la det holde.

IMDb: 7

Meg: 7

K42. Everything is fine / Tout est parfait

emuleday.com

For meg handler denne filmen om det å være igjen, å være etterlatt, når andre dør. Når fire av Josh's venner tar livet av seg, står han igjen. Alene. Vi får se hvordan han prøver å bli en del av nåtiden, når fortiden hele tiden omgir ham.

"Everything is fine" høres ut som en frase man lirer av seg, når man ikke vil at andre skal spørre hvordan det går. Det er en dyster film, hvor man stadig får innblikk i hvor mye Josh egentlig sliter, selv om han prøver å skjule det.

IMDb: 7.1

Meg: 9

K41. Dragon Hunters

imdb.com

Lian-Chu og Gwizdo er dragedrepere som får i oppdrag å drepe "the world gobler" (eller hva det nå var) og redde verden. 

Tror dette er første gang på leeeenge at jeg faktisk har kjedet meg under filmen. Sånn skikkelig kjedet meg. Jeg skrev vel om Sideways at den var kjedelig, men selv den opprettholdt min oppmerksomhet bedre enn denne. Det er dårlig med fengende musikk, dårlig med humor. Landskapet er fantasifullt og unikt, så det får den litt pluss for. Selv karakterene er rimelig kjedelige... snakkende, snodige, vesener har vi sett før, stor/myk kjempe har vi sett før, og irriterende jenter.. ja, og puslingen som følger etter kjempen. Mulig det er fordi jeg har sett den før... Når jeg har sett filmer før, og ikke husker hvordan de er, så burde jeg kanskje ta et hint om at de ikke er verdt å se igjen?

IMDb: 6.8

Meg: 4

K40. Bend It Like Beckham

imdb.com

Indiske Jess sliter med å følge sin drøm som fotballproff, og samtidig respektere familien og de indiske tradisjoner. 

Jeg er fan av Parminder Nagra, fra ER/Akutten, men Keira Knightley er ikke veldig imponerende. Filmen er til tider morsom, og man føler med Jess. Hvem kan vel ikke leve seg inn i irriterende (men for all del kjærlige, elskverdige osv) foreldre? Keira kunne jeg klart meg uten... Jeg tror jeg ville likt filmen betydelig bedre, hvis hun hadde vært litt mindre irriterende. Ellers er jeg også fascinert av Jonathan Rhys Meyers - kan noen se surere ut enn han? Heldigvis for han at han har en bra stemme.. Ikke veldig imponert altså, og syns faktisk av den ble lang, selv om den kun varer i 1 time og ca 45 min... Men Parminder gjorde en god rolle. 

IMDb: 6.9

Meg: 6

K39. Trapped

imdb.com

Med fire kidnappinger overstått uten problemer, tar Hickey, Cheryl og Marvin for seg de tre medlemmene av familien Jennings. Det tar ikke lang tid før det blir klart at denne familien ikke er som de andre, at disse gjør motstand. 

Så mye nytt var det vel ikke med denne filmen, men jeg liker skuespillet til Charlize Theron og Dakota Fanning, samt Stuart Townsends stemme. Det var grei underholdning, og selv om jeg følte jeg hadde sett lignende filmer selv, så opprettholdt den et visst nivå av spenning. 

IMDb: 6

Meg: 6

K38. The Librarian: Quest for the Spear

imdb.com

I denne flotte blandingen av Indiana Jones og MacGyver møter vi Noah Wyle som "The Librarian". Han har utallige bachelor-, master- og doktorgrader, men har vært lite ute i verden. Når han blir ansatt som Bibliotekaren, med stor B ja, endrer dette seg dramatisk. Han befinner seg plutselig i et farlig oppdrag hvor han må lære verdens første språk, og løse gåtene som avslører hvor delene av "The Spear of Destiny" befinner seg. 

Denne typen filmer, som Indiana Jones, National Treasure og forsåvidt DaVinci-koden, er fryktelig underholdende. Synes jeg. De har fart og spenning, og et snev av (riktignok forvrengt) historie. Lettere underholdning skal man lete lenge etter, og filmene om The Librarian er i tillegg morsomme. Bare tanken på en eventyrlysten bibliotekar liksom! (Jeg beklager bibliotekarer, dere er kjekke folk, men ikke typen man forventer skal hoppe fra et fly uten fallskjerm). Og det beste: Det finnes to til! Tre filmer om en bibliotekar!

IMDb: 5.9

Meg: 9

K37. Sideways

imdb.com

Boooooring. Neida. Joda. Altså... Det var lite humor, og lite dyptfølende dramatikk - hva er det da igjen? Fin natur, og ok skuespill. En ok film, som ikke provoserte eller noe som helst. En film som glemmes lett. Noe jeg nok også har gjort... Jeg fikk høre en gang at jeg har sett den før, og har latt vær å se DVD'en av den grunn, før nå. Om personen hadde rett i at jeg har sett den før, så må jeg si at jeg husket minimalt av det. 

IMDb: 7.8 (jeg forstår det ikke....)

Meg: 4

K36. Definitely, Maybe

imdb.com

Will Hayes finner seg midt i en skilsmisse, da hans 11 år gamle datter ber om historien om hvordan han møtte hennes mor. Will Hayes har elsket tre kvinner, og vi får her historien om hvordan han møtte de, og hvorfor det tok slutt. Med alle tre. 

Romantisk komedie er en vanskelig sjanger, synes jeg. Det er så mye dårlig... og så mye som bare er oppgulp av det samme om og om igjen. De kan være underholdende, og jeg ser de gjerne flere ganger, men det er få som er skikkelig bra. Definitely, Maybe er en av de få. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje det er skuespillerne? Eller historien?  Han skjuler gjennom historien morens identitet, og klarer igrunnen å skjule det for seerne (kanskje ikke når man har sett den et par ganger riktignok, hehe). Trikset er å ikke bli for glad i moren, for vi vet jo at historien ender i en skilsmisse, og skilsmisse + happy ending = sant, stemmer ikke i en romantisk komedie. Jeg liker at historien ikke er så åpenlys. Ut fra skuespillerne kan man kanskje gjette seg til slutten, men det går så mye frem og tilbake...

IMDb: 7.3

Meg: 9 (noe som basically er en 10 med tanke på at det er en romantisk komedie)

K35. Crouching Tiger, Hidden Dragon

imdb.com

"Snikende Tiger, Skjult Drage" husker jeg som den første filmen som kom av sitt slag. Det vil si en film med usannsynlig sverdkamp i trærne, flyving over takene og løping på vannet. Meningene var delte, men selv om jeg nok ikke sa det så høyt så likte jeg filmen. Ut over det så fant jeg ut da jeg så den igjen nå, at jeg ikke husket stort av filmen. 

Jeg har litt lyst til å si at filmen handler om en bortskjemt drittunge, som har alt, men krever mer. En skikkelig usympatisk jente igrunnen. Jeg håper det ikke er det de forsøker å formidle. For å se den fra et jentete perspektiv så er det også en historie om kjærlighet, som gjøres umulig. Tanker om ære og normer står i veien. Jeg antar den også kan ses som en historie om et sverd som er stjålet, og tyven som tok det. Uansett hva man anser historien som, så er det en fin film. Ikke like kunstnerisk og fancy som Hero, etter mitt syn, men fremdeles en pen film.

Denne har forøvrig Oguleth sett også, og han liker den enda bedre enn meg. Her er hans anmeldelse av denne (med trailer).

IMDb: 8

Meg: 9

O34: LotR - Two Towers

IMDB


Sett litt for mange ganger, så magien starter å forsvinne... Men fortsatt den beste fantasyfilmen som finnes der ute. Mest på grunn av den typiske bok 2 i triologi greia; det er veldig mye rollebygging og skape helvete for de involverte, men ikke noe overdådig heroisk pjatt uten innhold. Gollums ablegøyer er høydepunktet for meg (matdiskusjonen han har med Sam blir aldri gammel), og det er den eneste karakteren som ligger i gråsonen mellom snill og slem, så han bærer filmen (og boka, for den saks skyld). Det er veldig mye snacks gjennom hele filmen (mest i detaljer igjen, som enten som slokker seg selv), som gjør det morsomt, selv om jeg ikke helt klarer å bry meg om karakterene eller handlinga.

9/10.

K34. Donnie Darko

imdb.com

Donnie Darko er en film man må se. Jeg vil ikke gjøre noe forsøk på å gjengi handlingen eller noe sånt, og bare oppfordre til å se den. Helst flere ganger, for det er ikke sannsynlig at du får med deg alt første gang. Jeg prøvde å finne en trailer som viste nok, uten å røpe for mye, men det var dårlig gitt... Den originale traileren får filmen til å se litt skummel ut, og det er den jo ikke. Sammen med flinke skuespillere, og stilig filming er dette en topp film, vertfall for meg.

IMDb: 8.3

Meg: 10

O33: Fist of Fury

IMDB


Siste Bruce Lee filmen i samlinga, og den eneste av dem som ikke var et makkverk. Lee og flere av de andre skuespillerne viser faktis tendenser til å faktisk spille litt her, istedenfor å være en trope som løper rundt og skriker, og med innlevelse atpåtil. Det blir litt mer "tension" før actionscenene, med trash talk og kulturell konflikt (som blir bra håndtert), og når slåsseseksjonene holder ting enkelt, er det faktisk helt ok å se. En gang.

5/10.

O32: Underworld: Rise of the Lycans

Første gang jeg så denne, hadde jeg bygd opp massive forventninger etter de to første. Og da den ikke kom på kino og ble sluppet rett på dvd, og det tok evigheter før den kom, ble det ikke noe bedre... Og da jeg endelig fikk sett den, var den en enorm skuffelse. Så gleda meg ikke til å se den igjen..

Men uten forventninger var den igrunn ikke altfor ille. Historien er jo ok og et par av skuespillerne (Victor og Lucian hovedsaklig) gjør en grei innsats, men filmen kollapser litt på de dårlige scenene. Alt er EKSTREMT mørkt, istedenfor at man får et skille mellom det kalde og det vanlige (som i de to andre filmene), actionsekvensene er irriterende filmet (og man har et lass Hollywood special moves, ala Troy) og bortsett fra nevnte Victor og Lucian (som allerede på forhånd man visste hvordan kom til å være) gjorde ingen av de andre rollene noe ut av seg i det hele tatt. Så det blir en opplevelse hvor man egentlig kunne slumra mens man så filmen, og egentlig fått med seg alt selv uten å se på den.

4/10.

K33. Casper

imdb.com

Som vi alle vet, er Casper "the friendly ghost", og han spiller rollen sin godt i denne filmen også gitt. Bill Pullman spiller her spøkelsespsykolog, som er leid inn for å fjerne Casper og hans tre onkler. De tre onklene er ikke noen snille spøkelser, og det er ingen enkel oppgave de har foran seg. Hovedhistorien er jo naturligvis om Casper og Ricci, som begge søker en venn og finner det i hverandre. 

Hvis jeg husker rett ble vel de fleste jenter som så denne filmen for 15 år siden, hodestups forelsket i Devon Sawa. Personlig synes jeg Casper er søtere, men så er jeg jo ikke 10 år lenger heller. Det er en helt ok film å se når man ikke føler for å tenke, og synes det er helt greit å gå litt inn i barndommen igjen.

IMDb: 5.7

Meg: 6

K32. DragonHeart

imdb.com

Dragen Draco gir en del av sitt hjerte til en døende prins, bare for å se prinsen vokse opp til å bli en ond konge. Prinsens læremester, ridderen Bowen, ser det samme og forbanner dragen. Han setter ut for å drepe dragen, men når han møter den siste dragen som er igjen, går de inn i et samarbeid - dragon for å overleve, Bowen for å tjene penger. På veien møter de også en munk, som er på jakt etter Avalon, kong Arthurs hvilested, og Kara, som vil hevne farens død. Sammen søker de å finne en måte å stanse kongen.

Fiiiine filmen. En lett og underholdende film, med innslag av humor og følelser. Det er en betydelig mye bedre film enn Eragon som kom 10 år senere. Og en så kjekk og koselig drage! Historien er rimelig typisk, og det er mulig jeg baserer min karakter på sentimentalitet, men hva er vel galt med det? Hihi.

IMDb: 6.2

Meg: 7

K31. Once

imdb.com

"Hvor ofte finner du den rette?" står det på dvd-coveret. Jeg antar at filmtittelen skal indikere svaret, men det er nå ikke så lett alltid. Once er en historie om to ensomme mennesker som møtes, og knytter bånd over musikk. De har begge sine ekser som de prøver å komme over, og bånd til fortiden som gjør at de snubler fremover i et forsøk på å utvikle et forhold, samtidig som de utvikler musikk sammen.

Jeg elsker denne filmen. Det er helt fantastisk fin musikk (spotify-link), og jeg synes det er så bra at det kan være et så stort fokus på musikk, uten at det blir en typisk musikal hvor historien blir fortalt gjennom sangene. Selvsagt har sangene betydning for utvikling av karakterene, men de er tydelige og kraftige nok i seg selv, og musikken får være musikk. Filmen har forøvrig vunnet Oscar for den ene sangen, så det er ikke bare jeg som synes musikken er perfekt(ish). Det eneste dumme med historien er at slutten er helt feil. Den er egentlig-egentlig sånn den burde være, men samtidig helt feil. 

IMDb: 8

Meg: 9 
(på kanten av 10, men jeg skulle hatt en annen slutt....)

O31: Underworld Evolution

IMDB


En enda bedre vampyrfilm enn sin forgjenger... Samme kjerne i filmen; Beckinsale gjør seg fortsatt som kald vampyr (og takler at det ytret sprekker opp grunnet masse løgner veldig bra) og Speedman som den litt haltende helten som ikke takler helt beistet han har blitt. Når man i tillegg Curran som nailer maktsyk vampyr (han dominerer alle scenene han dukker opp i, mer på grunn av hvordan han ter seg enn at det blir slengt CGI effekter etter ham) og en del andre britiske skuespillere, som stort sett bare bygger opp atmosfæren fra den første til nye høyder. Actionsekvense er ok, men filmen er på sitt beste da den bygger opp til action, det blir litt for mye posing og matrix-slowmotion for at det skal bli en innertier.

9/10.

K30. Jumanji

imdb.com

Når man triller terningene i Jumanji, dukker elefanter og edderkopper opp, apekatter raserer kjøkkenet og løver tar bolig på soverommet. Med andre ord: Mye rart skjer. Alan finner en dag spillet, men blir dratt inn en annen verden. 26 år etter blir han satt fri når Judy og Peter begynner å spille. Det eneste som kan effektene av spillet (de ville dyrene osv) til å forsvinne, er å fullføre spillet. 

Dette er nok en av filmene jeg så da jeg var et barn, og syntes den var utrolig fascinerende. Uten at jeg har sett Natt på museet kan jeg se for meg at det er ca samme type film. Jeg synes fremdeles det er en artig film, og noe av det fine med denne filmen er at Kirsten Dunst ikke har utviklet sin irriterende stemme enda (den er faktisk så lite irriterende, at jeg ikke engang husket at hun spilte i den). Spesialeffektene er faktisk ikke dumme (til å være på midten av 90-tallet), og skuespillet helt ok. Det er en stor mulighet for at jeg er delvis blendet av sentimentalitet, men den er fremdeles artig (som sagt).

IMDb: 6.4

Meg: 7

K29. Smart People

imdb.com

Filmen handler om en heller keitete familie, som kanskje har IQ, men mangler EQ. Faren er en professor som har null interesse av å egentlig høre på elevene sine, eller bli kjent med dem, og er mest opptatt av å høre sin egen stemme. På denne måten skyver han vel unna resten av familien også. Den adopterte broren bringer litt liv i leiren, og hun der fra den serien, forelsker seg selvsagt i den keitete faren. 

Første gang jeg så filmen likte jeg den visst... men den er igrunnen kjedelig. Og det handler mer om en ødelagt familie, enn om smarte folk. Tror jeg levde meg inn et lite sekund, så helt elendig er det jo ikke. 

Jeg liker Ellen Page som skuespiller, og har litt lyst til å like filmen bedre, men den er ikke morsom nok. 

IMDb: 6.3

Meg: 5/4 

Jeg klarer ikke å bestemme meg.. den er jo ikke dårlig, og første gang jeg så den gav jeg visst 7, men nå var den kjedelig og flat.

O30: Death Proof

Death Proof


Tidenes mest poengløse film? Får Planet Terror til å virke dyp og avansert. Men Tarantino teiper sammen noe ut av selv noe så poengløst. Mest av alt er det alle bullshitsamtalene, eksempelvis hele grøfthistorien jentegjeng #2 forteller. Og biljakten på slutten (og ikke minst slutten i seg selv) er rett og slett fantastisk rabiat. Begge jentegjengene funker, og selv om det bare blir fjas, er det litt morro. Og Kurt Russel er rett og slett fantastisk, fra å være jegern til å bli jaget, tror det ikke er mulig å spille en klyse bedre. Men noe annet enn ekstremt billig underholdning er det ikke.

7/10.

K28. Kung Fu Panda

imdb.com

Pandaen Po blir ved snodige omstendigheter valg til "The Dragon Warrior", den som skal overvinne Tai Lung og bringe fred til dalen. Han kan i utgangspunktet ikke det minste Kung Fu, og når Tai Lung kommer seg løs fra fengselet sitt, må han lære seg å bli en mester på rekordtid. 

"Everybody was Kung Fu fighting" *nynne* Jeg følte det var en film som mangla oppi all Kung Fu'en som har blitt sett så langt. Hihi. Det er en film full av høytflyvende og lavtliggende kjemping, og den er underholdende. Man får kanskje ikke samme følelse av spenning i en animasjonsfilm som i en spillefilm, men de lykkes godt med personifiseringen av dyrene. Filmen har selvsagt også en dyptfølende (hvis det er et ord?) og motiverende mening, som slike filmer så ofte har (type "stol på deg selv", "du er bra nok som du er" osv), og jeg koste meg selv om jeg er voksen. Den kan riktignok ikke måle seg med eksempelvis Finding Nemo, men hvem kan vel det?

IMDb: 7.7

Meg (etter å ha sett den for tredje gang): 7

O29: Planet Terror

IMDB


Like dyp som alle andre filmer som handler om zombier/mutanter - og når man har gått for gammel b-film look på alt, blir det samme ulla. Lettkledde damer, harry action og gørr - men alikevel blir det kjedelig. Det er masse oneliners i denne filmen, men de er ikke nevneverdig morsomme. Hele filmen er glembar, rett og slett. Det er grei underholdning for en kveld (spess med drikke innabords), men det holder. Sånne filmer man ender opp med å impulshandle, og som egentlig bare tar opp plass...


6/10.

O28: Underworld

IMDB


Kanskje den eneste filmen jeg har sett (bortsett fra Bram Stoker's Dracula) hvor jeg synes vampyrer (og varulver) faktisk funker. Ja, det er noen pretensiøse vampyrer (men de havner mest i bakgrunnen) og noen varulver som går ned på bissevovnivå, men det er det. Rollene er passe falske, konspirasjoner og heseblesende action. Legg på et ganske mørkt og kaldt fargevalg på hvordan man ser det meste (spesielt når vampyrene er med), så får filmen den rette atmosfæren. Men det mest imponerende med filmen var hvordan Beckinsale og Myles gled inn i rollene sine, da jeg forbinder de med helt andre typer filmer, eller serier. Dog, historien er ikke nevneverdig ny eller groundbreaking, og den føles dratt ut etter et par timer. Og selv om rollene ikke er helt overfladiske, er de fortsatt ganske kjente typer, så det er ikke noe nytt å oppdage gjennom filmen eller ved å se den flere ganger egentlig.

8/10.

K27. The Chameleon (2010)

imdb.com

I 1996 forsvant en gutt ved navn Nicholas Mark Randal. Fire år etter dukker det opp en gutt i Frankrike som sier han er Nicholas, og at han ble kidnappet, torturert og misbrukt. Han blir gjenforent med familien, som stortsett godtar han som Nicholas, til tross for hukommelsestap og sporadisk utagering... Det hele begynner å slå sprekker når en FBI-agent kommer og etterforsker saken. Til å begynne med kan det virke som hun er interessert i å løse kidnappingen, men det blir snart tydelig at hun ikke tror at denne gutten er Nicholas.

Filmen er basert på en sann historie, og saken er fremdeles ikke fullstendig løst. Til å være sant, så er det en rimelig sær historie. Filmen var bra bygget opp, etter min mening, og skuespillerne gjør en god jobb. Det tok tid før jeg selv forstod om gutten virkelig var Nicholas eller ikke, og det er jo ikke en dårlig prestasjon av en film. 

IMDb: 5.5 (basert på 135 stemmer, så det er visst ikke så mange som har sett den enda)

Meg: 8

K26. Elizabethtown

imdb.com

Drew (spilt av Legolas) har laget en sko, som dessverre ikke gikk etter planen. Selskapet taper ca en milliard på skoen, og Drew mister jobben, og må ta på seg skylden. Han har ca ei uke på seg, før dette blir kjent for verden. Samme dagen dør hans far, og han reiser derfor til Elizabethtown. På flyet ned møter han Claire (spilt av dama med den irriterende stemmen som høres ut som den er lagt på i etterkant i ALLE filmer hun spiller i), som blir en viktig del i den påfølgende uken.

Jeg har hatt denne filmen liggende i noen år nå, og var overbevist om at jeg ikke hadde sett den. Jeg er nemlig ikke noe særlig glad i verken Orlando Bloom eller Kirsten Dunst, så har ikke noe ønske om å oppsøke de... Men jeg må ha sett den før. Flere ganger fikk jeg følelsen av at jeg også hadde sett filmen i en annen versjon - den føles til tider som et forsøk på en gladere, lysere og mer oppløftende versjon av Garden State. I likhet med fyren i Garden State skal Bloom spille en som ikke helt klarer å være trist over å ha mistet sin far, en som er relativt følelsesløs (uten bruk av litium riktignok). Han skal kun komme seg gjennom disse greiene med begravelsen og familien - for så å dra hjem og ta livet sitt. Hadde ikke dette blitt uttalt muntlig i filmen, ville jeg ikke forstått at det var planen.

Det som ødelegger min negativitet mot filmen her, er at jeg likte konseptet bak slutten, og det er jo slutten som sitter igjen. 

IMDb: 6.4

Meg: 6

Slutten kunne muligens vært en 7'er, mens midten er en 5'er - 6'ern er derfor et kompromiss.

O27: LotR - Fellowship of the Ring

IMDB


Først bias: jeg synes Ringenes Herre boka ikke var noe tess. Så filmene hadde sitt å stri med, med det utangspunktet...

Rollene er ekstremt kjedelige. Godhet mot ondskap, hvor den eneste grå personen i hele filmen er Boromir, pga ringen. Og historien i seg selv er jo ikke akkuratt veldig komplisert eller noe. Utrolig nok klarer skuespillerne å få ganske mye ut av rollene, og det er mye eyecandy med tanke på kulisser og ymse scener. Og det er ikke sånn at markedet drukner i fantasy filmer som faktisk blir håndtert på en god måte...

8/10.

K25. The Secret Garden (1993)

imdb.com

Mary mister sine foreldre i et jordskjelv i India, og blir sendt til England for å bo hos sin onkel. Onkelen mistet sin kone for 10 år siden, og han kunne så godt som ha død sammen med henne, og det samme gjelder hele huset (slottet). Det eneste som er ordentlig i live i huset, er Martha, en av tjenerne, og hennes lillebror, Dickon. En dag kommer Mary over en hage som er låst og "stuet bort" (i den grad man kan stue bort en hage). Hun finner også onkelens sønn, Colin, som aldri har forlatt sengen sin, aldri lært å gå, og som, etter hennes oppfatning, er fryktelig bortskjemt. Dette utvikler seg til et spesielt forhold, som blomstrer ettersom hagen blomstrer... Men alt Colin ønsker, er sin fars kjærlighet... 

The Secret Garden er vel en klassisk familiefilm, søt og forsåvidt uskyldig, som utvikler seg fra mørke til lys. Kjente jeg fikk litt lyst til å dra ut på landsbygda i England, og skaffe meg et hus (evt slott) med massevis av hager... Det ville muligens bli litt ensomt riktignok.

IMDb: 7.2

Meg: 6. 

Karakteren blir gitt under tvil: Det er en veldig fin film som nok fortjener bedre, men jeg var feil målgruppe akkurat denne gangen. Kanskje jeg får prøve igjen om noen år?